Tekst og foto Kyrre Hagen

Vi må vel snart på tur spurte Viggo meg i påske. Ja jeg tror kanskje vi skal dra hælja etter påske sa jeg. Hva med å ligge i hengekøye? Jeg var akkurat blitt eier av ei fancy hengekøye og var sugen på å prøve. Viggo hadde investert i ny sykkel og var kjøresugen som få.

Tom Flateby (heretter kalt Flateby’n), som også er medlem av samme fasjonable klubb «Gruskollegiet», ville også gjerne være med. Han hadde imidlertid jobbe-hælj. Hans snille sjef hadde i et svakt øyeblikk gitt etter for bønnen hans, og dermed var vi tre på tur. Resten av kompisene hadde diverse unnskyldninger. En av dem satt muse stille uten å gi fra seg en lyd. Han hadde sikkert sett værmeldinga på YR, og hadde lite lyst til å utsette seg for den kommende kalde opplevelsen. Resten av gutta hadde angivelig sykler som ikke virka. Derfor: -Det er viktig å ha mange nok motorsykler.

Nye sykler

Vi tre som til slutt var klare for tur hadde alle på en måte nye sykler. Flateby’n hadde desperat leita etter en gammal KTM 950/990, som han syns var verdens grommeste sykkel. Flere av oss var blitt dynga ned av Finn-annonser gjennom hele vinteren, som han mente vi skulle mene noe om. Til hans store frustrasjon syns ingen av oss at denne sykkelforelskelsen var noe å satse på. Til slutt tok han helt av å kjøpte en 2020 Triumph Tiger Rally Pro. Da Viggo’en oppdaga dette tok det ikke lange tida før han realiserte en flere år gammal drøm, og bytta ut Varadero’en med Honda Africa Twin 1100. Sykkelen var nesten ny og med automat. Viggo’n har gjort seg følgende erfaringer: Honda har alltid funka, derfor holder jeg meg til det. Det andre er dekkvalg, der han for flere år siden landa på at Continental TKC 70 er verdens beste dekk. Da er det derfor ingen grunn til å prøve noe som bare kan være dårligere. Undertegnede skulle slå to fluer i ett smekk, og teste en splitter ny KTM 890 Adventure R denne helga, så også han stilte med ny redskap.

Avreise

Både Flateby’n og Viggo’n hadde brukt påsken til å kjøre opp dekka på syklene sine, så skifte av dekk måtte gjøres. Da dette var unnagjort ville ikke Triumph’en starte. Alternativet var å kjøre KTM 640 Adventure med langpigg. Flateby’n ble så lei seg at undertegnede tilbød han å låne sykkelen sin, som allikevel bare skulle stå på CBP, den hælja. Mens vi andre dro tidlig skulle Flateby’n hente sykkelen i Skien utpå kvelden.

Det campes

Vi hadde sett oss ut en fin camp oppe i Telemark, som vi dessverre ikke kan røpe koordinatene på, da vi er redde for at plassen skal oversvømmes med folk. Vi kjørte gjennom skogen, og la oss til ved et ganske stort vann som det vist nok bor en sjøorm i. Heldigvis var vannet islagt, så vi følte oss ganske trygge for styggedommen. Det blåste ganske mye, men til slutt fikk vi liv i et bål. Så var det klart for rigging av leir. Viggo’n hadde spent opp tarpen sin for å skaffe ly for oss og bålet. Han bestemte seg derfor for å ligge på bakken under tarpen. Han hadde visst nok fått tak i ei hengekøye som det ikke var plass til hele han oppi uansett. Vi er ganske voksne karer alle mann. Alle ganske lange, og noen litt tjukkere en andre. Selv hadde jeg anskaffet meg ei ganske fancy hengekøye av typen Amok Draumur 5.0 Ultra Ligth. Jeg tok derfor ikke sjansen på å sette opp denne etter mørkets frembrudd. Køya kom opp, men Viggo’n mente den var satt veldig ugunstig opp i forhold til vinden. Det fikk våge seg, for nå var alle barduner på plass, og køya fungerte ypperlig.

Ankomst på Tenere

Vi hører når Flateby’n kommer brummene på Tenere’en. Lyden fra helanlegget er grovt og umiskjennelig, Han kjører 100% riktig etter veiforklaringa, stopper å kjører av gårde igjen. Til slutt får vi tak i n, og losa’n på plass. Flateby er super happy med lånesykkelen, og mente oppgraderingene jeg gjorde hos Klev Tuning i høst var vel verd pengene. Han er i ekstase. Viggo’n mener uansett at Honda er best, og at automat er uslåelig.  

Mesterkokken

Vi har bunkra mat i Bø, og utpå kvelden tilbereder Viggo’n den deiligste bålmaten du kan tenke deg. Vi nyter en øl og en liten skarp en mens maten godgjør seg.

Oppskrift på Viggos bålmat:

• Laks
• Tørka eggenudler
• Bama wokmiks
• Teriakisaus.
• En skvett Aass baier
• Fersk lime

Det hele pakkes i folie, og settes på en god haug av glør.

Huset til himmels

Det er tid for å krype til sengs. Det er meldt vind og kuldegrader, så det er bare å ruste seg. Når du først har kommet på plass i Amoken, er livet herlig. Dette er nesten som å ligge i senga hjemme. Jeg har ikke helt inne teken med hvordan komme seg opp i køya enda, så jeg bruker en del tid på dette. Samme plunderet hver gang jeg må opp å lense. Man mellom disse strabasene ligger jeg nydelig. Soveposene (jeg har to) har sørget for at jeg er god og varm.

Når jeg forteller at jeg har sovet mere behagelig enn jeg noen gang har sovet i en hengekøye, sier Flateby’n; – det var bare den kommentaren som mangla. Natta til Flateby’n har vært litt annerledes. Han har satt tarpen andre veien (vist nok den riktige), og har vært oppe å redda taket tre ganger i løpet av natta. Soveposen har på ingen måte holdt han varm. Minusgrader og vind i bare superundertøy blir du heller ikke spesielt varm av, så når utstyret var redda var kroppstemperaturen ytterligere lavere. Tarpen min som angivelig sto feil vei har stått støtt som fjell. Viggo’n som har sovet på bakken våkner sist av oss alle. Han har vist nok sovet som et barn, i en sovepose som er ekstra lang, ekstra brei og ekstra tykk, og på et liggeunderlag som er ekstra bredt, ekstra mykt og ekstra langt.

På vinterføre

Å tenne bål i denne vinden er bare å glemme. Det blir frokost ala Kavli, og kaffe. Været er meldt kaldere, så vi takker ja til et tilbud om innkvartering på hytte i Vrådal Panorama. På vei opp hit treffer vi på vinterføre i de verste kneikene. Det blir en spennende kjøretur før vi er på toppen. Resten av dagen bruker vi til fotoshoots av den nye 890’en, før vi tar en rundtur om Dalen, Høydalsmo og Kviteseid. På noen strekker er veien hvit og isete. Siste timen er temperaturen ca. null, og når vi ankommer hytta igjen er den minus to. denne turen blir minst like spennende som turen på formiddagen. Det er polert i bakkene.

Viggo’n er i sitt ess denne kvelden også, og drar fram medbrakt steikepanne. Vi får servert de deiligste Burrito’s du kan tenke deg.

Litt tufs og manflu

Kjøreturen dagen i forveien ble i kaldeste laget. For Flateby’n har det resultert i feber, og skikkelig «man-flu». Han må bare gå å legge seg igjen. Noen timer etter stabler vi han på sykkelen igjen, og sender han utfor brattbakkene på vinterføre igjen. Fra Drangedal til Skien får vi faktisk snøvær, og da Flateby’n får i gang varmeapparatet på Volvo’n i Skien, er han faktisk bitte litt grann lykkelig.

Takk for første turen, vi i Gruskollegiet gleder oss alt til neste.