Team HH kontakter hverandre via telefon:

Huseby -” Du, det står i programmet for Touringteffet på Beitostølen at Team HH skal avholde gruskurs! Har du hørt noe om det? 

Hagen: -” Eeehh… Jaha? Vel, jeg har vel nevnt at det kunne vi sikkert…” 

Huseby: -” Ja men da har vi vel ikke noe valg da! Da blir det hundre mil på veien til helga!”

Frydefull oppstart: 

Og det ble det også. Fredagen opprant med et vær og en værmelding man kun får om man kjenner værgudene personlig – de fire plussgradene på morran ble raskt til over tjue og sola niskinte alt den orket da teamet først møttes i Drammen, og så la i vei over Gamle Ringeriksvei og opp langsetter Randsfjorden til Dokka, og deretter via Fagernes opp til Raddison Blu Mountain Resort på Beitostølen. 

Huseby hadde tatt med seg sin gode venninne Brynje-Birgitte for å “ i det minste få en elev på det derre gruskurset”, som han sa”. Huseby er nemlig en optimist med erfaring…

Mediarot:

MC-Avisa  sin dekning av touringtreffet kom i stand på følgende vis: Hagen spør Huseby om hvem som skal skrive om touringtreffet. Huseby svarer at det er vel Jarl Hole, han er nemlig sett med et obscønt digert kamera. Teamet finner så Hole og sjekker saken. 

Han benekter at han har noe med dette å gjøre, han er her for å promotere ei bok  han har skrevet, han. 

Da kommer selveste eieren av MC-Avisa ruslende, han går under navnet Ompe og på kav rogalandsk proklamerer han: -” Nei-nei-nei, den jobben ska Team HH ta seg av!” 

Så da hadde teamet to oppgaver denne helga.  Noe vi verken var klar for, eller forberedt på. 

Men må man så må man, er Team HH sitt motto. Et motto som særlig brukes når vi ved enkelte anledninger opplever å måtte snu på skogsveiene på grunn av felte trær, sinte grunneiere, for godt plasserte bommer, eller litt for høye og lange snøskavler om våren. 

Programmet: Et forsinka femtiårsjubileum: 

Det skulle vise seg at programmet for dette treffet  var temmelig rikholdig. Ikke vet vi hvordan arrangøren, Speed MC senter i Sandefjord får dette til, men  erkjennelsen av at de endelig fikk en sjanse til å feire sitt femtiårsjubileum som motorsykkelbutikk, har tydeligvis ansporet til at alt og alle i firmaet, de er mange nok til å fylle to fotballag, har jobbet i svært lang tid med forberedelsene. 

Her var det noe for alle! Fredagen ble innledet med velkomst samt gjennomgang av helgens program. Her holdt Norges raskeste jente; Caroline Olsen et innlegg, og i tillegg ble boka om Kulelynets bravader presantert av forfatteren selv; Jarl Hole. For de som ikke har fått med seg tidligere historier om Kulelynet og gjengen, kan denne boka anbefales på det varmeste. Her er bøtter av guttestreker fra sekstitallet gjengitt av forfatteren. 

Humoren og situasjonene kjenner nok mange av oss igjen fra ungdomstiden. Både velkomst og middag bespisning var delt i to kohorter. 

Lørdagens program var mer variert enn noensinne. Her var muligheter for guidede asfalt turer, grusturer og fotturer, i tillegg til Team HH sitt “grus-somme” kurs. Som om ikke dette var nok hadde arrangøren lagt opp til et rebusløp, der ca 40 personer deltok.  (Det skulle senere vise seg at nesten alle deltakerne her fikk premier. I hvert fall virket det slik senere da premiene ble delt ut senere på kvelden). Ved hotellet var det dessuten muligheter for prøvekjøring av de fleste 2021 modeller fra både Yamaha og BMW. 

Disse var i flittig bruk hele dagen, og heldigvis hadde Bredal ordnet det slik at lensmannen var opptatt med noe annet. 

Til og med en mannekengoppvisning  av kjøreutstyr ble gjennomført på slutten av dagen. 

Her stilte Speeds medarbeidere og venner opp, og presenterte en mengde kjøreklær, mens Maria Heimvik Sæle  fra Speed i detalj kunne beskrive det som var verd å vite om både hjelmer, klær, støvler og hansker. 

Vi må bare berømme Speed for det varierte tilbuder denne lørdagen. 

Gruskurset: 

Siden Gruskurset var Team HH’ ansvar var gleden stor da vi faktisk fikk flere påmeldte enn Brynje-Birgitte. Hele 23 deltakere måtte fordeles på to lag, og Huseby tok seg av de ferskeste og Hagen av dem som hadde litt erfaring. 

Etter noen øvelser som handlet om blikk, balanse og brems la vi i vei. Husebys lag hadde en troppsfører som ikke hadde en anelse om hvor han skulle, noe han var ærlig på overfor gruppa, uten at det så ut til å skremme dem noe større. Etter 3,5 time gikk det hele bra med et lite unntak som Google Map fikset opp i. 

Mens Huseby hadde lagt beslag på alle damene, og dem som følte seg mest urutinert på grus, besto Hagens lag av førere med litt mer erfaring. 

Fokus på denne gruppa var allikevel de samme momentene som i Huseby’s gruppe; blikk, balanse og brems. 

Gruskjøring er ferskvare, og selv de mest rutinerte trengte en oppfriskning. Når noen nonchalant bremset enkelt i grusen, fikk de klar beskjed om å skjerpe seg. 

Det var en skikkelig nødbrems som skulle øves inn. Dermed var det bare å skjerpe seg.  

Da Hagen mente gruppa var klar for tur, satte de av sted mot gruseventyret. 

For å få testet ny kunnskap tok gruppa avslutningsvis turen opp slalåmbakken på Beitostølen. 

Bredal hadde sagt at dette visstnok var greit, selv om vi fikk en del blikk på veien. 

Tilbakemeldingene fra deltakerne var såpass positive at Team HH ble litt mistenksomme. Hadde vi virkelig gjort noe riktig denne gangen? Eller følte deltakerne at de måtte skryte for å trøste teamet? 

Dette spørsmålet vil nok for all evighet stå ubesvart…

Prøvekjøringer

Selv om Hagen fikk tatt noen nye modeller ut på tur, var det to prøvekjøringer som toppet det hele. Den første var en tur på Benn Inge Veldes fantastiske BMW sidevognssykkel, med over 200 000 km i loggen.  

Turen hadde Hagen blitt lovet i fjor, men da Hagen sto opp var Velde halvveis tilbake til  Veivågen. 

Den andre var på en av Hagens gamle Tenere 1200’er, en sykkel han har forlengst solgt, men ikke helt har klart å glemme. 

Det er ikke bare nye sykler som er stas å prøve. Hagen smilte fra øre til øre, og var lykkelig resten av kvelden. 

Jubileumsmiddagen lørdag: 

Etter at dagens  ulike programtilbud var gjennomført , ble det servert en omfangsrik treretters meny, som skulle vise seg å serveres sammen med konferansier Tommy Steine sitt innholdsrike show, noe som gjorde at måltidet tok så lang tid av Team HH var akkurat like sultne da vi hadde spist, som vi var da serveringen begynte. Men det gjorde ikke så mye for showet var bra, det. 

Huseby ble mest rørt over skjebnen til Caroline Olsen som fortalte om sin karriere, som vi i dag vet har endt med å havne på hylla på grunn av hun ikke er helt restituert fra sine mange skader.  Hvis Huseby i det hele tatt har noen helter i livet, så er lille store Caroline en av dem. Hennes gjennomføringsevner på å nå sine mål i livet mangler sidestykke. 

Ellers ble selvsagt årets Norgesmester Ole Bjørn Plassen, Carolines samboer, presentert på scenen. Plassen er sponset av Speed Motorsenter, og kjører jo selvsagt Yamaha R1M. 

Ole Bjørn presiserte at resultatene var like mye teamets prestasjon som hans egen. Han kunne dessuten røpe at samboer Caroline hadde vel så mye konkurranseinstinkt som han selv. Dette gjør det jo ekstra synd at ikke paret har fått gjort opp på racerbanen.

Ut over dette kunne Terje Bredal fortelle litt om sin historie i Speed Motorsenter, og om en fantastisk holdning blant firmaets ansatte. Nettopp denne holdningen og servicen som ytes, gjør at Speed har kunder langt ut over det som er et naturlig nedslagsfelt for bedriften. I tillegg har en konkurs-moden bedrift blitt snudd til suksess.  

Gjennom hele programmet var Tommy Steine innom og fortalte morsomme historier, som fikk salen i godt humør. Han fremførte dessuten noen flotte sanger deriblant en selvkomponert sang om Speed Motorsenter.  

Da festmiddagen i Beitohallen omsider var avsluttet hygget mange treffets deltakere seg i baren og resepsjonen utover kveldens sene timer. Det er alltid hyggelig å treffes på touringtreffet. 

Hva med neste års Touringtreff

Da Speed lanserte Touringtreffet forsøkte de å få med flere forhandlere for å gjennomføre arrangementet, men det var ingen andre som var villige til å stille opp. Bredal & Co tok derfor kontakt med Raddison Blu Mountain Resort på Beitostølen, og inngikk en avtale om å gjennomføre arrangementet i fem år. Nå er disse fem årene gått, det blir derfor spennende å se hva som vil skje med neste års arrangementet. 

Da vi spurte noen av deltakerne på treffet hva som var det beste med arrangementet, var dette noen av svarene: 

• Programmet er utrolig bra. Her er det veldig mange aktiviteter å velge i .  Dette gjør at dette treffet passer til så mange. 

• Det er utrolig trivelig å treffe igjen folk du har vært på Touringtreffet sammen med. Både her oppe, og også andre steder når jeg er på tur. 

• Det er en utrolig god atmosfære på hotellet, og det er veldig hyggelig her. 

• Beliggenheten gjør at det Touringtreffet er tilgjengelig for folk fra mange steder i landet. 

Vi forstår at Beitostølen er langt unna Sandefjord, og at Speed har mye logistikk for å få alt på plass her oppe. Vi har imidlertid tillit til at arrangementet blir av god kvalitet uansett hvor det måtte bli. Speed er jo kjent for kvalitet og service. Dette har de vist i fem år på Beitostølen. 

Alt har en ende, også Touringtreffet. 

Team HH holdt følge til Gol. Her ble det et tårevått farvel for denne gang. 

Begge skulle hjem, selv om Hagen bare skulle til Drammen. 

Da Huseby nådde garasjen der hjemme i Sveriganistan, hadde akkurat hundre mil tikket inn på telleren. 

Det er litt langt for en liten helg, men jammen var det verdt det!