Tekst og foto: Kyrre Hagen. 

Allerede i første års sesong som senior, klatret Trygve Helgerud til topps som vinner av Eurpean Dragrace series. Unggutten fra Lier er bare 16 år, men allerede i ferd med å bli en dreven dragracefører. Det har vært en tøff sesong, men selv om han har sett flere ulykker på nært hold, har han holdt hodet kaldt og fått maks ut av Hayabusaen.

Vi har hørt nyheten om Trygves bragder og tar turen til Mehren i Lier, utenfor Drammen. På gårdstunet tas vi i mot av en smørblid Europamester. Unggutten bor hos pappa Øystein Helgerud, som hjelper sønnen med skruing når det trengs. – Det har gått bra med Trygve, ingen ulykke sier pappa, som kommer en tur innom verkstedet.

Men det er mamma Ina Christine Kjærstad som er teamets sjef. Sammen har hun og sønnen fartet land og strand rundt på ulike dragracebaner. Karrieren begynte i 2014 da Trygve kjørte sitt første dragrace på en lånt 125 kubikker. Året etter kjørte han tre løp i denne klassen. Vi traff han første gang i 2017. Den gangen ledet han norgesmesterskapet med sin Kawasaki ZX600R. Trygve ble junior norgesmester i klassen i både 2017 og 2018.

Trygve tar oss med inn på verkstedet. Her står Kawasakién parkert, men i tillegg står det en hvit Hayabusa i lokalet. Dette er sykkelen han har blitt europamester på. Den er lang og lav, og han gliser godt når han stryker over sykkelen. Det er helt tydelig at gutten har en stor kjærlighet for motorsykler.

Måtte endre målsetning.

Før sesongen var en topp ti-plassering målet. Vi hadde litt innkjørings problemer forteller Trygve, men i det første løpet sykkelen fungerte skikkelig, vant vi. Det var bare voksene i klassen forteller unggutten, og ingen andre norske blant de ti beste. Da ble målsetningen raskt justert og vi sikta på topp fem. I serien er det fem løp som teller. Dette betyr i praksis at du ikke bør ha for mange plasseringer dårligere enn andreplass. Etter elleve løp i årets sesong hadde Trygve nok poeng til å stå igjen som klassevinner.

Klassen Trygve kjører har sykler som kan oppnå 9,5 sekunder på de 402 meterne som banen er. Sykkelen hadde klart 9,6 før Trygve overtok. Jeg er liten og lett forklarer han. I et av løpene klarte jeg å få sykkelen ned i 9,3 sekunder. Da klaffa alt. Dette er egentlig for fort for klassen.

Hva skal til for å lykkes i løp spør vi?

Jeg liker å være ute i god tid, slik at det ikke blir noe stress, forklarer Trygve. Jeg vil ha sykkelen gjennom sikkerhetskontrollen i god tid. Da har jeg mulighet til å utbedre om det er noe.

Når jeg kommer på startplata gjelder det å være fokusert. Jeg konsentrer meg hundre prosent på det jeg skal gjøre. Du må tenke rett fram hele tiden og på hva du skal gjøre. Jeg har delt løpet opp i to faser, før løpet og under veis. Jeg har rutiner fra jeg starter motoren til den første gule lampa blir tent. Jeg bruker bare kløtsjen i starten forklarer Trygve. Etter det er det bare å bruke knappegiring når varsellampa lyser. Klarer du ikke å være fokusert kan du ikke kjøre.

Ulykker!

I årets sesong har det vært litt for mange ulykker forteller Trygve. I et av stevnene var det hele tre ulykker. Det har vært en tøft å starte rett etter at du har sett en ulykke. Heldigvis har ingen av ulykkene vært livstruende. Stort sett arm og beinbrudd. 90% av ulykkene skjer ved at sykkelen tar seg en tur opp i luften. Klassen har ikke lov til å kjøre med Willy bars, som er et stativ bak sykkelen. Dette hindrer at sykkelen går rundt. Hadde dette vært påmontert, hadde mange av ulykkene vært unngått. Forhåpentlig vis blir dette snart lov. Mange av deltakerne har klaget på dette. 

Sykkelen

Trygve forteller at sykkelen ble innkjøpt til årets sesong. Den er mye ombygget. Ramma er kappet og ny bakramme er montert. Tanken er spesialbygget, det samme er sete og den lange «halen». Alt dette for å gjøre sykkelen lavere. Mye deler er fra statene. Baksvingen er nesten en halvmeter forlenget. Hjulavstand i denne klassen kan være 175cm. Motor er standard, men med Power Commander. Denne yter ca. 170 hk på bakhjulet.  Giringen er bygget om til luftgiring. Trykkluft løfter gir-sjalteren lynraskt, når du skal gire.

Skrur selv

Trygve skrur det aller meste på sykkelen selv, og har i tillegg hatt med seg en kompis som mekaniker på en del av løpene. Vi bytter olje etter to til tre løp. I tillegg må en del slitedeler byttes underveis. Vi har stort med oss det meste vi trenger. På ett av løpene i år bytta vi veiv og råder på motoren. Det gikk på tre kvarter, mellom 2 løp, smiler unggutten.

At gutten er fingerferdig og snarrådig beviste han under et av løpene i Sverige, da han fikk greie på at han manglet en ekstra oljeoppsamler under motoren. Trygve dro tilbake til depotet og kappa ut bunnen av verktøykassa si. Snart var den egenkonstruerte bunnplata på plass under motoren og Trygve kunne stille til start.

Under et annet løp røyk motoren og han fikk låne motor. Miljøet godt og mange hjelper hverandre, selv om vi er konkurrenter. Den nye motoren gikk ikke skikkelig. Vi hadde 30 hester mindre enn i den gamle, og kom ikke under 9,7 sekunder. Til slutt fant vi ut at motoren ikke var benkekjørt og tilpasset Power Commanderen. Da dette ble ordnet ble det fart igjen.

Før 2020 sesongen skal jeg ha to motorer klare forteller Trygve. Men det koster penger og jeg bruker omtrent en måned på å bygge opp en havarert motor. Men når vi har med oss reservemotor har vi mulighet til å bytte om en havarerer.

Trenger sponsorer

Trygve går på skole men jobber så mye han kan for å finansiere hobbyen. Selv om inngangsbilletten ikke er enorm, koster det å drive med dragracing. Sykkelen kjøpte Trygve for kr. 45.000,-. Da var den på ingen måte startklar. Startavgiften er 1.000,- til 3.000,- kr. I tillegg kommer deler til service, reparasjoner og ikke minst reiseutgifter. Bullfigther er eneste sponser, så vi har god plass til flere forteller Trygve. For å gi litt igjen skal vi stille ut sykkelen i butikken på Liertoppen i desember.

Hva med veien videre?

– Jeg skal kjøre denne klassen en sesong til. Skaffe meg erfaring. Deretter

vurderer jeg å gå opp en klasse som kjører et sekund fortere, gliser Trygve. Da blir det kanskje med lystgass på sykkelen.

En ting er sikkert, vi i Mc-Avisa skal følge med i 2020 sesongen. Vi ønsker han lykke til og er sikre på at vi får høre mere fra den kanten.