Så var det klart for ny sesong, med årets første mc-treff som jo er nyttårstreffet ved Trollsvann i Andebu.

Her er riggen klar for tur

Jeg kjører til Sande i nydelig vær, og treffer turkamerat Tor, som kun skal på dagstur. Været er fantastisk, 3 – 4 varmegrader. Vi kjører over Haneklaivene i et gnistrende solskinn, med så klar luft du kan tenke deg. Videre går turen om Hof, og Vivestad. Ikke en gang veien over til Hvarnes er glatt, og vi treffer ikke vinterføre før vi tar veien inn mot Trollsvann.  Her jaktes vi av hissige sirener innover den islagte veien. Vi klarer heldigvis å riste av oss forfølgerne før vi er fremme.

Tor koser seg i sola i Sande før avreise

Litt overaskende ser vi kun ett telt på plassen. Det viser seg imidlertid at overraskelsen er uberettiget, da plassen på nedsiden av parkeringsplassen er jevnet ut, og fått funksjon som ny treffplass. Her er du i bedre ly, og samtidig helt garantert å slippe unna selv den minste solstråle.

 

Roy fra Sandefjord mc, dekker opp til sildebord, på kombinert motorsykkel og spisestuebord.

Jeg er heldig å få siste ledige rom i teltet som Tore Huseby har slått opp. Teltet viser seg å være en krysning mellom ett tradisjonelt tunelltelt, og en middels stor plast hall. Teltet har til og med overbygget tak i enden, og veier kun 27 kg.

 

Kun 27 kg veier denne lille plasthallen, med overbygg, 2 soverom, og oppholdsrom.

På plassen er ca. 10 telt oppslått, og til vår overraskelse forsvinner over 30% av treffets deltakere plassen i tur og orden etter at vi har ankommet, men vi velger å tro at det ikke har noe med oss å gjøre.

Johannes "Hjelperen"

 Da damene dro.....

 

En rekke dagsbesøkende er også innom treffet.

Noen går tur, andre pakker og drar hjem, og snart blir det middag i skumringstimen, etterfulgt av bålkos utover kvelden. Det helt store fyrverkeriet uteble, men en og annen varmlufts lykt (ballong) for etter vært over tretoppene, noen sågar i tretoppene.

 

Bålkos, etter intens jakt på tørre granlegger etter at den medbrakte veden var brent opp.

Når mange nok historier er fortalt, sanger sunget, og musikanten for trøtt til å spille munnspill, er det bare å finne køya. Den ble etter hvert svært så kald. Jeg anslår at det må  ha vært nede i 7 kuldegrader utpå natta.

En lang kald natt er over. Ved å slå hardt i vannkanna, finnes en liten skvett vann der inne ett sted i midten. Som ikke er frosset. Etter varm kaffe og frokost er det meste av kroppen tinet igjen, og ut av de små teltene kryper den ene, mere forfrosset enn den andre ut.

Leiren brytes, og Tore tryller etter hvert den 25 kvm store boligen ned i en bitteliten pose på ett par hundre liter. Snakker om snertent telt. Selv har jeg mer enn nok med å beholde følelsen i fingrene mens jeg slår sammen felt senga. Så er det bare å begi seg hjemover i det flotte været.

Tusen takk til Sandefjord mc, for nok ett flott hyttårstreff….

Hjemturen

Turen går fint, helt til jeg er i Sande. Bakhjulet låser seg, og en forferdelig ulyd følger.  Jeg stopper enten jeg vil eller ikke. Etter litt undersøkelser viser det seg at låsemutteren på framdrevet har skrudd seg ut. Kilt seg fast, og låst fast drevet. Jeg får etter hvert mutteren ut, men sykkelen er ikke til å starte.

En snill motorsyklist stopper, han kjører Mercedes i anledningen, og får tauet meg opp på en parkeringsplass. Vi får etter hvert tauet i gang sykkelen. Han er så behjelpelig at han eskorterer meg helt tilbake til Drammen i tilfelle noe skulle skje.

ja ja, da er det vel bare å mekke litt igjen.