En ting er sikkert. Jeg skal ikke til Oslo i dag….

Dette var SMSèn fra Bjørn Michelsen. Meldinga sa det meste om været 15 desember 2012. Nysnøen lå som ett bomullsteppe nedover Peder Søbergsgate. 30cm, og det snødde som bare det. Kvelden i forveien hadde jeg utstyrt sykkelen med to nyinnkjøpte reinsskinn. Ett på tank og sete, og ett på sete i sidevogna. Etter å ha utstyrt sidevogna med snøskuffe og bagasje la jeg i vei. Temperaturen var fin, minus 5 grader, men veiene håpløse. Brøytemannskapene hadde fått mere å baske med enn de kunne klare. Anne Swang hadde meldt seg frivillig som «burkslave», så jeg kjørte gamle Lierbakkene oppover. 20 cm nysnø, med ett par hjulspor, som ikke passet hjulavstanden på sidevognsekvipasjen min, gjorde det i overkant spennende. Det ble imidlertid værre. Siste stykke opp til Anne var ikke brøytet på lenge, her lå det bortimot 30cm nysnø. På mirakuløst sett kom jeg opp.

  

Anne var klar, og vi byttet ut ballasta med passasjer. Møtestedet var Liertoppen, og vi var først. Jeg sjekket telefonen min, og der sto meldinga fra Bjørn. Jeg ble ikke overasket. 2 hjulssykkel i dette været hadde vært galskap. Etter en stund dukket Tor opp, med passasjer Philip, og sammen kjørte vi inn til Tjuvholmen. Anne satt i vogna, og skrapte is på visiret. Jammen tøft av henne. Ikke mange hadde blitt med på dette, og særlig ikke i dette været.

 

På Tjuvholmen var vi blandt de første, men ganske snart dukket det opp noen karer fra Lørenskog i tillegg til oss, og etthvert var vi 8 sykler. En mann kom tuslende over parkeringsplassen; det var Arne Paulsen. Han innrømmet at han hadde brutt, og meddelte at han ville hjem til sin firbente venn. Har du skaffa deg bikkje spurte en av gutta? Nei sofaen forklarte Arne.

 

Etter at 2 mann var ankommet fra Sandefjord, startet vi kortesjen opp til Karl Johan. I år som i fjor var det fornøyelig å passere fotgjengere og bilister med store øyne og åpen munn. Vi intok Mc-parkeringen, og rigget bord og stoler.

 

Primusene ble tent, og etterhvert luktet det, egg og bacon, ribbe, pølser og risengrynsgrøt for å nevne noe. Vi var til slutt 10 sykler, og rundt 13 personer som koste oss, i det temperaturen slo om, og havnet på den positive siden. Forbipaserende ble budt både pølser og kaffe, og en forbipasserende hadde med sjokolade, som var innkjøpt bare til oss. Tore Huseby hadde med ett helt arsenal av både pølser og mandariner, langt mer enn han klarte å kvitte seg med.

 

Etterhvert var det tid for hjemreise. Den skulle vise seg å bli lenger enn forventet. Teneren likte ikke mildvært, med mye fuktighet, og begynte å fuske, for så og dø….. Vi måtte dytte, og få den inn på shellen som ligger før Ramstadsletta. Etter å ha demontert halve sykkelen, og dynket all elektronikk med WD- 40 startet den igjen. Ferden fortsatte, før sykkelen igjen døde i Sanvika. Dårlig kontakt helt klart, sammen med all fuktigheten på motorveien.Vi valgte derfor å kjøre av motorveiene, når vi til slutt fikk liv i sykkelen igjen. Det likte den bedre, og tok oss heldigvis hjem igjen.

Hjulebordet i år bød på utfordringer og spenning. Takk for turen.