Tekst og foto Kyrre Hagen

Jeg har avtalt å møte Anne Swang på Rudskogen fredag 7.august. Det er banedager, og Anne har gledet seg lenge allerede. Bekjentskapet mitt med Anne går mange år tilbake. Hun har alltid vært en ivrig motorsyklist, og forkjærligheten til det røde italienske merke har gjort henne til en Ducati entusiast. I Annes verden eksisterer ikke noe alternativ til dette merke.

Med datostemplingen fra 1967 nærmer damen fra Lier seg voksen. Anne tok førerkort i 1987, men begynte ikke å kjøre på alvor før i 2001. Nå er hun rett som det er å finne på ulike racing arrangementer for motorsykkel, eller lekekassa for voksne, som en av Annes mc-venninner uttrykker det. I tillegg til sin gatesykkel Ducati Monster S4R, har dama en nesten ny banesykkel, og nesten ny kassebil, som er proppet av alt du kan tenke deg for å ha det komfortabelt under slike forhold. Bilen er kjøpt inn kun for dette formålet. Galskap vil nok mange tenke, men i Annes verden er jo akkurat alt dette det mest naturlig. At mesteparten av lønninga går med til lidenskapen spiller ingen rolle. Det er jo dette Anne lever for.

Det er fredag ettermiddag, og jeg setter kursen mot Rudskogen sammen med en god mc-kompis (Jon), som også skal delta på banedagene. Jeg har gledet meg til fine veier nedover til Rakkestad. Jon kunne imidlertid bare en vei til Rudskogen, nemlig E-6. Jo nærmere Sarpsborg vi kommer, jo mere overrasket blir jeg over at vi ikke tar av E-6, og kjører over på de flotte Østfoldveiene i stedet.

Utenfor Rudskogen står kassebiler og tilhengere i kø. Jeg har aldri vært på banedager, og har ikke den fjerneste ide om hvordan dette fungerer. I det bommen inn på området låses opp, starter rene kappløpet inn på parkeringsplassen. Det gjelder å skaffe seg en god plass, i nærheten av en stikkontakt. Vi er på grasrota i det Norske roadracing miljøet.

Anne har planlagt depotet til minste detalj. I går ble jeg lagt til på en facebook-chat, der hun fremla forslag om hvordan depotet skulle utformes. Jeg er godt vant til å pakke med meg mye bagasje og utstyr til vintertreff, men her har vi vintermotorsyklister virkelig noe å lære. Enorme mengder utstyr velter ut av kassebiler og hengere. Til slutt er 45 kvm. depot rigget mellom kassebiler og tilhengere. Vi setter også opp et lite telt som jeg og Jon skal overnatte i. Resten av gjengen ligger i kassebilene sine eller i tilhengerne. I og med at bakken består av asfalt er alt bundet fast i

biler, hengere og ballast. Seks sykler får plass i den ytterste delen nærmest banen. Bakerst i depotet rigges langbord med stoler rundt. Svære kjølebokser, grill og hyller for kjøkkenutstyr kommer på plass.

Vannkokere, kaffemaskiner, dekkomleggings utstyr og verktøy må man ha. Til og med varmeovn, og en sammenleggbar sofa har en av deltakerne med seg. Anne suser rundt plassen på medbrakt sparkesykkel for å spare energi. Vi kryper til køys, jeg og Jon i telt, mens Anne rigger til en helt ordentlig seng, med dyne og pute inne i kassebilen.

Alt er klart for banedager 8. og 9. august:

Kl. er 08.00, og det er førermøte. Førerne formanes om regler, og oppfordres til å ta hensyn til hverandre. Det er to grupper med

racingsykler, og en gruppe registrerte sykler som deltar på førerutviklings kurs. Dekkvarmerne har stått på over en time, og Anne tar frem sin nesten nye Ducati Panigale 899. Utover dagen blir det både opp og nedturer, men den store oppturen kommer i tredje passet. Her setter Anne ny personlig bestetid. Neste pass kommer Anne frustrert tilbake, halvveis i passet. Nå er det ville tilstander der ute, kan Anne fortelle. Hun er misfornøyd med førere som har fått vel mye horn i panna. Alt i alt er Anne kjempe fornøyd med helgen, som har bestått av samvær med gode venner, og gitt henne ny personlig rekord på Rudskogen. Et av hennes langsiktige mål er nådd, og det 2 år før det var planlagt. Det er bare å gratulere. Det forundrer meg ikke om det nå vanker noe musserende til kvelds.

Noen spørsmål til Anne

Når begynte interessen din for banekjøring Anne?

Det begynte i 2011, i forbindelse med kurs hos Senior mc. Da kunne jeg begynne å kjøre på Rudskogen med registrert sykkel. Før dette hadde jeg kjørt et par år på Gotland Ring, et arrangement med «Actionpics». Her var det noen kjente som inviterte meg med. Jeg var livredd, og putret rundt i «Lugn Grupp». Etter kurset hos Senior mc, tok jeg et førerutviklingskurs i august 2011. Her fikk jeg en highsider, og ødela meg ganske mye. Sykkelen ble totalvrak. 10 dager etter ulykken var jeg på veien igjen med ny sykkel, og etter 12 dager var jeg på bane igjen for å teste ut om jeg hadde fått skrekken. Det hadde jeg ikke, men det var en lang vei tilbake.

Hva er det som gjør at du legger ned så mye tid og ressurser på denne kjøringen?

Det skyldes veldig mye det gode miljøet. Vennskapet og samholdet som jeg føler med de andre her. Miljøet gjør ikke forskjell på noen. Her spiller det ingen rolle hvilke tittel du har, eller hva du jobber med. Alle hjelper hverandre om noen trenger det. Jeg føler også avkobling fra hverdagen. Når du er på banen legger du igjen problemene hjemme, og er maks konsentrert om det du skal prestere. Det er også godt å kjenne fremgang og mestringsfølelse.

Hva slags sykkel benytter du på bane? Hva er det som er så bra med denne, og hvilke modifikasjoner har du gjort?

Jeg kjører en Ducati Panigale 899. Den har gode kjøreegenskaper. Godt chassis, og god motor. Sykkelen passer meg godt. Denne er banerigget, men er kun mindre modifisert. Jeg har bare byttet fotpinner, og gjort om til racing-giring. Også er det nettopp det at det er en Ducati da.

Hvilke ambisjoner har du?

Å ha det morsomt. Det er ikke viktig å sette banerekord. Ønsker fremgang, men innenfor sikre rammer. Jeg driver med racing fordi jeg trives i miljøet, og synes det er morsomt å kjøre på bane.

Har du noe idol innen motorsykkel racing?

Ole Bjørn Plassen. Han er rå til å kjøre, også kjører han det rette merket da. Dessuten er han Norges raskeste mekaniker.

Hvor mange dager blir det på racingbanen i løpet av sesongen, og hvor langt kjører du?

I år blir det ca. 30 banedager, men jeg kjører ikke i regn, så det hender at det blir noen timer i depotet. Jeg kommer til å passere 300 mil på bane i år, og det tror jeg er ganske bra.

Hvilke baner kjører du på i år?

I år har jeg kjørt på Cartagena, Rudskogen, Gotland Ring, Anderstorp og har igjen en helg på Brno i Tsjekkia.

Gir det deg kick å kjøre løp? Er du redd? Hva er dine styrker?

Jeg får noen små horn i panna når jeg kjører løp. Da prøver jeg å fokusere på det jeg har lært på trening. For eksempel forbikjøring ved innbremsing. Jeg er ikke redd, for jeg stiller bare opp i løp jeg føler meg trygg. Det vil si løp med førere på samme nivå. Mine styrker er på startplata. Her pleier jeg å ta en del andre førere. Jeg pleier å ha jevne rundetider, og er utholdende. Det skjer at jeg klatrer på listene utover i løpet.

Hvordan er du fornøyd med sesongen?

Etter en dårlig vår og sommer har jeg hatt fremgang i august og september. Sett under et er jeg fornøyd med sesongen.

Har du nådd årets mål?

Målet har vær 1.50 på Rudskogen innen fylte 50år. Det nådde jeg i år, med god margin før fylte 50 altså. Et annet mål er 1.47 på Gotland Ring i 2016. Her klarte jeg 1.48 i år, så her har jeg et sekund igjen.

Hvilke bane har du de beste minnene fra?

De beste minnene er fra Brno. Dette er den mest fantastiske banen jeg har kjørt på. Miljømessig sett er hjemmebanen min Rudskogen den beste.

Hva koster en sesong mad racing på ditt nivå?

Jeg tror vi lar dette ligge… vi snakker om «litt for mye»…… Skulle gjerne hatt noen sponsorer, så er det noen som har noe å bidra med, er det bare å komme ler Anne. (for å si det sånn har vel Anne litt dilla på å melde seg på ulike banedager, det blir nok mye knekkebrød resten av året). SPONSORER SØKES.

Er dette noe hvem som helst kan begynne med?

Ja dette kan de fleste begynne med. Du må selvfølgelig ha mere enn middels mc interesse, og ha tid. Du må også ha råd til å drive med det, men her kan du tilpasse mye etter lommebok, og tilgjengelig tid.

Etter å ha tilbrakt over et døgn med disse racing-entusiastene forlater jeg Rudskogen, og må bare konstatere at de har et fantastisk hyggelig og inkluderende miljø sammen. Alle inkluderes, og alle hjelper alle. Du konkurrerer på det nivået du er, innenfor de rammene du har. Ikke noe jåleri, og ingen som er høye på pæra. De er bare litt gale alle sammen. Jeg fikk også bekreftet det jeg viste fra før, -Anne er en motorsykkel-entusiast helt utenom det vanlige. Lykke til i fremtiden Anne. Vi heier på deg.

Mc-avisa nr. 10 2015