Tekst og foto: Kyrre Hagen
Som motorsyklist trenger du ikke å gå i dvale selv om det er vinter. Neida, det er ingen grunn til å deppe. Sosiale medier peprer deg ned med fete bilder fra de som har tid til å oppsøke varmere breddegrader for å kjøre, men det finnes muligheter her hjemme også. Vi utstyrte doningen med «vintersko» og reiste til Gåsbu for å kjøre på brøyta vinterveier.
Selv om undertegnede allerede har brukt to av vinterens kaldeste måneder på mc i Oseania, var det ikke vanskelig å si ja, når en av mc-kompisen åpnet hytta si på Gåsbu for et lite vinter-treff. Snart var vi syv stykker, et helt perfekt antall for en guttetur i vinterlige omgivelser. (Guttetur i denne sammenhengen er 50+.)
Salt er vi ikke spesielt glade i. Derfor ble redskapen og fraktet i varebil eller tilhenger til det nydelige vinterlandskapet på Gåsbu, som ligger litt nord for Hamar, og er helt fritt for veisalt. Etter en hyggelig fredagskveld, fylt til randen med motorsykkelprat, var vi klare for en tur innover Hamar-vidda. Været var gnistrende, med temperatur rundt null i lufta, og litt under null på bakken. Dette er perfekte forhold for en liten sightseeing innover skogen. Bare et lite problem oppsto i KTM leiren. Den ene 500en ville ikke starte. Problemet var forbigående, da den lot seg dra i gang.
Ulikt utstyr
Kvelden i forveien hadde det blitt diskutert mye om egnet kjøreutstyr, og denne dagen ble en test på dette. Selv om gradestokken ikke var så mye under null, blir det raskt til mange effektive grader når det kjøres. Noen stilte med varmesokker, andre med varmehansker. Noen med kjørestøvler og noen med tykke vinterstøvler. Noen med muffer på styre, andre uten. Noen med varmeklær og noen uten. Noen med varme i visiret og andre ikke. Hva som fungerte best fikk vi aldri konkludert.
Selv har jeg litt erfaring fra vinterkjøring, og denne erfaringen tilsier å koble minst mulig elektrisk utstyr til sykkelen når du skal ut på vinterføre. Jeg hadde imidlertid gjort et unntak, og det var å koble et uttak til varmejakke og hansker rett til sykkelens batteri. Dette i kombinasjon med ull-undertøy, raggsokker og canadiske isfiskestøvler var perfekt. Jeg satt godt og varmt på sykkelen hele dagen.
Innover Hamar-vidda bar det i lang rekke. Min gamle Yamaha XT 600, eskortert av seks KTMer. Været var gnistrende, med skikkelig vinterføre. På en strekning var det kommet 10 cm løssnø siden forrige brøyting. Her stilte jeg med handicap mot de langt lette østerrikerne. Kom jeg ut i et av deres spor, ville fort forhjulet følge dette. For de lettere syklene er problemet mindre, så jeg fikk etter hvert lov til å kjøre først.
Welcome bikers
Målet for turen var Hygga Fjellkro på Sjusjøen, og merkelig nok var vi både de første og siste motorsyklistene her denne dagen. Det betydde lite, for selv om skifolket glodde fælt når vi marsjerte opp trappa og la hjelmene våre på bordet, var vi velkomne og fikk samme service som langrennsfolket. Hamburgerne de serverer her oppe kan forresten anbefales, og gutta kan bekrefte at de smaker like godt når du har kjørt motorsykkel som når du går på ski. Hadde det vært noen sofaer ledige der oppe, hadde det nok blitt en liten cowboystrekk før vi kjørte ned igjen, men det var det ikke, så her har denne hytta et forbedringspotensial, om de skal rette drifta mot vintermotorsyklisme.
After-bike
Turen tilbake ble ikke noe dårligere en turen inn, og selv om et par av gutta tok syklene med på litt basing i snøen, ble det hverken skader på mannskap eller materiell. 13 mil var unnagjort og når syklene var vel parkert i hengere og varebiler, kunne en deilig after-bike-pils nytes i kjøreutstyret på utsiden av hytta. Senere når lyset forsvant i horisonten ble det både mat og motorsykkelprat til langt på kveld. (Ikke til langt på natt, da det her er snakk om godt voksne herrer.)
Takk for en herlig vintertur som gjør ventetiden mot våren litt kortere.