Hysterisk vintermoro.
Av Kyrre Hagen.
Det snør tett. Under det tynne laget med nysnø ligger speilholka oppover den svingete skogsbilveien som fører oss fra sølvgruvene i Kongsberg, opp til Knutehytta. Jeg har skrudd i noen ekstra pigger, for å forsøke å få feste. På vei opp nøler «Burkslaven» min et øyeblikk, og jeg ser snøkanten komme faretruende nær. I siste tiendedels sekund skjønner hun feilen, og vi redder oss så vidt fra en hvit luftetur nedover skråningene. Hjertet som har stoppet ett øyeblikk, slår videre med en puls på 200. Vi suser videre oppover bakkene.
Om du tror at det ikke fins muligheter for motorsykkelkjøring på vinteren, tar du grundig feil. Per Bakke og Anders Hørtveit står bak vinterløpet som har fått navnet Rally Knuten. Løpet som er åpent for alle, går på flotte smale svingete veier fra sølvgruvene i Kongsberg, og opp til Knutehytta. Det er oppdelt i fire klasser: En for piggfritt, en med pigg, en med sidevogn, og en klasse for moped. At løpet er populært er det ingen tvil om. To av deltakerne; Rob Butterworth, med KTM exc 500 i piggklassen og Robert Palm, med Yamaha TT 500 i piggfri klassen, kommer helt fra England. De har vært her før, og setter av denne helgen til Rally Knuten.
Primus motor.
Før start tar vi en liten prat med Anders Hørtveit. I følge han selv er han en universalmotorsyklist, som har holdt det gående siden han var 16 år. Gjennom disse årene har han prøvd seg på roadracing, speedway og enduro, foruten vanlig landeveis kjøring.
Anders gir følgende svar på våre spørsmål:
- Hvem var det som kom opp med ideen til arrangementet?
Det var Peer Bakke. Han er et sant oppkomme av ideer og har stadig noen gode forslag til aktiviteter.
- Hva er bakgrunnen for Rally Knuten, og hvor lenge har det pågått?
Vi begynte i 2010. Bakgrunnen var vel egentlig at Peer hadde lyst til å finne på noe for gamle motorsykler på vinteren. Det var i utgangspunktet tenkt at dette skulle være et tilbud til folk med gamle sykler av ulike typer, men vi innså at noen ville komme med moderne utstyr også. Dermed ble det en egen klasse for dem med piggdekk. Og denne har jo etter hvert tatt over, og det er mange gamle sykler der også.
- Hvor mange deltakere er det plass til?
Det er plass til ca. 100 mennesker på Knutehytta. Det vil i praksis si ca. 60 deltagere + familie, venner og ikke minst funksjonærer.
- Hvordan har oppslutningen vært de siste årene?
Det har vært fra 30-65 deltagere. I år ble det ny rekord med 68 startende.
- Hvor kommer deltakerne fra?
Deltagerne kommer fra mesteparten av Østlandet, med noen langveisfarende. Men de fleste kommer nok fra Kongsberg / Notodden / Drammen / Oslo og områdene rundt.
- Informasjon finnes på kvenna.net . Hva er Kvenna?
Kvenna er plassen der jeg bor. Offisielt heter det Evjukvernen, det er et lite småbruk sør for Kongsberg, rett ved Kjørstadelva. Det har tidligere vært en kvern på eiendommen. På vår dialekt i Sandsvær vil «Kvernen» uttales Kvenna. Kvenna.net er mitt høyst private og personlige nettsted, men innholdet begynner å dra på årene nå. Vi drar det litt videre med Kvenna Racing Team og Kvenna Mekaniske, men alt er bare hobbyaktiviteter.
- Er det planer om andre klasser en dagens?
Nei, egentlig ikke. Ettersom antall mopeder har økt de siste årene ble det spontant opprettet en mopedklasse for noen år siden. Den er i ferd med å bli den nest største klassen nå, etter pigg-klassen.
- Hva er kriteriene for å være med?
Det er ganske så enkelt. Alle kan være med, så sant de synes det er moro med motorsykkel / moped og snø i kombinasjon. Du må jo ha en sykkel du har lov til å kjøre med på veien, det er egentlig det hele.
- Hva er den mest spesielle motorsykkelen som har stilt til start?
Den mest spesielle er nok en Rokon 430. Det er en syttitalls offroad med snøskutermotor. Snorstart og variator. Den har vært med et par ganger, men er ikke påmeldt i år. Det har også vært med en Tularis 2000 modell. Det er også en motorsykkel med snøskutermotor og variator. Men ellers er det jo mye rart hvert år. I år er det en 1937 Twin og to stk. HD Duoglide fra 58. Vi har også hatt med femtitalls Servicar, og mye annet man ikke ser så ofte, verken sommer eller vinter.
Reglene.
Før start avholdes førermøte på Knutenhytta. Hørtveit gjennomgår de strenge reglene, og opplyser om at brudd på disse kan føre til utestengelse. I 2017 hadde en mopedeier trimmet sykkelen, og vedkommende ble idømt en utestengelse på 11 måneder.
Løpet er på ingen måte et vanlig rally, men arrangeres på idealtid. Syklene som stiller skal ha både lys og skilt. Siden veien opp til Knuten er oppe for alminnelig ferdsel, er det vanlige trafikkregler som gjelder. Det gis det en fordel å starte med gammel sykkel. Det vil si jo nyere sykkel du har, jo flere straffepoeng får du. Om noe skulle skje underveis har du plikt til å stoppe for å hjelpe til som ellers i trafikken.
Øvelse gjør mester (nesten)
I år har jeg fått med meg Magnvor Grøtting som «Burkslave». Hun har aldri vært i en sidevogn, og treningen vi har gjennomført før løpet, er kun turen opp og ned til registreringen. Veien skrår ned mot venstre, og Magnvor blir i stuss på vektplasseringen et øyeblikk. Valget mitt er å velte, eller styre mot brøytekanten på venstre side. I det vi treffer kanten står snøføyka rundt øra på oss. Min venstre fot går også inn i brøytekanten, og vris bakover. Jeg vræler det jeg er mann om, for å få Magnvor over på rett side av sykkelen, og tror knapt det jeg ser. Fotbladet står nesten 180 grader bakover. Selv ikke dette stopper ikke dette oss, og to Paracetér senere er vi på vei nedover igjen til start. (røntgenundersøkelsen på Buskerudsentralsykehus senere avslørte heldigvis ingen brudd). Makkeren min blir heldigvis flinkere, og gjør ingen flere forsøk på å amputere foten min. Hun lystrer hvert minste lille vink etter dette.
Til start.
Etter førermøtet kjører samtlige ned til startområdet. Mens vi satt innendørs, har det lavet ned med snø. Nå er veiene helt snødekte, og skogen vakker og hvit. Sikten er imidlertid minimal. Og under snøen, ligger isen. I startområdet treffer jeg en av de i alt to kvinnelige deltakerne, Marianne Halstensen som stiller til start med en KTM 85 ccm. Hun var tilskuer i fjor, men i år stiller både hun og mannen til start.
Blant syklene som deltar er det en god blanding av nyere endurosykler og eldre sykler som BMW R-60 og Kawasaki H2, med piggdekk. Mellom disse gruppene er det en god gjeng med Yamaha XT og TT500, samt endurosykler fra syttitallet, som Husqvarna og japanske totaktere. I piggfrittklassen er det mange morsomme sykler, de eldste fra tidlig femtitall.
Fra Saggrenda er det start tre og tre, med den store pigg-klassen først. Etter 46 startende med piggdekk var det klart for sidevogns-klassen der vi stiller. Etter denne skal piggfri klassen starte, og til slutt er det fellesstart for alle med moped. Jeg har tidligere deltatt i 2013 og 2015. Vi får notert starttidspunktet på en lapp, og legger i vei, i det vi får klarsignalet. Det går så det suser oppover gjennom skogen, men det er sannelig ikke lett på den glatte isen, som nå har kommet 10 cm. løssnø over. Blodet bruser i det vi kommer litt raskt inn mot svingene. Ingen av hjulene tar tak. Vi tar igjen den største konkurrenten vår, Michal Berg og Tobias Bergmann. De har ødelagt girveksleren, og må kjøre hele løpet i førstegir. Det er umulig å komme forbi på de smale veiene.
Løpet starter som nevnt i Saggrenda, og består av 2 etapper. Ved Saksen er det stopp, og tiden noteres på lappen vår. Her serveres det gløgg, og det fyres bål. Når du har blitt gløgg nok, er det ny start, for rallyets andre etappe. Denne ender oppe ved Knutehytta. Mens vi har kost oss med gløgg har sykkelen gått helt tom for strøm. Jeg har montert ekstra lys, og den lille dynamoen klarer ikke å levere nok strøm. Etter bakkestart havner vi sist i feltet, bak gutta på moped. Dette går ikke fort, men til slutt er vi oppe, ved Knutehytta på 750 moh.
Løpet starter som nevnt i Saggrenda, og består av 2 etapper. Ved Saksen er det stopp, og tiden noteres på lappen vår. Her serveres det gløgg, og det fyres bål. Når du har blitt gløgg nok, er det ny start, for rallyets andre etappe. Denne ender oppe ved Knutehytta. Mens vi har kost oss med gløgg har sykkelen gått helt tom for strøm. Jeg har montert ekstra lys, og den lille dynamoen klarer ikke å levere nok strøm. Etter bakkestart havner vi sist i feltet, bak gutta på moped. Dette går ikke fort, men til slutt er vi oppe.
Tilskuere.
Løpet har blitt svært populært blant lokalbefolkningen på Kongsberg. Flere steder langs løypa har de rigget seg til med bål og satt ut fakler, mens de følger løpet oppover bakkene. De får god underholdning, og koser seg med både det ene og det andre, såvidt jeg kan forstå.
Bankett og premieutdeling.
Etter løpet er det bankett og premieutdeling. Da innehaveren av Knutehytta har alle rettigheter, er det ikke alle som kjører ned igjen. Stemningen er hyggelig og praten går livlig mens felles opplevelser deles ved borene i den hyggelige tømmerhytta.
Resultater ( laveste poengsum vinner):
Moped
1 Svein Bratterud Honda MT50 1986 Moped 13,8
2 Tom Hardangen Honda PX 1985 Moped 14,6
3 Jonas Nilsen Tempo Corvette 1974 Moped 14,6
Pigg
1 Borgar Holen HD Duoglide 1958 pigg 4,5
2 Oddvar Halstensen HD Duoglide 1958 pigg 4,9
3 Knut Aasen Triumph 500 1962 6,2
Sidevogn
1 Michal Berg + Tobias Bergmann Wasp Suzuki 600 1981 sidevogn 9,7
2 Kyrre Hagen + Magnvor Grøtting Yamaha XT600 1988 sidevogn 10,3
3 Per Askim Ural 1994 sidevogn 12,3
Uten pigg
1 Arve Olsen Jawa 1962 uten 4,6
2 Vetle Båsen Jawa 250 1962 uten 5,1
3 Ketil Jansen Suzuki As50 (100) 1972 uten 7,8
Om du tenker at dette kan være noe for deg, er det bare å følge med på hjemmesidene til Hørtveit & Co. Atmosfæren er uhøytidelig og god, kjøringen morsom. Til neste år braker det løs igjen i slutten av januar. Om du tør, garanterer vi en opplevelse, du sent vil glemme.
Mc-avisa nr. 3 – 2018
