Stikkordarkiv: motorsykkeltur

Motor og smaker i Pesaro

«break in moto»

Tekst: Kyrre Hagen .  Foto: Kyrre Hagen, break in Italy.
Mc-avisa nr. 10-2017
Vi er på tur med «break in Italy, og følger deres turopplegg «break in moto»

Fra å bukte seg gjennom høstgule korn- åkere, og forbi overmodne drueranker, endrer landskapet seg dramatisk. Veien snirkler seg inn i en trang dal. Her nede under flere lag med veidekker, ligger den gamle romerske Via Flaminia Route. Denne eldgamle veien ble anlagt i år 220. Vi er på historisk grunn, men akkurat nå bobler blodet av å få kjøre på disse herlige Italienske veiene i begynnelsen av september.

Vi kjører langs gule kornåkre, og moden drueranker

Vi befinner oss i Pesaro Urbino provinsen på midten av Italia. Et område perfekt for den som ønsker å kombinere flotte motorsykkelveier med god mat, landskap, strandliv, kultur og vin. Men her er også masse motorhistorie, både ny og gammel. Dette er et område som har mye å by på, og som langt fra alle kjenner til. Mange av oss nordmenn elsker Italia, gjennom turer på motorsykkelen til alpene og den Italienske rivieraen. Men Italia har så mye mer å by på. En del av dette ville den Italienske turoperatøren «break in Italy» vise oss da de tok oss med til Marcheregionen, i begynnelsen av september. De kaller området sitt – Land of wheels. Vi ble nysgjerrige og ble med på tur. La det være sagt først som sist, vi ble ikke med som vanlige deltakere, men fikk smakebiter av hva området og tur-aktøren kan tilby.

Etter å ha gått på flyet hjemme i et forferdelig regnvær, var det nydelig å kjenne den italienske sensommerlufta på 29 grader slå i mot oss i Bologna. Kjøreturen fra flyplassen til Pesaro er på ca. 1 time og 45 minutter. Vi hadde imidlertid sneket oss til noen ekstra dager og besøkte nydelige byer som Venezia og Ravenna, før vi satte kursen mot Toscana og ankom Pesaro etter et himmelrike av svingete motorsykkelveier.

Benelli

Europas eldste motorsykkelmerke i produksjon

Første stopp ble Benelli-museet som ligger midt inne i gamlebyen i Pesaro. Benelli presenterte sin første motorsykkel i 1919. Museet forteller en fantastisk historie om en enke; Teresa Benelli, som satset hele familieformuen for at hennes seks sønner skulle få et stabilt arbeid.

Museet i Pesaro er vel verd et besøk

På det meste ble det produsert rundt 300 motorsykler om dagen. Historien er lang, og omfatter både eierskifter, oppkjøp, krig og produksjonsstans. Museet er en liten perle. Det å komme inn på museet er en flott opplevelse. Elegant og lekkert kan du spasere rundt i de gamle lokalene der de flotte syklene er utstilt. På gulvet finner du en blanding mellom topp moderne motorsykler som TNT og Tornado, til elegante klassikere fra en svunnen tid. Som andre europeiske produsenter fikk Benelli smake på den japanske konkurransen på slutten av sekstitallet. Benelli svarte med å utvikle flere motorer, deriblant den legendariske 750 sei, med seks sylindre. Verdifulle sjeldne eksemplarer i dag. Det er en hyggelig stemming på dette sjarmerende museet, og vi kan bare anbefale et besøk.

Museumsdirektøren, og den gamle racerføreren Eugenio Lazzarini
Halvard Mehren og Cecilie Tørnkvist er norske Benelli-entusiaster, på besøk i Pesaro

For uten Benelli-museet, er denne gamle bydelen i Pesaro svært sjarmerende, med sine trange gater og sitt vakre torg. Inne mellom gatene stopper vi opp utenfor huset til den kjente Italienske komponisten Gioacchino Rossini, som i sin tid komponerte hele 39 operaer og en rekke andre musikk stykker. Disse små Italienske byene har mye kultur og historie.

Mere sexy blir det ikke

 

Med Benelli til «Rossi village»

Fartsgrensen i Tavullia er naturligvis 46

Vi får utlevert sykler og finner veien ut av Pesaro. Veiene er smale og innbydende. Vi befinner oss i et område av Italia som har oppfostret utallige kjente motorsyklister. Her trente gamle gutta til løp på de samme svingete veiene vi kjører. Vi kjører inn i Tavullia; Valentino Rossi´s by. Gule plakater, flagg og bannere møter oss på alle hushjørner og lyktestolper. Selv autovernet er dekket i gult med tallet 46. Fartsgrensen i denne byen er selvfølgelig 46. Her holder den offisielle fanklubben hans til. Det har vært moto GP-løp i San Marino, og byen er overfylt med tilhengere. Køene inn i butikkene er lange.

Det er artig å se godt voksne menn og damer vandrer rundt i supporter effekter.

Alt fra unge til gamle, gutter som jenter. Det er artig å se godt voksne menn og damer vandrer rundt i supporter effekter. Vi nøyer oss med en gul VR-46 iskrem som smaker aldeles fortreffelig. På veien fra Tavullia kjører vi også forbi «ranchen» til Rossi. Vi kan tydelig se racerbanen hans som ligger på eiendommen.

Eugenio Lazzarini og Guido Manzini

Lunsj med legender:

Motorsykkelturene til den Italienske turoperatøren kaller de «break in moto». I tillegg arrangerer de «break in vine» og «break in food». Litt av innholdet på turene er derfor å servere tradisjonsrike italiensk mat, med tilhørende vin. Vi stopper på en taverna som ligger langs «Panorama rout». Stedet ligger med en fantastisk utsikt ut mot Adriaterhavet, høyt oppi fjellsiden. Interiøret vitner om at eieren er mere motorsykkelinteressert en gjennomsnittet. Maten som serveres er lokal. Rettene er mange og smakfulle. Nydelig lokal vin serveres, men det kan dessverre kun bli en smaksprøve i dag.

Denne regionen har oppfostret mange legendariske racing-førere. Paolo Campanelli, Eugenio Lazzarini og Guido Manzini er bare noen av de som møter oss til lunsj. Sistnevnte er ikke bare selv en legende, med har oppdaget og fått frem førere som Loris Capirossi, Valantino Rossi, Andrea Dovizioso med flere. Velkjente fører for racing interesserte. Disse karene forteller oss om forholdene fra gamledager. Ved å reise på en «brak in moto» – tur kan du selv få oppleve lunsj med legender.

Giancarlo Morbidelli

Morbidelli:

Vi kjører serpentiner svinger og nyter en fantastisk utsikt ut over Adriaterhavet, før turen igjen går til Pesaro. Inne på et industriområde i utkanten av byen stopper vi utenfor gamle fabrikkbygninger.

På et støvete gammelt kontor henger verdensmestertitlene på rekke og rad.
På midten av syttitallet tok Morbidelli 4 verdensmestertitler. Både i 125 klassen og i 250 klassen vant syklene verdensmester tiler.

Morbidelli står det på de gamle bokstavene på utsiden. Vi loses inn på et støvete gammelt kontor dekorert av innrammede diplomer, plakater, avisutklipp og gamle hjelmer. Det er som å komme tilbake på begynnelsen av syttitallet. Her møtes av selveste Giancarlo Morbidelli. Fabrikken produserte maskiner til møbelindustrien og Giancarlo brukte overskuddet til å finansiere sin racing interesse. 100kvm var avsatt inne i produksjonslokalene til å konstruere og produsere racing sykler.

. I 1994 konstruerte Morbidelli verdens dyreste motorsykkel. En V8 på 847cc.

Det ble fantastiske maskiner, som på midten av syttitallet tok 4 verdensmestertitler.Både i 125 klassen og i 250 klassen vant syklene hans verdensmester tiler. I 1994 konstruerte Morbidelli verdens dyreste motorsykkel. En V8 på 847cc. Prisen ble imidlertid så høy at det ikke var mulig å masseprodusere sykkelen.

Giancarlo Morbidelli. På veggen bak, samme mann fra et veteranløp

I dag er både produksjon av maskiner og motorsykler lagt ned, og det gamle fabrikklokalet huser et fantastisk motorsykkelmuseum som viser besøkende Morbordellis tidligere meritter. Utstillingen omfatter mye mere en Morbidellis egne sykler. Her er totalt 350 strøkne motorsykler utstilt. Den mest fantastiske samlingen undertegnede noen gang har sett. Et must å besøke for alle motorsykkelinteresserte. Mye av samlingen består av løpssykler, fra nytt til gammelt. Men også klassiske sykler fra alle årsklasser. Den eldste fra 1904.

Denne sjeldne Ducatien, har ikke Ducati selv en gang

Det er en rekke sjeldenheter her, blant annet et eksemplar av Ducati, som ikke fabrikken engang selv har.

Det flotteste motorsykkelmuseet vi noen gang har sett
Valentino Rossis første vinnersykkel
Turbo er ikke noe nytt

Det finnes i tillegg en rekke andre museer i området. Turoperatøren har også tilgang til en rekke private samlinger som ikke er åpent for allmennheten. Om du ønsker kan du få en skreddersydd tur med besøk på steder svært få har vært. Vi er heller ikke langt til museene til Ducati, Lamborghini og Ferrari. Ønsker du selv å kjøre en slik sportsbil er det mulig å leie en Ferrari eller Lamborghini, for å kjøre på bane eller landevei. Motoropplevelser står i kø i dette området, det er bare å velge.

Giro dei Marche

På dag nummer 2 er det lagt opp en skikkelig rundtur i Pesaro Urbino provinsen. Vi kjører flotte svingete veier langs gule modne kornåkere. Vinrankene er overmodne av mørke blå druer som venter på å høstes. På høydene rundt oss ligger små italienske festningsbyer.

Urbino. Byen er på UNESCO´s verdensarvs liste

Vi kjører mot Urbino som blir dagens første stopp. Her nytes cappuccino, lokalt bakte småkaker og croissanter på torget. Bortsett fra moderne kaffemaskiner har svært lite forandret seg her de siste århundrer. Urbino står på UNESCO´s verdensarvs liste, da byen representerer det fremste av arkitektur og kunst fra renessansen. Mursteins bygninger, omkranser torget av brostein, og byen omkranses av borger og tårn. En flott kirke ligger inntil torget. Slitt teglstein, preget av tidens tann, dekker takene på bygningene. Akkurat slik du forventer av en slik gammel italiensk by. Det er neppe noe sted i verden der verneverdige bebyggelser ligger så tett som i dette området. Landskapet rundt oss er frodig grønt, med innslag av gult, rødt og blått. Det går mot høst, men det er nydelig. Ferden vår fortsetter så vidt på utsiden av provinsen, og vi skuer utover Arezzo`s olivenlunder før kursen dreier tilbake. Veiene er utrolig svingete, asfaltdekke varierende. I den lille byen Apecchio får vi smake lokalt øl, skinke og ost.

Dessverre kan vi bare smake litt på det nydelige lokale ølet

Det smaker godt. De vet virkelig å plukke ut det beste i provinsen. På nordsiden av Acualagna endrer landskapet seg dramatisk, og vi kjører inn i en storslagen ravine. Elva har gnagd seg dramatisk ned i terrenget gjennom tusener av år. Under oss har vi den gamle Flamina veien fra år 220. Dette var ruten som knyttet Rom til byene langs Adriaterhavet. Vi er på historisk grunn på en av de eldste veiene i verden. Denne dagen har vi fått en rundtur i provinsen, men et raskt blikk på kartet viser at området har mange veier som virker svært interessante.

break in Italy

Vi er i den grønne fjellkjeden sør for Posletta, som kalles Appeniennene. Tur-operatøren ønsker å gi oss nordboere en liten smakebit av området Pesaro som ligger her mot den Italienske østkysten. Motor mat og vin er tema. Begynnelsen av september er kanskje en av de flotteste tidene å kjøre motorsykkel på her. Men turene arrangeres fra tidlig på våren. Hva kan så denne turoperatøren tilby: Svaret er nær sagt hva du måtte ønske. De er eksperter på å legge opp turer etter kundens ønsker. Om du har noen dager tilgjengelig kan dette være en svært effektiv måte å få med seg det beste av dette område. Med deres ekspertise får du noe mere enn hva vanlig ferierende kan klare å få ut av et slikt opphold. Området er interessant både med hensyn til historie og steder å besøke. Landskapet er kupert og frodig. Veiene svingete. Med en av «break in moto»-turene tror vi forutsetningene for en spesiell tur er de aller beste. Operatøren legger ikke bare opp turer lokalt i området. Det er ingen problem å legge opp en lengere tur for å få med seg mere av områdene her nede. Veiene inn i Toscana er en mulighet, alpene en annen. Turene kan kjøres med egen eller leid sykkel, og med eller uten guide. Guidene våre var svært vennlige. Du får en følelse av italienske tilstander, men ikke mere enn at det er sjarmerende. Vi ble tatt godt vare på. Ved leie av sykkel kan operatøren skaffe det du måtte ønske. Nye eller gamle klassiske sykler. Ønsker du for eksempel å kjøre en gammel sekssylindret Benelli SEI, er dette mulig. Ble du nysgjerrig? Informasjon og kontaktinfo finnes på www.breakinitaly.com

Benvenuti in Italia

Eksempel på tur opplegg

Dag 1: Ankomst Pesaro. Lunsj i gammel taverna på hovedtorget. Ettermiddagstur i innlandet: Candelara, Novilara, Ginestreto, Mombaroccio. Stopp i Cartoceto for å smake på olivenolje, kjøttpålegg og ost …. Videre langs den gamle romerske Flaminia-gaten til Fano. Her får du smake på Moretta, den tradisjonelle fiskernes drikke. Middag på hotellet. 2. dag

Dag 2: Tur til Urbino kjøring langs den fine Foglia-dalen. Besøk i og den gamle historiske byen Urbino. Lunsj med «crescia og casciotta» (flatbrød og ost), så videre til Urbania, Piobbico, Apecchio og Bocca Trabaria. Ankomst til San Giustino og stopp for lunsj. Videre til Città di Castello og Bocca Serriola. Retur til Pesaro. Middag på favorittbyen til de lokale motorsyklistene.

Dag 3: Morgen besøk på Benelli museumet. Deretter motorsykkel til Tavullia, med lunsj på en lokal restaurant som tilhører Valentino Rossi. Besøk på den offisielle fan klubben ….. Turen fortsetter langs panoramaveien som fører fra Gradara til Casteldimezzo og Fiorenzuola di Focara: en spennende rute fra land til sjø- Mye svinger, og mye opp og ned.

Pris: Fra € 200,00 per person (grupper på minst 5/6 deltakere) som stort sett dekker hoteller og måltider. Motorsykler og guide kommer i tillegg.

 

Smia mc; med minimesse som ikke er mini.

Tekst og foto: Kyrre Hagen.  Mc-avisa nr.8-2017

Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten. Navnet er imidlertid det eneste som er mini for klubbens messe som arrangeres i juni hvert år. Mini-messa er kommet for å bli, og er blitt et treffpunkt for motorsyklister i området nordre Vestfold/ nedre Buskerud. Messa som altså ikke er mini omfatter ulike mc-relaterte utstillere.

Roy Rikardsen er primus motor for «minimessa». Her på utstillingssykkelen fra Ledena.no
Roy Rikardsen er primus motor for «minimessa». Her på utstillingssykkelen fra Ledena.no

Lengst nord i Vestfold, på Berger uten for Svelvik, ligger Smia Mc. Klubben ble stiftet i 2008, og er et treffpunkt for motorsyklister både i Vestfold, og nedre del av Buskerud. Klubben er aktiv både sommer og vinter, og består av både damer og menn. De har også flere ungdomsmedlemmer som kjører 125. De 51 medlemmene er opptatt av å skape en god klubb, med et godt tilbud for sine medlemmer. I tillegg gjøres en ikke ubetydelig innsats for å skape et tilbud til resten av regionenes motorsyklister, i form av faste søndagskafeer på sommerhalvåret, sosiale aktiviteter og temakvelder på vinterhalvåret. Vi besøker den 6 minimessa i rekken søndag 11juni, utenfor klubbens lokaler.

Terje Bredal fra Speed i Sandefjord, er en erfaren selger. Han trives godt blant oppmøtte motorsyklister.
Terje Bredal fra Speed i Sandefjord, er en erfaren selger. Han trives godt blant oppmøtte motorsyklister.

Selv om regnværet truer med å gjøre dette til en virkelig «mini» messe, dukker det etter hvert opp en god del tohjulinger på plassen. Motorsykkelinteresserte, som er mindre gla i regn, møter opp i bil. Snart er det livlig prat rundt utstillerne. Klubben og utstillerne har fordelt seg utenfor den store parkeringsplassen til Jensen madrassen i Berger. Snart er besøkende i gang med å prøve motorsykler av ulike slag, samtidig som vafler og annet inntas så det holder. Praten går livlig på og mellom standene. Motorsyklister av alle slag er på plass.

Harley Davidson Vestfold stilte på messa for første gang.
Harley Davidson Vestfold stilte på messa for første gang.

Opphavet:

Vi tar en prat med klubbens formann, Roy Rikardsen som kan fortelle at det var en av de lokale motorsykkelforhandlerne; Monsterbike, som tok initiativet til messa i 2012. De ønsket å markedsføre seg på en av klubbens søndagskafeer. De stilt med stand og sykler til prøve-kjøring. Siden første messe, har imidlertid flere leverandører kommet til. I år var hele 8 merker representert.

Motorsyklister som ikke lar seg skremme av regnbygene
Motorsyklister som ikke lar seg skremme av regnbygene

Alle hadde flere sykler til utlån for prøve-kjøring. I tillegg til de ulike merkene var også flere andre utstillere på plass. Sande trafikkskole stilte, med informasjon om kjøreopplæring. Ledena stilte med ulikt kjøre-utstyr til adventure og enduro-sykler, og den unge lovende drag-raceren; Trygve Kjærstad Helgerud, stilte i håp om å skaffe seg sponsorer. Svelvik Røde Kors var innkalt i tilfelle kjøpefeberen tok overhånd for enkelte. I tillegg var NMCU også selvsagt til stede.

Erfarne utstillere fornøyd:

Speed fra Sandefjord var representert med både BMW og Yamaha. Vi tok en prat med Terje Bredal som kunne opplyse at de var godt fornøyd med arrangementet. Særlig i fjor når det var så godt vær og oppmøte. På spørsmålet om de hadde solgt noen sykler på messene, kunne han verken bekrefte eller avkrefte dette, men han mente at messa bidro til salg. Løvås fra Holmestrand var med for fjerde året på rad. Det i seg selv tilsier at de har noe igjen for å treffe oss motorsyklister på denne måten.

Utstillere og besøkene koser seg mellom regnbygene. Til tross for været holt Smia et flott arrangement.
Utstillere og besøkene koser seg mellom regnbygene. Til tross for været holt Smia et flott arrangement.

Harley Davidson Vestfold var med for første gang. Monsterbike har vært med alle år, det var altså 6 gangen for dem. De hadde den klart største standen på årets messe. Det koster ingen ting hverken å komme inn, eller stille med stand på minimessa. Eneste bidrag fra utstillerne er at de sponser gaver til klubbens loddsalg. Smia håper også at de besøkende er både sultne og tørste når de ankommer, slik at de forsyner seg grovt fra kiosk-salget.

Yngste utstiller:

Messas yngste utstiller var definitivt Trygve Kjærstad Helgerud på 14 år. Trygve ledet på dette tidspunktet NM i sin klasse, med sin Kawazaki ZX600R dragracer.

Yngste utstiller var definitivt Trygve Kjærstad Helgerud på 14 år. Med sin Kawazaki ZX600R dragracer, jakter Trygve seiere og sponsorer.
Yngste utstiller var definitivt Trygve Kjærstad Helgerud på 14 år. Med sin Kawazaki ZX600R dragracer, jakter Trygve seiere og sponsorer.

Mamma er ensom sponsor, og ønsker seg nok flere sponsorer på lista: Dette vil kunne å gi gutten med de store ambisjonene muligheten. Sykkelen er bygget med blant annet forlenget bakramme og luftgiring. Rekorden for Trygve så langt er 7.37. Dette er fjerde sesongen til Trygve, som begynte å kjøre allerede i 2014. Teamet mor og sønn farter rundt på ulike drag-striper i Norge og Sverige, og Trygve ligger på 4 plass i EM så langt. Sykkelen er knalltøff, og vi i MC-avisa ønsker han lykke til både med resultater og sponsorjakt.

Søndagskafe:

Søndagskafe har i flere år vært en annen av Smias aktiviteter. På søndager legger mange av områdets motorsyklister turen fra Drammen og ut til Berger. Andre kommer fra Hurumhalvøya med ferge, eller fra Vestfold via Sande.

Elisabeth Wårum og Rolf Buhaug vurder ny sykkel. Toppboksen på denne var av akseptabel størrelse.
Elisabeth Wårum og Rolf Buhaug vurder ny sykkel. Toppboksen på denne var av akseptabel størrelse.

På en typisk søndag er omtrent 60 sykler innom den gjestfrie klubben, som stiller med kaffe, vafler og varme pølser. Søndagskafeene gjennomføres på sommerhalvåret, men krever mye av klubbens medlemmer. Å bemanne søndagene er en utfordring. Vi håper imidlertid at Smia løser dette, og fortsatt holder åpent.

NMCU`s Benny Larsen drømmer seg bort
NMCU`s Benny Larsen drømmer seg bort

Blir større:

Fra sin spede start, har minimessa utviklet seg til noe som på ingen måte er en mini-messe. I 2016 ble besøkstallet toppet med totalt 600. Da var det registrert over 400 sykler inne på plassen samtidig, kan Rikardsen fortelle. Årets regnvær satte imidlertid en effektiv stopper for gjentakelse av dette, men til tross for dårlig vær var det ganske mange som stilte for å se, prate og prøve motorsykkel. Fordelen i år ble at det var ganske enkelt å få prøvd syklene.

Undertegnede fikk røve 6 potente adventure sykler på rekke og rad. Her Africa Twin med automatgir.
Undertegnede fikk røve 6 potente adventure sykler på rekke og rad. Her Africa Twin med automatgir.

På en liten stund hadde undertegnede, som har en forkjærlighet for adventure sykler, vært ute på Suzuki DL 1000, Honda Africa Twin, Kawa Versus 1000, Aprillia Caponor 1200, BMW GS 1200 Rally og Yamaha XT 1200 Super Tenere. Dette gjorde det enkelt å sammenligne de ulike modellene. Dette var bare noen av mange sykler som forhandlerne stilte til rådighet. Her var det både Classiske custom sykler, R-sykler og annet tilgjengelig. En blid Roy Rikardsen kunne fortelle at selv om messa på ingen måte er mini lengere, ønsker Smia å beholde navnet. En ting er sikkert. Messa er kommet for å bli, og utstillerne spør om å få komme tilbake.

Benelli TRK 1130 Amasonas er slettes ingen vanlig sykkel på norske veier. Den oser Italiensk testosteron og maskulinitet.
Benelli TRK 1130 Amasonas er slettes ingen vanlig sykkel på norske veier. Den oser Italiensk testosteron og maskulinitet.

Neste års messe arrangeres søndag 3juni. Da er Smia 10 år, og vi er sikre på at arrangementet kommer til å bli noe helt spesielt.