Rally Knuten ble arrangert for 7 gang lørdag 24januar. I år var det ca 60 startende deltakere. Bak Rally Knuten står ildsjelene Anders Hørtveit og Per Bakke. Løpet som er åpent for alle, går på flotte smale svingete veier fra sølvgruvene i Kongsberg, og opp til Knutehytta. Det er oppdelt i 3 klasser, en for piggfritt, en med pigg, og en med sidevogn. Løpet er på ingen måte ett vanlig rally, men arrangeres på idealtid. Det gis det en fordel å starte med gammel sykkel. At løpet er populært er det ingen tvil om, for en av deltakerne kommer helt fra Trøndelag. Dessuten er dette populært blant lokalbefolkningen, som benker seg til ulike steder i løypa for å følge med. De koser seg gjerne med bål, gilling og annet mens de får god underholdning.

Martin gjør seg klar før start

Selv hadde jeg gledet meg lenge til løpet. Jeg hadde tidligere deltatt i 2013. Været i uka før løpet var ideelt, med nysnø og kuldegrader. Uken før dette igjen hadde det vært umulig å gjennomføre løpet da det var en tykk is-såle på veien. Selv om været mot helgen ble mildere, holdt det seg kaldt på skogsveiene i Kongsberg, og forholdene var nær sagt ideelt. Blant syklene som deltar er det en god blanding av nyere endurosykler og eldre sykler som BMW R60 og Kawasaki H2 med piggdekk. Mellom disse gruppene er det en god gjeng med XT og TT500 samt endurosykler fra syttitallet som Husqvarna og japanske totaktere. I piggfritt klassen er det mange morsomme sykler, de eldste fra tidlig femtitall.

Det legges om dekk i garasjen

Jeg hadde overtalt svoger til å kjøpe piggdekk til sin SuperTenere 750. Dekkene ble lagt om hjemme hos meg før vi satte kursen mot Kongsberg. Selv om vi var påmeldt på forhånd, måtte vi kjøre fra parkeringen, og opp til Knutenhytta for å registrere oss. Her avholdes dessuten ett kjøremøte, før samtlige setter kursen ned til parkeringen igjen, og start. Kjøreturen opp og ned gir dessuten mulighet til å finslipe teknikken, som ikke var testet siden Rally Knuten 2013. Solosyklene starter i grupper på 3 og 3. Da veien ikke er stengt men åpen for vanlig trafikk, foregår løpet etter mørkets frembrudd. Dette gjør det enklere å oppdage møtende trafikk. Fra sølvgruvene i Saggrenda snor veien seg innover skogen, og opp i høyden. Som tidligere nevnt hadde været i forkant vært ypperlig, og dannet en flott snøsåle på veien, samt fine brøytekanter innover veien. Det var holke under snøen, og noen piggfrie plundret litt med å komme opp på første forsøk.

Klart for start

Det var 49 sykler som fullførte, og noen flere som startet. Ingen skader, men noen hadde mekanske problemer. Løpet starter som nevnt i Saggrenda, og består av 2 etapper. På mellomstasjonen serveres det gløgg, og fyres i bålpanne. Når du har blitt gløgg nok, er det ny start, for rallyets andre etappe. Denne ender oppe ved Knutenhytta.

Bål og gløgg på mellomstasjonen

Jeg og Martin hadde ikke andre problemer enn at piggdekkene mine begynner å bli slitt. Dette setter ekstra krav til ”burkslaven” som måtte få vekten over bakhjulet på slettene og i venstresvingene. Jeg hørte juhuu, fra sidevogna i de feteste svingene, så det var tydelig at burkslaven trivdes som bare det. Verre var det for svoger Bjørn, som snirklet seg oppover veien på ny gummi. Det hadde vært glatt, og han må jo ha fått dagens dårligste tid. Vi kostet forbi han på første etappe.

Åge i «Bare oss» syns dette er kjempe artig

Vi traff også gutta i «Bare oss», som hadde tatt turen etter at jeg hadde fortalt dem om dette tidligere. Dette er en gjeng jeg har truffet på vintertreff. Etter løpet arrangeres bankett, og vi var ca 80 personer til middag. Det er også mulig å leie rom for overnatting på Knutenhytta, noe vi vurderer til neste år.

Primus motor Anders Hørtveit, deler ut flotte premier

Resultater

I klassen med piggdekk, vant Øyvind Mørk med BMW som vant foran Kristen Kaste, med Kawazaki H2. Henning Karlstad (Kawasaki F11) og Jon Svartdal (Yamaha HL500 replica)kom på de neste plassene.

Ingen vanlig vintersykkel. Kawazaki H2

I piggfritt klassen gjorde familien Båsen rent bord. Førsteplass til Vetle (BSA Bantam). 2.plass, Trond (Jawa), 3. plass til Torstein (Jawa) og fjerdeplass til Ole Johnny Skarrabekk (Tempo). De eldste syklene i klassen var fra tidlig femtitall. I sidevognsklassen var det to deltagere i år.

Veteran Olav Dalåsen stiller i sidevognsklassen

Jeg og Martin tok seieren foran veteranene Olav Dalåsen og Per Erik Larsen. Det ble også delte ut premier for ekstra god innsats til 3 mann som kjørte moped; Christian Berg (Tempo), Stefan Høglin (Puch) og Tom Hardangen (Yamaha). Som eneste dame fikk også Ingis Halvorsen pokal.

Eneste dame i Rally Knten; Ingis Halvorsen

Avsluttning med smell i Etter at løpet var ferdig og vi hadde kjørt ned igjen, ville gjerne svoger teste sidevognssykkelen min. Han lurte også på om ikke jeg ville teste SuperTeneren hans. Dette resulterte dessverre i en skikkelig hjernerystelse for undertegnede, da sykkelen i god fart tok en helt annen retning enn jeg hadde tenkt meg. Samtidig fikk jeg testet støt egenskapene på hjelmen min, i det jeg slo hodet kraftig i bakken. Tiden leger som sakt alle sår, så nå er dette bare en tilføyelse til historien.

Så var det klart for ny sesong, med årets første mc-treff som jo er nyttårstreffet ved Trollsvann i Andebu.

Her er riggen klar for tur

Jeg kjører til Sande i nydelig vær, og treffer turkamerat Tor, som kun skal på dagstur. Været er fantastisk, 3 – 4 varmegrader. Vi kjører over Haneklaivene i et gnistrende solskinn, med så klar luft du kan tenke deg. Videre går turen om Hof, og Vivestad. Ikke en gang veien over til Hvarnes er glatt, og vi treffer ikke vinterføre før vi tar veien inn mot Trollsvann. Her jaktes vi av hissige sirener innover den islagte veien. Vi klarer heldigvis å riste av oss forfølgerne før vi er fremme.

Tor koser seg i sola i Sande før avreise

Litt overaskende ser vi kun ett telt på plassen. Det viser seg imidlertid at overraskelsen er uberettiget, da plassen på nedsiden av parkeringsplassen er jevnet ut, og fått funksjon som ny treffplass. Her er du i bedre ly, og samtidig helt garantert å slippe unna selv den minste solstråle.

Roy fra Sandefjord mc, dekker opp til sildebord, på kombinert motorsykkel og spisestuebord.

Jeg er heldig å få siste ledige rom i teltet som Tore Huseby har slått opp. Teltet viser seg å være en krysning mellom ett tradisjonelt tunelltelt, og en middels stor plast hall. Teltet har til og med overbygget tak i enden, og veier kun 27 kg.

Kun 27 kg veier denne lille plasthallen, med overbygg, 2 soverom, og oppholdsrom.

På plassen er ca. 10 telt oppslått, og til vår overraskelse forsvinner over 30% av treffets deltakere plassen i tur og orden etter at vi har ankommet, men vi velger å tro at det ikke har noe med oss å gjøre.

Johannes "Hjelperen"

 Da damene dro.....

En rekke dagsbesøkende er også innom treffet.

Noen går tur, andre pakker og drar hjem, og snart blir det middag i skumringstimen, etterfulgt av bålkos utover kvelden. Det helt store fyrverkeriet uteble, men en og annen varmlufts lykt (ballong) for etter vært over tretoppene, noen sågar i tretoppene.

Bålkos, etter intens jakt på tørre granlegger etter at den medbrakte veden var brent opp.

Når mange nok historier er fortalt, sanger sunget, og musikanten for trøtt til å spille munnspill, er det bare å finne køya. Den ble etter hvert svært så kald. Jeg anslår at det må ha vært nede i 7 kuldegrader utpå natta.

En lang kald natt er over. Ved å slå hardt i vannkanna, finnes en liten skvett vann der inne ett sted i midten. Som ikke er frosset. Etter varm kaffe og frokost er det meste av kroppen tinet igjen, og ut av de små teltene kryper den ene, mere forfrosset enn den andre ut.

Leiren brytes, og Tore tryller etter hvert den 25 kvm store boligen ned i en bitteliten pose på ett par hundre liter. Snakker om snertent telt. Selv har jeg mer enn nok med å beholde følelsen i fingrene mens jeg slår sammen felt senga. Så er det bare å begi seg hjemover i det flotte været.

Tusen takk til Sandefjord mc, for nok ett flott hyttårstreff….

Hjemturen

Turen går fint, helt til jeg er i Sande. Bakhjulet låser seg, og en forferdelig ulyd følger. Jeg stopper enten jeg vil eller ikke. Etter litt undersøkelser viser det seg at låsemutteren på framdrevet har skrudd seg ut. Kilt seg fast, og låst fast drevet. Jeg får etter hvert mutteren ut, men sykkelen er ikke til å starte.

En snill motorsyklist stopper, han kjører Mercedes i anledningen, og får tauet meg opp på en parkeringsplass. Vi får etter hvert tauet i gang sykkelen. Han er så behjelpelig at han eskorterer meg helt tilbake til Drammen i tilfelle noe skulle skje.

ja ja, da er det vel bare å mekke litt igjen.

mcbilder.com

Stikkordarkiv: sidecar

Rally Knuten 2015, hysterisk vintermorro.

Nyttårstreffet 2015

Hjemturen

På tur med Kyrre