Stikkordarkiv: Motorsykkel

Slovakia på kryss og tvers. Del 2.

Tekst: Kyrre Hagen. Foto Lenka Leginova og Kyrre Hagen.

Endelig skulle jeg få oppleve Slovakia på motorsykkel, og det med det beste reisefølge jeg vet, nemlig Arkitekten. Målet var å se og lære litt om landet. Dette skal vi forsøke å formidle gjennom fire artikler, eller kanskje fem, vi får se.

Vi overnattet på campinghytte fra kommunisttiden

Vi hadde plukket opp to sykler i Presov. Disse var lånt av arkitektens venner, for i tillegg til å være kjæresten min er Arkitekten Slovaker. Eierne Stano og Amaro visste nok lite om mine meritter på motorsykkel. I motsatt fall hadde syklene i stedet blitt gjemt på et trygt sted.

Vi hadde overnattet på campingen ved Betliar castello. Slottet har et fantastisk parkanlegg, nesten en kilometer langt. Den enkle campinghytta fra kommunisttiden var ekstremt enkelt møblert, med fire senger, et bord, et skap og en kleshenger. Madrassene akkurat like vonde som fryktet, men vi var forberedt, for i bagasjen til arkitekten befant det seg et dobbelt oppblåsbart liggeunderlag.

Prosjekt sete i gang
Sete snart ferdig
Ferdig resultat som fungerte helt ypperlig.

MacGyver tilpasninger:

Stano og andre førere av Honda NC750X har nok en helt annen anatomi en undertegnede. Beina mine er lange, og passet på ingen måte sykkelen. Tenk; for noen år siden kjørte jeg R-sykkel. Nå stopper blodtilførselen til beina bare jeg tenker på det. Noe måtte gjøres, og jeg ba arkitekten om å finne en butikk der vi kunne få kjøpt et liggeunderlag, saks, kontaktlim og gaffateip. Det klarte hun, og dermed begynte undertegne å tilpasse en pute, etter Hondaens seteform. 1,5 time etterpå var resultatet klart, og satt jeg 4 cm høyere. NCén var nesten blitt litt adventure, og passa som ei kule.

Finværet var over sammen med byggeprosjektet. Det var bare å lirke på seg regntøyet til Amaro, som var for kort både på armer og bein.

Vi parkerer i an gammel smelteovn

Slovakia er som en Jarlsberg ost:

Slovakia er utrolig rikt på mineraler og metaller, og store verdier er hentet opp fra gruver i landet i flere hundre år, både gull sølv, kobber og jern er utvinnet her, for å nevne noen. Rikdommen har Ikke alltid kommet Slovakerene til gode. Faktisk er store deler av Slovakia nesten som en Jarlsberg ost. Huller overalt. Vi kjører gjennom Gemer-regionen som har lang historie for gruve- og jernfremstilling. Her ble det produsert jern av høyeste kvalitet, som ble foredlet i lokale jernverk. Området ble kalt Europas jernhjerte.

Arkitekten i sitt hjemland

Veiene vi kjører i dag går gjennom områder der du finner rester etter gruvedrift i hver sving. Den slynger seg i serpentinere over de grønne åsene. Lufta er frisk og sval, og det lukter av skog. Asfalten er ny, og til tross for at veien nærmest er overdekket av løvtrær, er feste godt. Dette tillater underholdende kjøring i de uforutsigbare svingene. Her inne under det tette løvverket er det nesten som å kjøre på racerbane under et grønt tak.

Den nerdete Arkitekten min har lest seg opp på områdets historie, og vil vise meg alt. Vi stopper i Sirk, der vi faktisk parkerer inne i en gammel masovn. Denne ble brukt til å vinne jern ut av malmen. Området er fult av rester etter gammel gruvedrift, men undertegnede er fornøyd, og vil jakte svinger videre.

På bredden av Donau.

Dagens mål er Vác i Ungarn, som ligger ved bredden av Donau. På tredje forsøk finner vi overnattingsstedet vårt i gågata. Ikke rart GPSen ga oss hodebry. Det blir en rusletur i byens gater, etter at vi har inntatt en skikkelig god gulasj til kvelds.

Neste dag starter med en fantastisk frokost på nærmeste restaurant. Ciabatta, kaffe, kaker og juice for to, for 100 NOK. Vi tar ferge over Donau, og følger elva vestover. I Visegrad kjører vi opp på slottet. Her er det kongelig historie tilbake til 1200 tallet, og selvsagt en fantastisk utsikt over Donau. Pluss var det også at mc-parkering var gratis her.

Slovakisk mat er nydelig

Degradert eller forfremmet:

Stanos motorsykkel (som jeg kjører) er utstyrt med en Tomtom GPS. Arkitekten stoler imidlertid bare på seg selv, og stopper til stadighet for å sjekke Google maps. Resultatet er at jeg må følge mere med bakover, en fremover. I tillegg er Tomtomen stilt inn på ‘finn spennende rute’, med det resultat at den til stadighet sender oss gjennom byggefelt og åkrer. Dette gjør arkitekten enda mer mistenksom. Til slutt blir jeg lei, og oppgraderer Arkitekten til stifinner for resten av turen. En guide som ligger bakerst i feltet er håpløst uansett, og arkitekter er ikke lette å forandre på.

Arkitekten blir oppgradert til stifinner. Det fungerte bra.

Vi kjører gjennom flotte kulturlandskap, og stopper bare for bilder når vi «må». Temperaturen er 35 grader og sola steikende. Dagens mål er Banska Stavnica, som ligger oppe i åsene. Når vi nærmer oss disse, kommer vi igjen inn i de grønne tunellene. Veiene ligger som den mest krøllete spagettien du kan tenke deg, og slipper solstrålene kun glimtvis inn. Jeg kommer nok til å gjenta dette til det kjedsommelige, men det er faktisk helt fantastisk å kjøre her. Plutselig springer en stor hjort over veien rett foran oss, vi stopper opp og venter på nummer to, som ganske riktig løper rett etter sin mor. Her er vi virkelig tett på skogen, og hjorteskiltene er på ingen måte bare for pynt.

Guidingen i dag har gått utrolig bra, da dagens bakerste motorsykkel har latt være å bry seg med navigeringen. I neste del skal dere få høre mere om fantastiske Banska Stiavnica.

Slovakia på kryss og tvers. Del 1

Det er gått et halvt år siden vi suste rundt på Lycien-veien i Tyrkia. Nå var det endelig tid for ferie med arkitekten igjen. Endelig skulle jeg få oppleve Slovakia på motorsykkel, og det med det beste reisefølge jeg vet. Denne turen skal vi forsøke å formidle gjennom fire artikler, eller kanskje fem, vi får se.

Vi henter sykler. Klare for avreise

Forberedelsene:

Jo da, vi hadde bestemt oss for Slovakia, men begge hadde alt for mye å gjøre på jobb inn mot ferien, til at det ble noe planlegging. Ofte er det det aller beste grunnlaget for en vellykket tur. Når ingen ting er forventet blir dagene det de blir, og det meste blir oppturer. Vi er i denne sammenhengen undertegnede og arkitekten, eller Lenka som hun heter. I tillegg til å være arkitekt er hun en anerkjent mc-fotograf, kanskje Norges beste, etter meg selv, og jeg er jo godt etter Rene Skaret, som faktisk kanskje er Norges beste mc-fotograf 😊. Uansett en interesse vi begge deler i tillegg til mc-kjøring.

Flybilletter hadde vi i vertfall skaffet oss, for å bruke halve sommerferien på motorveier var uaktuelt. Sykler var også i boks. Arkitekten som er Slovaker hadde kontakter, og to stk. Hondaér sto og ventet på oss i Presov i øst-Slovakia. Ruta ble til på kjøkkenet i leiligheten i Kosice. Her har Arkitekten arvet en leilighet helt autentisk fra kommunisttiden. Kompisene til Arkitekten var heldigvis uvitende om undertegnedes «bruk» av motorsykler. Hadde de vært det, hadde nok syklene i stedet fått en ekstra hengelås på utsiden av garasjen.

Arkitektens nieser vil gjerne være med på tur

Ut på tur.

Ruta var satt, og før vi hadde rukket å begynne på den kom de første forandringene. Arkitekten hadde fått med seg at to av hennes venner var i Trebisov, dermed skulle vi plutselig dit. Men litt mc måtte vi jo kjøre. Arkitekten hadde i tillegg avtalt med familien at vi skulle komme innom etter at syklene var hentet, dermed var vi omtrent tilbake til start, før vi hadde begynt. Litt kjøring ble det heldigvis, og en hyggelig kveld, der jeg ikke forsto et kvekk av hva som ble pratet om, ikke om vi fikk mat, og ikke peiling på hvor vi skulle bo, men bo skulle vi. På et Spa hotell skulle det vise seg. Dessverre utenfor spa-fasilitetenes åpningstid.

Ungarsk landsbygd

Dag nummer to ble litt mere ordentlig.

Vi kom omsider i gang med kjøringa, og før jeg viste ordet av det var vi i Ungarn. Et herlig landskap ble passert. Det eneste problemet mitt var at NT 750en jeg kjørte nok var konstruert for langt kortere personer enn meg. I vertfall noen med kortere ben. Løsningen ble å lage en pute av regntøyet jeg hadde lånt av Amaro, eieren av den ene sykkelen. (Regntøyet mitt er gjenglemt i Norge). Puta ble helt perfekt, og plutselig var kjøringen igjen en sann glede, med blodsirkulasjonen gjenopprettet i begge ben.

Regntøyet benyttes som sittepute-. Vi får jo sikkert ikke regn uansett!

Utpå dagen begynte det uheldigvis å regne. Dilemmaet ble da om jeg skulle sitte på regntøyet, eller å ha det på meg. Vi søkte ly for regnet i ett bussoverbygg som var fylt av sigøynere. Jeg er fremdeles litt usikker på hvem som ble mest overrasket når jeg kom inn i sykkelskuret i ca. 50 kmt. Sigøynerne trodde nok sin siste time var kommet, og jeg trodde skuret var tomt. De hoppa i vertfall opp på benken. Motvillig kom regntøyet på, selv om jeg alt var gjennomvåt. Under denne seansen oppdaget jeg at Amaro er ca. 50 cm kortere enn meg, så 25 cm av både armer og bein forble uten regntøy.

Grønne tuneller.

Dagens siste etappe ble uten regn, og gjennom en fantastisk skog. Dette var som å kjøre gjennom en sammenhengende grønn tunell, som slynget seg opp og ned fjellsidene, i herlige serpentinersvinger. Skogen her er helt fantastisk. Trærne ca 25 meter høye, og med så tette trekroner at de fullstendig kveler annen vegetasjon. Gjennom dette landskapet får jeg assosiasjoner til Robin Hood og Sherwood skogen. Det er helt magisk, og gjennom det tette løvverket slippes sollyset inn gjennom noen ganske tynne striper.

Nattens overnatting er på Betliar castello. Vi bor ikke på slottet, men på en av campinghyttene som har overlevet etter kommunisttiden. Madrasser harde som planker, men med varmt vann på toalettet ca 100 meter unna, men hva gjør vel det når det koster 14 euro inklusivt sengetøy, utvask og parkering.

Betliar castello. Vi bor ikke på slottet, men på en av campinghyttene som har overlevet etter kommunisttiden.

Følg med om et par dager, da har nok Arkitekten sørget for at vi er enda lengere vest i Slovakia.