Stikkordarkiv: Kyrre

Rally Knuten,  winter hillclimb

Hysterisk vintermoro.

Av Kyrre Hagen.

Det snør tett. Under det tynne laget med nysnø ligger speilholka oppover den svingete skogsbilveien som fører oss fra sølvgruvene i Kongsberg, opp til Knutehytta.  Jeg har skrudd i noen ekstra pigger, for å forsøke å få feste. På vei opp nøler «Burkslaven» min et øyeblikk, og jeg ser snøkanten komme faretruende nær. I siste tiendedels sekund skjønner hun feilen, og vi redder oss så vidt fra en hvit luftetur nedover skråningene. Hjertet som har stoppet ett øyeblikk, slår videre med en puls på 200. Vi suser videre oppover bakkene. 

Vi har tatt turen til Kongsberg for å kjøre Knuten Hillclamb 2018

Om du tror at det ikke fins muligheter for motorsykkelkjøring på vinteren, tar du grundig feil. Per Bakke og Anders Hørtveit står bak vinterløpet som har fått navnet Rally Knuten.  Løpet som er åpent for alle, går på flotte smale svingete veier fra sølvgruvene i Kongsberg, og opp til Knutehytta. Det er oppdelt i fire klasser: En for piggfritt, en med pigg, en med sidevogn, og en klasse for moped. At løpet er populært er det ingen tvil om. To av deltakerne; Rob Butterworth, med KTM exc 500 i piggklassen og Robert Palm, med Yamaha TT 500 i piggfri klassen, kommer helt fra England. De har vært her før, og setter av denne helgen til Rally Knuten.

Primus motor.

Før start tar vi en liten prat med Anders Hørtveit. I følge han selv er han en universalmotorsyklist, som har holdt det gående siden han var 16 år. Gjennom disse årene har han prøvd seg på roadracing, speedway og enduro, foruten vanlig landeveis kjøring.

Kawazaki H2.
Gamle klassikere fra femti og sekstitallet er det mange av på dette løpet

Anders gir følgende svar på våre spørsmål:

Anders Hørtveit. Foto: Livredd.info
  • Hvem var det som kom opp med ideen til arrangementet?

Det var Peer Bakke. Han er et sant oppkomme av ideer og har stadig noen gode forslag til aktiviteter.

I mopedklassen er det fellesstart og hard konkurranse. Foto: Livredd.info.
  • Hva er bakgrunnen for Rally Knuten, og hvor lenge har det pågått?

Vi begynte i 2010. Bakgrunnen var vel egentlig at Peer hadde lyst til å finne på noe for gamle motorsykler på vinteren. Det var i utgangspunktet tenkt at dette skulle være et tilbud til folk med gamle sykler av ulike typer, men vi innså at noen ville komme med moderne utstyr også. Dermed ble det en egen klasse for dem med piggdekk. Og denne har jo etter hvert tatt over, og det er mange gamle sykler der også.

BMW R75 og Triumph til start i pigg-klassen
  • Hvor mange deltakere er det plass til?

Det er plass til ca. 100 mennesker på Knutehytta. Det vil i praksis si ca. 60 deltagere + familie, venner og ikke minst funksjonærer.

Foto fra 2013: Livredd.info
  • Hvordan har oppslutningen vært de siste årene?

Det har vært fra 30-65 deltagere. I år ble det ny rekord med 68 startende.

  • Hvor kommer deltakerne fra?

Deltagerne kommer fra mesteparten av Østlandet, med noen langveisfarende. Men de fleste kommer nok fra Kongsberg / Notodden / Drammen / Oslo og områdene rundt.

Til start i piggklassen tok Harley Davidson de to første plassene. Foto: Livredd.info
  • Informasjon finnes på kvenna.net . Hva er Kvenna?

Kvenna er plassen der jeg bor. Offisielt heter det Evjukvernen, det er et lite småbruk sør for Kongsberg, rett ved Kjørstadelva. Det har tidligere vært en kvern på eiendommen. På vår dialekt i Sandsvær vil «Kvernen» uttales Kvenna. Kvenna.net er mitt høyst private og personlige nettsted, men innholdet begynner å dra på årene nå. Vi drar det litt videre med Kvenna Racing Team og Kvenna Mekaniske, men alt er bare hobbyaktiviteter.

Dobble potter er knalltøft
  • Er det planer om andre klasser en dagens?

Nei, egentlig ikke. Ettersom antall mopeder har økt de siste årene ble det spontant opprettet en mopedklasse for noen år siden. Den er i ferd med å bli den nest største klassen nå, etter pigg-klassen.

  • Hva er kriteriene for å være med?

Det er ganske så enkelt. Alle kan være med, så sant de synes det er moro med motorsykkel / moped og snø i kombinasjon. Du må jo ha en sykkel du har lov til å kjøre med på veien, det er egentlig det hele.

Oddvar  Halstensen tok andre plass i klassen med pigg, på sin 58 modell Harley. Foto: Livredd.info.
  • Hva er den mest spesielle motorsykkelen som har stilt til start?

Den mest spesielle er nok en Rokon 430. Det er en syttitalls offroad med snøskutermotor. Snorstart og variator. Den har vært med et par ganger, men er ikke påmeldt i år. Det har også vært med en Tularis 2000 modell. Det er også en motorsykkel med snøskutermotor og variator. Men ellers er det jo mye rart hvert år. I år er det en 1937 Twin og to stk. HD Duoglide fra 58. Vi har også hatt med femtitalls Servicar, og mye annet man ikke ser så ofte, verken sommer eller vinter.

Tøffe oppgjør i mopedklassen. Foto: Livredd.info

Reglene.

Før start avholdes førermøte på Knutenhytta. Hørtveit gjennomgår de strenge reglene, og opplyser om at brudd på disse kan føre til utestengelse. I 2017 hadde en mopedeier trimmet sykkelen, og vedkommende ble idømt en utestengelse på 11 måneder.

Det startes 3 og tre i klassene for solosykler

Løpet er på ingen måte et vanlig rally, men arrangeres på idealtid. Syklene som stiller skal ha både lys og skilt. Siden veien opp til Knuten er oppe for alminnelig ferdsel, er det vanlige trafikkregler som gjelder. Det gis det en fordel å starte med gammel sykkel. Det vil si jo nyere sykkel du har, jo flere straffepoeng får du. Om noe skulle skje underveis har du plikt til å stoppe for å hjelpe til som ellers i trafikken.

Øvelse gjør mester (nesten)

Øvelse gjør mester. Foto: Livredd.info

I år har jeg fått med meg Magnvor Grøtting som «Burkslave».  Hun har aldri vært i en sidevogn, og treningen vi har gjennomført før løpet, er kun turen opp og ned til registreringen.  Veien skrår ned mot venstre, og Magnvor blir i stuss på vektplasseringen et øyeblikk. Valget mitt er å velte, eller styre mot brøytekanten på venstre side. I det vi treffer kanten står snøføyka rundt øra på oss. Min venstre fot går også inn i brøytekanten, og vris bakover. Jeg vræler det jeg er mann om, for å få Magnvor over på rett side av sykkelen, og tror knapt det jeg ser. Fotbladet står nesten 180 grader bakover. Selv ikke dette stopper ikke dette oss, og to Paracetér senere er vi på vei nedover igjen til start. (røntgenundersøkelsen på Buskerudsentralsykehus senere avslørte heldigvis ingen brudd). Makkeren min blir heldigvis flinkere, og gjør ingen flere forsøk på å amputere foten min. Hun lystrer hvert minste lille vink etter dette.

Til start.

Etter førermøtet kjører samtlige ned til startområdet.  Mens vi satt innendørs, har det lavet ned med snø. Nå er veiene helt snødekte, og skogen vakker og hvit. Sikten er imidlertid minimal. Og under snøen, ligger isen. I startområdet treffer jeg en av de i alt to kvinnelige deltakerne, Marianne Halstensen som stiller til start med en KTM 85 ccm. Hun var tilskuer i fjor, men i år stiller både hun og mannen til start.

En av de i alt to kvinnelige deltakerne, Marianne Halstensen som stiller til start med en KTM

 

Blant syklene som deltar er det en god blanding av nyere endurosykler og eldre sykler som BMW R-60 og Kawasaki H2, med piggdekk. Mellom disse gruppene er det en god gjeng med Yamaha XT og TT500, samt endurosykler fra syttitallet, som Husqvarna og japanske totaktere. I piggfrittklassen er det mange morsomme sykler, de eldste fra tidlig femtitall.

Foto: Livredd.info

Fra Saggrenda er det start tre og tre, med den store pigg-klassen først. Etter 46 startende med piggdekk var det klart for sidevogns-klassen der vi stiller. Etter denne skal piggfri klassen starte, og til slutt er det fellesstart for alle med moped.  Jeg har tidligere deltatt i 2013 og 2015.  Vi får notert starttidspunktet på en lapp, og legger i vei, i det vi får klarsignalet.  Det går så det suser oppover gjennom skogen, men det er sannelig ikke lett på den glatte isen, som nå har kommet 10 cm. løssnø over.  Blodet bruser i det vi kommer litt raskt inn mot svingene. Ingen av hjulene tar tak.  Vi tar igjen den største konkurrenten vår, Michal Berg og Tobias Bergmann.  De har ødelagt girveksleren, og må kjøre hele løpet i førstegir. Det er umulig å komme forbi på de smale veiene.

Foto: Livredd.info

Løpet starter som nevnt i Saggrenda, og består av 2 etapper.  Ved Saksen er det stopp, og tiden noteres på lappen vår.  Her serveres det gløgg, og det fyres bål.  Når du har blitt gløgg nok, er det ny start, for rallyets andre etappe.  Denne ender oppe ved Knutehytta.  Mens vi har kost oss med gløgg har sykkelen gått helt tom for strøm.  Jeg har montert ekstra lys, og den lille dynamoen klarer ikke å levere nok strøm.  Etter bakkestart havner vi sist i feltet, bak gutta på moped.  Dette går ikke fort, men til slutt er vi oppe, ved Knutehytta på 750 moh.

 

Klassikere av mange slag.

 

Løpet starter som nevnt i Saggrenda, og består av 2 etapper.  Ved Saksen er det stopp, og tiden noteres på lappen vår.  Her serveres det gløgg, og det fyres bål.  Når du har blitt gløgg nok, er det ny start, for rallyets andre etappe.  Denne ender oppe ved Knutehytta.  Mens vi har kost oss med gløgg har sykkelen gått helt tom for strøm.  Jeg har montert ekstra lys, og den lille dynamoen klarer ikke å levere nok strøm.  Etter bakkestart havner vi sist i feltet, bak gutta på moped.  Dette går ikke fort, men til slutt er vi oppe.

Tilskuere.

Løpet har blitt svært populært blant lokalbefolkningen på Kongsberg.  Flere steder langs løypa har de rigget seg til med bål og satt ut fakler, mens de følger løpet oppover bakkene.  De får god underholdning, og koser seg med både det ene og det andre, såvidt jeg kan forstå.

Bankett og premieutdeling.

Anders Hørtveit er speaker og primus motor

Etter løpet er det bankett og premieutdeling.  Da innehaveren av Knutehytta har alle rettigheter, er det ikke alle som kjører ned igjen.  Stemningen er hyggelig og praten går livlig mens felles opplevelser deles ved borene i den hyggelige tømmerhytta.

Resultater ( laveste poengsum vinner):

Moped

1             Svein     Bratterud            Honda   MT50    1986      Moped  13,8

2             Tom       Hardangen          Honda   PX          1985      Moped  14,6

3             Jonas     Nilsen    Tempo  Corvette              1974      Moped  14,6

Pigg

1             Borgar  Holen    HD         Duoglide             1958      pigg       4,5

2             Oddvar  Halstensen          HD Duoglide       1958      pigg       4,9

3             Knut Aasen                        Triumph               500        1962      6,2

Sidevogn

1             Michal Berg +     Tobias Bergmann             Wasp Suzuki    600        1981      sidevogn             9,7

2             Kyrre Hagen +    Magnvor Grøtting            Yamaha               XT600    1988      sidevogn             10,3

3             Per Askim                                                        Ural                                    1994      sidevogn             12,3

Uten pigg

1             Arve       Olsen     Jawa                                   1962      uten       4,6

2             Vetle     Båsen    Jawa      250                       1962      uten       5,1

3             Ketil       Jansen   Suzuki    As50 (100)           1972      uten       7,8

Det ble 2 plass på Mc-avisas utskremte. Med som burkslave var Magnvor Grøtting

Om du tenker at dette kan være noe for deg, er det bare å følge med på hjemmesidene til Hørtveit & Co. Atmosfæren er uhøytidelig og god, kjøringen morsom.  Til neste år braker det løs igjen i slutten av januar.  Om du tør, garanterer vi en opplevelse, du sent vil glemme.

Mc-avisa nr. 3 – 2018

Fire ukers test av Africa Twin DCT

Tekst: Kyrre Hagen.

Foto: Kyrre Hagen/Honda Motor Company.

Grusveien svinger seg gjennom skogen. Jeg har satt giret på «manuell», slått av ABS og traction kontrollen. Underlaget er løst, og jeg står og kjører. Ut av svingene klemmer jeg til med gassen. Herlige sladder legger igjen lange striper ut av svingene. Lynraskt bruker jeg knappene til å gire bortover sletta. Sykkelen står i sportsmodus, og reagerer raskt. Inn mot en bakke får jeg raskt behov for å gire. Det er bare å trykke på knappene med venstrehånda. Sykkelen girer uten noe effekttap. Hjula mister grepet i det jeg er i lufta over toppen, men bare for et sekund….

Mye av forgjengerens trekk, kjennes igjen på nye Africa Twin. De gullfargede felgene og det brede gullfargede styre, fører tankene lett tilbake til forgjengeren. – Jeg liker det.

Tilbakeblikk til forgjengeren:

Mitt første møte med XRV 750 / Africa Twin var på Kreta i 2012. Sykkelen var lat, men størrelsen passet meg godt. Den lot seg villig manøvrere rundt på de mest svingete veiene. Både på asfalt og grus. Mye av forgjengerens trekk, kjennes igjen på nye Africa Twin. (Heretter kalt AT) De gullfargede felgene og det brede gullfargede styre, fører tankene lett tilbake til forgjengeren. -Jeg liker det.

95hk. er småtteri, sammenlignet med mange av konkurrentene. Hvordan vil sykkelen oppleves når du i tillegg plasserer inn en automatkasse. Blir det som å kjøre gammel Mercedes 200 med automat?

Da er det bare å velge kjøreprogram og automat innstilling. Africa Twinén er klar for tur. Med veske settet fra SW-Motech, har du en robust utrustning.

DCT

Når Honda lanserte DCT, var de den første motorsykkelprodusenten som lanserte en automat-girkasse. Africa Twin kommer enten med en 6-trinns manuell girkasse eller en ny DCT-girkasse med valgfri onroad- eller offroad-modus. DCT står for Dual Clutch Transmission og betyr at girkassen har dobbel clutch. Den første clutchen tar hånd om gir 1, 3 og 5, mens den andre server 2, 4 og 6. Neste gir er dermed alltid klart. Overgangen mellom de to clutchene er elektronisk. Resultatet er at sykkelen kan gires mye raskere enn en manuell girkasse.  DCT sørger for at girskiftene under akselerasjon ikke lar deg miste verken kraft eller fart. I tillegg registrerer en funksjon i DCT-systemet hellinger, slik at gir-vekslingsmønsteret tilpasses hellingen.

Den avanserte DCT kassa gir utrolige muligheter. Fra maks komfort, til røff gruskjøring. DCT (Dual Clutch Transmission) betyr at girkassen har dobbel clutch.

D- eller S-modus.

På høyre hendel kan du velge mellom automat, eller manuell. I tillegg kan du stille inn ulike programmer på automatikken.

Sykkelen kan settes i to forskjellige kjøremodi. D-modus tilbyr den beste balansen mellom drivstofføkonomi og komfortabel cruising. S-modus er oppdatert og kom i 2017 med ekstra nivåer for ekstra sportslig ytelse. Du kan velge mellom tre forskjellige girings-mønstre: S1, S2 og S3.

Det er mange knapper på hendlene å forholde seg til. Flere en de fleste er vandt til.

Første møte med DCT.

Mitt første møte med CRF 1000 DH / Africa Twin ble i juni 2017. Frykten for at en prøvetur ville få meg til å bytte sykkel hadde gjort at jeg så langt hadde latt være. Turen foregikk på asfalt i regnvær, så jeg må innrømme at jeg ikke festet meg særlig ved ATén etter denne lille kjøreturen. Den ble kjørt i automat og kjentes i grunnen lat og bløt ut.

Lange striper ligger igjen ut av svingene. Automatkassa står i manuell, og med knappene får jeg den til å gjøre akkurat det jeg vil.

 

Test i fire uker:

Så fikk jeg låne ATén til CBP i Skien. På første tur ribba jeg sykkelen for kofferter og tok meg en tur innover Luksefjell. I dag hadde jeg god tid til å gjøre meg kjent med den. Det er en god del flere knapper på ATén enn jeg er vant til. Særlig er det mange knapper for venstrehånda. Herfra kan du velge mellom de tre ulike nivåene av traction-kontroll. Eller velge å slå den helt av. I tillegg kan automatkassa tvangsstyres herfra, med knapper som girer den opp eller ned.

Ingen tvil om at det sitter en automatkasse her

Det regnet, og asfalten føltes glatt. Heldigvis kom jeg snart over på fine grusveier, og alt kjentes mer riktig ut. Jeg slo av ABS-systemet på bakhjulet. Dette gjøres enkelt ved å holde ABS-knappen inne. Deretter trykket jeg inn G-bryteren, som skal forbedrer veigrepet og skåne clutchen når du skifter gir i terrenget. Jeg tok noen små avstikkere, og kom ut på skikkelig grov pukk. Dette var ikke noe problem for ATén. Jeg kjørte i stående stilling, og følte at sykkelen spiste dette underlaget med den største selvfølge. Sykkelen har god bakkeklaring, på hele 250 mm. Denne maskinen svelger skikkelig røft underlag. Den føltes svært velbalansert og stabil. Demperne er nok ikke det råeste på markedet, men klarte oppgavene med glans.

Med DCT på turkjøring.

Bagasjen ble lastet opp i aluminiums-veskene, og av sted bar det. Jeg tok veien til Vrangfoss sluser i Midt- Telemark, for en liten matbit. Veiene opp hit består av flotte asfaltveier. ATén kjørtes på automat på denne distansen (D-modus). Ved forbikjøringer girte jeg raskt to knepp med venstre tommel. Sykkelen reagerte, og jeg suste forbi. Så utpå sletta girte den opp igjen av seg selv. Nå skiftet jeg fra D (drive) til S (sport). Sykkelen ble mye kvikkere. Ved pådrag girte den ned mye raskere. I tillegg tillot den at du kan dra på mye mer, før den selv skifter gir.

Aluminiums boksene fra SW-Motech rommer masse bagasje, og virker robuste

ATén fungerer aldeles ypperlig på turkjøring. Tanken på 18 liter tar deg forholdsvis langt. 40 mil ifølge Honda selv. Det lille kåpeglasset var svært effektivt i de aller fleste hastigheter. Innen for norske hastigheter er alt OK. Tar du sykkelen opp i 130 km.t. merker du imidlertid vinden på en helt annen måte.

Fra Vrangfoss kjørte jeg opp til Kjeldal sluser. Her tok jeg veien nedover til Drangedal. På siste strekka nedover til Sørlandet kommer jeg ut på E-18. Her er det bare å cruise av sted. Sykkelen girer det som trengs selv. Det er bare å slappe av. Pass på å ikke sovne. Eneste som savnes er cruisekontroll.

Mere gruskjøring.

Jeg blir etterhvert mere kjent med sykkelen, og funksjonene. Når du setter girkassa i mest aggressive sportsmodus, traction på laveste nivå, slår av ABS bak og velger offroad-funksjonalitet (ved hjelp av G-bryteren), har du fått en sykkel som totalt forandrer karakter. Med knappegiring skifter du gir lynraskt, og legger lange striper med grus bak deg. Dette er en skikkelig grussykkel. Inn mot skarpe svinger er det bare å tråkke til med bremsene. Framhjulet ruller fremdeles uten å låse. Bakhjulet kan du låse så mye du vil.

Skal du ha en sykkel som dekker de fleste behov er nye Africa Twin virkelig et godt alternativ

De fleste trenger nok som meg, litt tid før de blir kjent med sykkelen og utforsker mulighetene. Folk jeg snakket med i denne perioden var svært skeptisk til automat og gruskjøring. –«Jeg vil jo gire selv»,var kommentaren. Dette sier de fordi de ikke har utforsket mulighetene på denne Hondaén. Systemet gir deg lynraske girskifter. Bommer du inn i en bratt bakke med tradisjonell giring, kan det være katastrofalt på enkelte underlag. Da tar det rett og slett for lang tid å gire. Med DCT- girkassa er det bare å kneppe nedover. Du mister ingen kraft. Sportsmodusen lar deg styre mere på egenhånd, før den lar automatikken overta. Setter du giringen i helt manuelt, gjør du akkurat som du vil.

Litt mørkekjøring på vei hjem fra Tyrigrava

Testføreren mener:

Jo lengere jag kjørte denne sykkelen, jo mer glad ble jeg i den. Prisen tatt i betraktning får du virkelig mye for pengene. Sykkelen har utrolig mye teknologi og justeringsmuligheter, i form av ulike modus på motor og girkasse. I tillegg kan du slå av ABSén bak, og den har også et eget offroad program. Jeg ble imponert av alle mulighetene. Ved hjelp av noen knappetrykk forvandler du en behagelig tursykkel til en potent grussykkel.

Med mmest aggresive sportsmodus, Traction og ABS avslått har du plutselig et grus-monster.

Mulighetene med girkassen er utrolige, og vil nok få de verste skeptikerne til å holde kjeft (hvis de bare tar seg tid til å bli kjent med den). Africa Twin med DCT er en utrolig allroundsykkel. På andre merker ville jeg vært skeptisk til all danne elektronikken, men på en Honda, er jeg ganske sikker på at ting vil fungere over tid. Motoren er på beskjedne 95 hester, men som tidligere har Honda klart å plassere disse, akkurat i det turtallsregistret der du trenger dem.  Og det fungerer utrolig bra sammen med automatkassen.

Av negativt, er det eneste å bemerke at det blir litt mye knapper ved holkene. Det resulterte i at jeg av og til ikke fant helt fram. Antakelig er dette en vane. Skulle jeg klart meg med en motorsykkel, er Afrika Twin absolutt med i vurderingen, og DCT hadde vært et helt naturlig valg for mitt vedkommende.

Mc-avisa nr. 1 – 2018