Kategoriarkiv: Reisebrev

Her har jeg samlet reisebrev

Til Kreta på glatte veier.

18 – 25 august 2012.

Etter uker med regn, regn og atter regn, var ikke den planlagte vestlandsturen i august like forlokkende. Vi savnet sol. Kan vi ikke bare ta en mc-tur i syden foreslo jeg. Forslaget ble godt mottatt, og vi begynte å lete etter alternativer.

2012-08-22 12.59.06.jpg
Dette bildet sier vel det meste

Halvparten av turene som kom opp på restplasser, gikk til Hellas, og mange av disse til Kreta. Vi lykkes til slutt å få pakketur til Chania for kr 1.300,- pr person. Turen var uspesifisert, men planen var uansett ikke så mange overnattinger på dette hotellet. Vi skulle jo på mc-tur, ta overnatting der det passet.
Vel fremme på Kreta gikk bussen i retning Kissamos, som ligger på den vestlige delen av øya. Vi ble innlosjert på ett OK hotell ett par km utenfor byen Kastelli. Hotellet lå ca 500 meter fra stranden, og hadde eget svømmebasseng, med andre ord helt greit.

Første dagene ble brukt til bading og kos, men mitt hovedfokus var å få leid sykler, og jeg fikk ikke ro på meg før dette var i orden. Vi hadde sjekket priser på nettet, men dette var svært varierende, og med masse gebyrer. Vi tok derfor sjansen på å få leid sykler når vi kom ned. Hotelldirektøren hjalp til, og etter litt frem og tilbake hadde vi fått tak i en Suzuki Frewind 650 til Annette, og en Africa Twin til meg. Syklene skulle leveres neste kveld, vi leide dem for 3 dager, totalt 258 euro for begge syklene, ca halv pris i forhold til prisene vi hadde fått på nettet. Syklene ble levert med låsbare toppkofferter, og låser. Prisen inkluderte dessuten levering og henting på hotellet. Dette var utrolig lettvint. Firmaet het LION. Vi kunne konstantere at de ikke var nye, men i tålig god stand. På Annettes sykkel måtte vi stramme kjedet. Det så forresten ut som kjedesmøring var ett ukjent begrep her nede.

IMGP2248.JPG  IMGP2258.JPG
Klare for avreise                                   Vi nyter utsikten

Neste morgen pakket vi syklene og dro på oppdagelsesreise helt vest på øya. Vi kjørte opp på noen utrolige smale fjellveier. Veiene snodde seg oppover i utrolige svinger. I nesten alle brå svinger står små hus på stolper, med bilder og blomster, som minne om de som har forulykket i trafikken her. Landskapet var tørt, men åssidene var dekket av oliventrær. Kreta kjennetegnes av en frodig natur som stadig er i forandring. Mye av floraen som finnes på Kreta er helt unik. Det er ca. 240 planter og trær som man ikke finner andre steder i verden enn på Kreta. Frukt og grønnsaker produseres året rundt, og kretisk olivenolje er kjent over hele verden for svært høye kvalitet og god smak.

IMGP2249.JPG
Den fantastiske Elafonisi stranden

Vi kom etter hvert frem til den kjente Elafonisi stranda. Dette stedet blir omtalt som det tropiske Kreta, Kretas Maldivene osv. Her er det en flott laguneaktig sandstrand med glassklart vann og pen sand. Vi byttet ut syklene med strandstoler for noen timer, og nøt det klare vannet og den deilige varmen, mens vi spiste lunsj. Etter ett par timer var det på tide å kjøre videre igjen.

2012-08-22 13.21.12.jpg  IMGP2280.JPG
Koselige stopp langs veien

Vi kjørte opp i fjellene igjen, og ned til byen Paleochora på sydkysten. Etter kaffestopp kjørte vi ut av byen igjen. Vi skulle ta til høyre i ett kryss, for så å følge veien mot venstre. Jeg kjørte først, men da jeg skulle legge sykkelen mot venstre var det ikke noe feste i asfalten, og jeg gikk i asfalten med 250 kg Africa Twin oppå ankelen. Farten var ikke stor, men jeg kjente umiddelbart at ankelen hadde fått juling. Vi fikk sykkelen opp igjen, og dro tilbake til kafeen vi hadde stoppet på, for å få hjelp. Det fikk vi til de grader. En svært hjelpsom dame skaffet oss is og smertestillende. Og etter noen timer i ro fortsatte vi turen, vel vitende om at asfalten kunne bli utrolig glatt i varmen. På grunn av uhellet var det like godt å dra tilbake til hotellrommet vi hadde. Vi kom jo allikevel ikke dit vi først hadde planlagt, men fortsatte i stedet dagen etter.

IMGP2260.JPG  IMG_0552.JPG
Når ulykken var ute fikk vi god hjelp

Vi kjørte østover gjennom og forbi Chania. Det var svært varmt i byen. Så kjørte vi igjen opp i høyden, og fikk litt luft. Langs veien stoppet vi på ett lokalt bakeri. Her kjøpte vi ”lichnarkia”, som er søte små paier fylt med mizitraost, blandet med egg og honning. Turen gikk ned noen fantastiske veier til en liten kystby som het Hora Stakion. Her spiste vi lunsj, mens vi kunne se fergetrafikken som gikk langs sydsiden av Kreta, og ut til øya Gavdos. Vi tok oss også tid til noen timer på stranden ved Frangokastello, en gammel festning/ slott på stranden. Slottet ble bygget av venetianerne i 1371-1374 som en garnison til orden i den opprørske Sfakia regionen, for å avskrekke pirater, og for å beskytte venetianske adelen. Lokalbefolkningen har foraktelig kalt slottet Frangokastello, som betyr slottet til Franks (dvs. katolske utlendinger).

frangokastello.jpg  IMGP2290.JPG
Fragokastello                                 Her bestemmer jeg

På ettermiddagen ankommer vi en nydelig by som heter Plakias. Det er glatt, og vi er slitne. Annette trenger å hvile nå, det samme gjør ankelen min. Vi finner ett supert hotell, med en flott leilighet med balkong ut mot havet. Det blir en kjørepils i restauranten før vi deler en deilig kald hvitvin på terrassen, mens sola forsvinner bak fjellene i vest. Det er ett yrende liv i byen, og vi inntar herlig gresk mat på en uterestaurant etter mørkets frembrudd. En super kveld tar slutt på Kretas sydside.

IMGP2301.JPG  IMGP2298.JPG
Kan man ha bedre utsikt enn denne etter en lang kjøredag

Plakias er så fint at vi bestemmer oss for noen timer bading før vi drar videre dagen etterpå. Vannet er krystallklart. Sanden er glovarm. Sitter du med beina i vann, har du snart besøk av små fisker som spiser tørr hud av føttene dine. Vi kjører opp i fjellene igjen. Gjennom landsbyer med små hvitkalkede hus og blå vinduskarmer. Vi passerer høns og geiter. Ei bikkje står bundet i veikanten, tilsynelatende forlatt. Enkelte partier er så tørre at man ikke kan forstå at noe kan vokse her. Like etter kjører vi inn i områder som er frodige, der løvet fra trærne henger langt ut i veien. Vi stopper i byen Armeni, ett lite sted opp i fjellene, og spør en lokal jente hvilke av stedets to tavernaer som serverer den beste maten. Vi går dit vi blir anbefalt, og angrer ikke. Stedets innehaver sier at vi skal få den beste maten vi noen gang har fått. Han serverer oss ”meze”, mange fat med små retter. Nok ett herlig måltid.

IMGP2288.JPG  2012-08-21 14.44.40.jpg
Stopp på øyas sydside

Etter litt kjøring på småveier må vi sette kursen tilbake til Kissamos. Syklene skal hentes i kveldingen. Vi fant fort ut at Kreta er stor nok til flere besøk, og at vi ikke behøvde utforske hele øya denne gangen. Mange flotte steder, og varme, gjør at kjøringen fungerte best med korte etapper. Vi hadde med oss hjelmer, hansker, kjørejakker løse knebeskyttere (for cross) og ryggskinne. Nesten alle her nede kjørte kun med hjelm. Jeg er glad for at ikke vi gjorde som alle disse, veiene er glatte, og turen i bakken hadde gått atskillig verre uten kjøreutstyret.

Vi kan trygt anbefale mc-opplevelser på Kreta. På dagene uten sykkel ble det strand liv og båttur i nydelige omgivelser. Kos deg på svingete veier, men ta det med ro, der det ser glatt ut, er det nemlig glatt.

Annette og Kyrre

DSCN1263.JPG

Kort om øya:
Kreta er den størst av de greske øyer og har vært en turistdestinasjon for nordeuropeere i en mannsalder. De aller fleste reiser herfra med gode minner og et ønske om en snarlig retur. Vi anbefaler at du tar deg tid til å oppdage mer enn Kretas strender, for denne øya er full av mystikk og legender i tillegg til å ha en storslagen natur. Her er dramatisk fjellandskap og variert planteliv. Kreta skal være Zevs fødested og sagnene om Ikaros, Minotauren og kong Minos stammer herfra, og et besøk i ruinbyen Knossos, hvor Minos hersket, er obligatorisk.
Kreta er også den sydligste av de greske øyene og den har et mildt klima året rundt, selv om det kanskje ikke frister med havbading på vinterhalvåret. Snø på fjelltoppene er ikke uvanlig. Luftfuktigheten kan være høy, avhengig av hvor nær kysten du befinner deg.

Kreta tar imot en fjerdedel av alle turister som besøker Hellas og de fleste turistene holder seg på Kretas nordkyst. Selv om det kan være litt vel mange turister til tider, har innbyggerne på Kreta vært flinke til å ta vare på sitt særpreg, og er svært gjestfrie. Hvis du reiser opp i fjellene eller sørkysten, kan du dessuten fortsatt finne områder og strender som omtrent ikke har tilreisende.

Uansett om du ønsker sol og bad, dans og fest, gå i fjellet eller utforske gresk kultur og historie, finner du det du er ute etter på Kreta. Alt fra barnefamilier til eventyrlystne ungdommer og eldre som søker ro og fred har alle forutsetninger for å kose seg på denne vakre Middelhavsperlen.

Med pappa til Assen

IMGP2096.JPG
Stoner og Pedrosa gjorde opp om de to første plassene i den største klassen

Moto GP er en av mine store favoritter på tv. De løpene jeg ikke rekker å se blir tatt opp igjen, slik at jeg ikke går glipp av noen. Det er langt mellom banene, og ikke mange løp i nærheten av Norge. Løpet i Assen i Nederland er det nærmeste.  I 2007 var vi en gjeng fra klubben som dro nedover, men vi bodde i Tyskland, og var bare i Assen på selve løpsdagen. På vei inn til banen den gangen, så jeg tusenvis av mennesker som campet. Her må det da være ett utrolig liv tenkte jeg. Etter at årets langtur glapp, var jeg passe rastløs, og spurte Martin, min yngste sønn om han hadde lyst til å bli med meg på tir til Nederland. Det hadde han. Jeg bestilte billetter på nettet, til ferge og 3 dager på banen.  Fergebillett kom på rett i underkant av tusenlappen, med frokost – buffé nedover.  Og 3 dager på banen 1.850,- for oss to. Billettene kom på døra etter 2 dager med DHL.

IMGP2029.JPG
Martin er klar for tur
IMGP2032.JPG
Gutta Boys
 IMGP2038.JPG
Med en ung og uerfaren passasjer er det visse hensyn å ta, og turen ned og opp ble delt i to etapper.  Baksete ble dessuten stroppet med ekstra skumgummi i form av puta til en av kjøkkenstolene mine.

Rast underveis
Rast underveis

Sykkelen ble pakka dagen før avreise, med telt, underlag, soveposer, kopper og kar, og ellers alt som skal til for camping livet.  Den var godt lasta når vi var ferdige. På avreise dagen, var det en ung herremann som ikke var vanskelig å få opp. Vi skulle nå ferga som gikk klokka 8, og dro fra Drammen rett før kl. 6. Vi var første kjøretøy om bord, og fant plassene våre i restauranten.  Her fikk vi dele bord med et hyggelig ektepar fra Vrådal, og praten gikk hele veien over til Danmark.  Det var også andre motorsyklister på tur til Assen med denne fergen. Faktisk folk fra Lier, og Eagelhawks.  Vi avtaltes å prøve å møtes i Assen.

IMGP2040.JPG
Martin klar til første besøk på en MotoGP bane. Vi hadde med oss egen banner som du ser på hekken bak. Rossi den gangen han kjørte riktig motorsykkel!
Turen nedover gikk fint, i nydelig vær det meste av veien. GPSén min begynte imidlertid å lure oss. Denne har ikke vært helt god etter at jeg oppdaterte den i våres.

IMGP2041.JPG
Campens minste telt

Etter et par feilskjær havnet vi allikevel som planlagt rett vest for Hamburg etter første etappe, men GPSén måtte jeg kutte ut, og følge det eneste sikre, nemlig skilt.  Vi fant oss ett hyggelig gasthof , rett innenfor autobanen.

2012-06-29 20.39.38.jpg
Bilder fra Campen. Her var det veldig greit å bo. ca 2 km til banen. Det var mange normenn her. Nederst ser du mc-parkeringen som var bevoktet.
Dag nr 2 hadde vi bare ca 40 mil før vi kom til Assen. Vi stoppet på en bensinstasjon rett innenfor grensen til Nederland. Siden jeg ikke hadde GPS som virket, eller kart, hadde jeg tenkt å henge meg på noen andre bikere, raskeste vei til Assen. Vi kom i prat med noen svensker som skulle til en camp av det rolige slaget. Dette passet oss ypperlig, og vi slo følge med dem til Assen. Campen var på fotballbanen til FC Assen. Syklene ble parkert på en bevoktet parkering, og trillegutter fraktet bagasjen vår frem til plassen vi skulle ligge. Her slo vi opp campens minste telt, i nærheten av ett norsk flagg. Etter at vi var installert, tok vi en tur på banen. Vi traff en eldre dame fra New York som var på tur for å se på MotoGP i Europa. Hun hadde helt dilla, og gikk meg gul Rossi skyggelue. Vi slo følge til banen, og så på Redbull Rokie cup. På kvelden ruslet vi inn til sentrum, som bare lå 10 minutters spasertur fra plassen vi lå på.  I byen var det rigget opp masse boder, og mange scener som spilte musikk. Martin var 14 år og 11 måneder, og grensen for å kjøpe øl i Nederland er 15 år. Det ble derfor bare øl på pappa.
Simocelli er blitt en legende. Mange plakater av ham rundt omkring.
2012-06-28 20.58.36.jpg
Italieneren Marco Simoncelli vil bli husket i mange år fremover

Etter en natt med fyrverkeri og burning på campene i nærheten, tok vi turen til banan. Vi gikk rundt hele banan mens vi så på treninger og kvalifisering i de forskjellige klassene. Det tok oss over 2 timer å komme rundt banan. Vi traff også igjen gjengen fra Eagelhawks. På kvelden var vi på nytt inne i Assen, og der var vi ikke alene. Tusenvis av mennesker var i gatene. Assen er en by på størrelse med Drammen. 40000 innbyggere, men mer konsentrert sentrum enn i Drammen. I ett kryss var trengselen så stor at Martin måtte henge seg fast i genseren min med begge armer for at vi ikke skulle miste hverandre.2012-06-28 21.20.01.jpg

2012-06-29 22.40.51.jpg
Livet i byen om kvelden. Det var sikker 10 scener med live musikk rundt i byen. Ett yrende liv, folk fra alle nasjonaliteter.
På Løpsdagen var vi tidlig oppe, og pakket sammen leiren etter frokost. På nabo campene hadde det vært ett jevnt fyrverkeri hele natten, og diverse motorsykkler hadde blitt burnet opp. Mange har med seg eldre motorsykler, som burnes ihjel iløpet a dagene de er på campen. Når en sykkel er død tar de bare frem neste og fortsetter. Det var også gjørme-kjøring med scooter, og firehjuling.
IMGP2077.JPG
Oppblåsbara barbara på fisketur i ett av dikene, nære banen. Hun sitter godt!
2012-06-29 19.01.33.jpg
En av de verste campene. Her så det ut som en slagmark. Alt som kunne brennes var brent i løpet av natten.
Våre billetter var på andre siden av banen, så vi kjørte rundt. Vi fant plassene våre akkurat i tide til Moto 3. Dette løpet var spennende. Etter en kort pause var det klart for Moto 2. Også dette ett meget spennende løp. Moto GP derimot var aldri spennende. Lorentzo ble torpedert i første sving, og Rossi kjørte dårlig.  Stoner og Pedrosa, kunne gjøre opp seg imellom, men Stoner som hadde hatt en stygg smell under trening, ble allikevel for sterk, og vant overlegent. Etter løpet var vi raskt på sykkelen, for å unngå kø ut av banen. Dette gikk fint, og vi satte kursen mot Hamburg. Vi overnattet i samme område som på tur nedover. Dagen etter hadde vi god tid, for å nå fergen som gikk fra Hirtshals kl 22. Det ble derfor jevnt med stopp oppover. På ferge kaia er det jo alltid en masse mc folk å prate med, og det er artig å dele opplevelsene med noen.  I land i Larvik ble det en kald tur hjemover, i en fin sommernatt.
IMGP2082.JPG
Martin er ikke like interessert som pappa, men under hovedløpet er han med.
IMGP2079.JPG
Vi treffer gjengen fra Eagelhawks igjen på banen.
 Takk for turen, som absolutt kan anbefales.