Årets vårmønstring i Sokndal, ble en hyggelig tur. Jeg kjørte fra jobben i 12 tiden. Turen gikk over Drangedal og Gautefallheia. På Evje begynte et forferdelig regnvær som gikk over i snø på nordsida av Kvinesdal. Jeg var kald når jeg ankom Anne og Dag Elias i syvtiden fredag 21 april.
Som vanlig var det Annes hjemmelagde kjøttsuppe, som fikk bein å gå på fredagskveld. Etterpå blei det fest i klubblokalene til Sokndal
Det kom mye sykler til tross for varierende vær fra morgenen av. Jeg fikk prisen for lengst kjørte i år. På kvelden var det fest i lokalene på skolen. Hyggelig trubadur stod for underholdningen.
Veien Kilen til Fjågesund er som en drøm for oss motorsyklister på en dag som denne. Det er bare å kaste sykkelen inn i svingene. Veien er smal og underlaget godt, det er krevende og morsomt. Rett på utsiden av oss passerer vi Viktoria som er på vei oppover vannveiene i Telemark. Hun har litt roligere tempo enn oss.
Litt historie
Lenge før Telemarkskanalen ble bygd, brukte telemarkingene elver og vann til transport av varer og folk. Veiene i Telemark var nesten uframkommelige. Vogner med hjul var umulig å bruke flere steder. Vanna gjorde ferdselen enklere. Prammer og båter ble brukt fram til isen la seg. I vintersesongen gikk transporten med hest over isen. Brynestein – Norges eldste eksportprodukt – ble rodd fra Dalen til Skien i flere hundre år før sluseanlegga ble bygd.
Telemarkskanalen i dag består egentlig av to kanaler. Norsjø-Skienkanalen som sto ferdig i 1861, og Bandak-Nordsjøkanalen som sto ferdig i 1892. På det meste var 500 arbeidere i gang med kanalanlegget. Det meste av anleggsarbeidet ble gjort med håndkraft. Om du plotter inn kjørerute fra Brevik, som kanskje kan regnes som innfarten fra havet, til Dalen i Telemark, får du opp ei kjørerute på 150 km som korteste alternativ. Med andre ord fra kyst, til midt inn i sørligste delen av Norge, der landet er på det bredeste.
En eventyrreise
En reise på eller langs Telemarkskanalen er en fantastisk eventyrreise som tar deg heilt opp til foten av Hardangervidda. På denne reisen passerer du bratte fjell, smale kanaler mellom skog og åpne landskap, åpne innsjøer og rett opp fjellveggen via 18 sluser fordelt på 8 sluseanlegg. Total løftehøyde er 72 meter. Å følge Telemarkskanalen som en helgetur, kan bli en riktig hygge-tur. Veiene langs kanalen er varierte og naturen vakker. Bo-standard, bespisning og annet kan du velge selv, fra å bo i telt og tilberede egne måltider, til hotell og restauranter.
Denne turen starter på Hjellebrygga i Skien. Her hilser vi på Victoria som ligger fortøyd etter endt dagsseilas. Det er rolig nå på brygga en fredagskveld etter at mannskapet har mønstret av. Vi er bare innom for å hilse på skipet som skal bli vår følgesvenn på denne turen. Hun på vannet, vi på veien.
Vi tar inn på Gåsodden Camping som ligger rett i nærheten av første sluse på turen til Viktoria. Dette er forøvrig ikke første sluse på kanal-nettverket. Fra Skienselva kan du nemlig sluse de 5 meterne opp til Hjellvannet. Her forbindes Telemarkskanalen med siste strekning som er Skienselva. Denne renner ut forbi Porsgrunn og til Brevik. Middagen tilbereder vi i strandkanten av Norsjø. Det er idyllisk og koselig nå i slutten av juni.
Første kjøredag langs kanalen
Vi er tidlig oppe. Viktoria er alt på vei fra Hjellebrygga i det vi setter kursen mot første sluse. Dette er Løveid sluser med tre slusekammer og en løftehøyde på 10 meter. Anlegget stod ferdig i 1861 og var en del av Norsjø-Skienskanalen, den eldste delen av Telemarkskanalen. Fra brygga og opp hit, tar det kun en halvtime, og litt før klokken 9.00 forsvinner Viktoria inn i Nordsjø med retning Ulefoss.
Vi er tilbake på Gåsodden og nyter en god frokost før vi setter kursen mot Vrangfoss. Veiene opp gjennom Melum består av gode svinger gjennom flotte kulturlandskap. Været er det beste du kan tenke deg for en flott motorsykkeltur. Langt der ute på Norsjø passerer vi Viktoria på hver vår framkomstvei mot samme mål. Vi bunkrer i Ulefoss. Slusa her skal vi se på turen nedover igjen. I stedet setter vi kursen mot det mest berømte sluseanlegget i Telemarkskanalen; nemlig Vrangfoss sluser.
Det vanskelige partiet ved Vrangfoss
Å lette tømmerfløtingen var en av hovedgrunnene til at Bandak-Norsjøkanalen ble bygd. Særlig skapte to kilometer med fosser og stryk rundt Vrangfoss problemer. 14 mann var sysselsatt året rundt, med å løse tømmervasene som oppsto her. Nesten ingen år lyktes de med å få ned alt det gamle tømmeret før det kom ned nytt. Fløterne i Vrangfoss var bundet i seler og hang i tau. Det var et farefullt arbeid, som ofte krevde menneskeliv. Nå er Vrangfoss det største anlegget i hele Telemarkskanalen med sine fem slusekamre og en løftehøyde på 23 meter. På toppen av slusene finner du en liten kafe i den tidligere slusemesterboligen. Boligen ble bygget i 1892 og ble renovert i 2009. I dag fremstår den som et unikt spisested. Betjeningen og servicen er førsteklasses. Dette er et virkelig hyggelig sted å stoppe for et måltid, eller bare for en kaffe som i dag.
Vi nyter utsikten fra verandaen, mens Victoria seiler inn i første sluse-kammer. De seks sluseanlegga mellom Norsjø og Flåvatn er ikke bygd om eller modernisert etter at de ble åpnet i 1892. Fremdeles foregår alt slusearbeidet i denne delen av kanalen med handkraft: Slusene åpnes og lukkes manuelt. Det er artig å se på den unge staben som jobber med å åpne og lukke slusene. Vannet fosser inn i slusa og løfter Victoria mange meter til værs før hun seiler inn i neste sluse-kammer.
Båtene møtes
Det blir ikke lange etappen til vår neste stopp som er Kjeldal sluser rett vest for Lunde. Vi er tidlig ute, for å få med oss skipet Henrik Ibsen som er på vei nedover til Skien. Ca. kl. 13.00 seiler Henrik Ibsen inn i slusa og forsvinner videre nedover.
Ca. 30 minutter senere kommer Victoria til syne nede i elven. I ventetiden har vi kost oss med medbrakt lunsj og slappet av på en av benkene som står her. Ved Lunde og Kjeldal sluser ligger noen av Europas første gummidammer, vannet holdes igjen av ei gummipølse, som er fylt med luft. Når vannet skal senkes, slippes bare lufta ut av pølsa. Det ser ganske flott ut. Det er bare ett kammer i denne manuelle slusa som hever Victoria opp fra 62 til 65 meter over havet.
Vår motorsykkeltur fortsetter oppover til Kilen og videre mot Fjågesund. Disse veiene er fantastiske motorsykkelveier som snor seg langs vannet, mellom berger og knauser. Veien er smal, svingete og går opp og ned. Dette er motorsykkelveier på sitt beste. Etter Fjågesund kommer vi til Kviteseid, som også er anløpshavn for kanalbåtene. Vi skal også stoppe her på vei nedover igjen. Vi har for lengst passert Victoria og fortsetter opp Kviteseidkleivene. Noen fantastiske hårnålssvinger snor seg opp denne bratte lia. Veien er fin og det er bare å mate på med gass ut av svingene. Vi har begge to-sylindrede motorer. Disse brøler ut av svingene i det fotpinnene lager gnistregn bak oss. – Herlig.
På toppen av kleivene flater det ut, før det heller nedover mot Vrådal. Her er det et aldeles ypperlig hotell og overnatte på: Quality Straand Hotel. Dette vil vi anbefale de som tar denne turen. Servicen er bra, maten god og omgivelsene koselige. Vi er imidlertid så heldige å få låne ei tømmerkoie som ligger idyllisk til helt nede langs Nissevann. Det blir «Erter kjøtt og flesk» som tilberedes på primusen til kvelds. I det himmelen farges rød, kryper vi til køys. Nå ligger Viktoria fortøyd ved brygga i Dalen.
Andre kjøradag langs kanalen
Egg og bacon tilberedes grytidlig, mens vi laster opp syklene. Vi kjører langs Vrådalsvannet på riksvei 38 i det morgentåken letter over det disige vannet. Svingene langs Vrådalsvannet har alltid fasinert meg. De tillater god fart og kjøringen får en fin flyt. Se bare opp for elg som kanskje er på vei ned til vannet for et morgenbad. Ved enden av vannet følger vi Bandaksli-veien nordover til kanalbåtkaia i Bandaksli. Veien ned hit er bratt og svingete. Victoria som har startet fra Dalen kl. 8.10, er her bare 25 minutter etter avgang fra Dalen og ankommer kaia kl. 8.35. Vi kommer akkurat ned de bratte kleivene idet hun klapper til kai. Dette er dagens første møte med henne.
Dalen; endestasjonen for Telemarkskanalen
Etter vår morgenhilsen med Victoria i Bandaksli, følger vi grusveien videre til Dalen som går på sydsiden av Bandak. Vi legger naturligvis turen innom ærverdige Dalen Hotell, som er bygget med inspirasjon fra blant annet stavkirker og vikingtiden. Hotellet oppført i 1894. Turiststrømmen til Telemarkskanalen var allerede da økende og Dalen manglet et luksushotell som kunne huse prominente gjester. Hotellet ble etterhvert kjent over hele Europa. Hotellet har huset keiser Wilhelm av Tyskland, kong Oscar II av England, kong Leopold II av Belgia, foruten vår egen kong Haakon og dronning Maud for, å nevne noen. Hotellet egner seg jo også godt for overnatting på vår tur, men denne gangen hadde vi altså hytte tilgjengelig i Vrådal. Overnatter du på Dalen kan du også nyte både mat og drikke på Lastein Bryggjekafé i det Victoria eller en av de andre kanalbåtene legger til.
Kanalbåtene
Telemarkskanalen gjør ikke lenger tjeneste som transportvei for folk og varer. Nå er kanalen et av de viktigste turistmålene i Telemark. Tre rutebåter frakter reisende mellom Skien og Dalen og Akkerhaugen og Lunde.
M/S Victoria, som er vår følgesvenn, ble innkjøpt allerede i 1882. Den gangen fraktet dampskip med skovlhjul folk og varer på fjordene i Telemark. Disse båtene var imidlertid for brede for slusene. Victoria var også opprinnelig et dampskip, men i 1953 ble dampmaskinen erstattet med en dieselmotor.
MS «Henrik Ibsen», tidligere DS «Styrsö», gikk opprinnelig i rutetrafikk i Göteborg-skjærgården fra 1907 og helt frem til 1960. Deretter fortsatte hun som charterbåt i Sverige. Skipet ble kjøpt til Norge i 1992 og satt i drift på Telemarkskanalen i forbindelse med kanalens 100-årsjubileum.
M/S Telemarken ble bygget ved Västerviks nya varv i Sverige i 1951 og var en av båtene i Stockholms skjærgård. I 1988 ble båten satt i drift på Telemarkskanalen med navnet M/S Telemarken, etter en av de tidligere kanalbåtene.
Returen
Fra Dalen, følger vi de bratte hårnålssvingene opp til Eidsborg. Veiene er herlige og smilet kommer i aller høyeste grad frem i det vi skyter fart ut av hårnålssvingene. Motorene brøler og en motorsyklists hjerte fryder seg nå på formiddagen. På toppen her ligger Eidsberg stavkirke. Denne er fra midten av 1200-tallet og er en av landets minste. Her oppe finner du også en ganske nyåpnet kanalpark. Den har blant annet en 105 meter lang vannførende modell av Telemarkskanalen. Er du leken kan du leie en modellbåt og leke deg inn i historien med sluser og tømmerfløting. Vi har ikke tid, men tar i stedet veien på nordsiden av Bandak og ender i Kviteseid. Victoria var innom her 10.15. Vi er for sent ute, men vi tar henne snart igjen.
Vi passerer Kviteseid bygdetun på vei mot, Fjågesund og står på broa over sundet i det Victoria passerer under oss. Så fortsetter vi samme veien nedover som vi kjørte opp i går. Ved Kilen soler vi oss og bader i det Victoria passerer. Det er frisk i vannet på denne tiden, så det blir ikke lange dukkerten. Vi har brukt god tid nedover i dag og er på Ulefoss kl. 15.20 i det Viktoria seiler inn i slusen. Fra Kilen har vi kjørt herlige grusveier over til Seljordsvatnet. Herfra kjørte vi den svingete strekningen på sørsiden ned til Bø. Fra Bø fulgte så riksvei 35 ned til Ulefoss.
Telemarkskanalen strekker seg fra Skien til Dalen, en seilas på 105 km som løfter båten fra havet og 72 meter opp. Vi har gjort samme reise men på motorsykkel. Vi tar farvel med kanalen og Victoria for denne gang. Vi har kjørt en tur på litt i underkant av 30 mil langs kanalene. I tillegg fikk vi turen hjemmefra til Skien og fra Ulefoss og hjem igjen. Denne turen er bare en ide om hvordan du kan legge opp en avslappende hyggelig helgetur, med Telemarkskanalen som tema. Stoppene kan du selv planlegge og hvilke båt du vil følge avgjør du selv. Om du ikke har sett alle slusene i kanalen, kan det kanskje bli flere turer. Mulighetene ligger der; det er bare opp til deg. Vi ønsker deg god kanaltur på motorsykkel.