Ivrige tar gjengen av asfalten, inn på smalere grusveier. Jeg ser spor etter de som legger i sladder gjennom svingene. Sola skinner og smilene er på plass i hjelmene. 230 kilometer grusveier ligger foran oss denne dagen. Med oss har vi niste i sekken og noen av oss konstant bensinangst. Det er ikke bensinstasjoner langs ruta.
Geir Olaf Østebøvik, instruerer deltakerene før tur..
På bensinstasjonen på Fetsund, ruller den ene etter den andre motorsykkelen inn. Variasjonen er stor, fra 250 – 1290 ccm. Felles er lang fjæringsvei og grove knastedekk. Påmeldingen til turen skjedde i vinter, og de tjue plassene var fulltegnet etter et par timer. At dette er et av årets høydepunkter i Allroad-mc, er det liten tvil om.
Gro Rabben er en av veteranene i Allroad-mc..Roy Steinbråten er lykkelig på sin nye KTM 790 Adventure R.
Først litt om Allroad-mc?
Allroad-mc ble stiftet i 2003. Dette er en gruppe motorsyklister med en litt annerledes tilnærming til motorsykkel-livet. Klubben har medlemmer fra Haugesund i vest til Selbu i Trøndelag. Klubben har ikke demokratisk styre, men et slags opplyst enevelde som organiseres av webmaster Oscar Egeberg og hans til enhver tid gode hjelpere. De fleste medlemmene i Allroad-mc liker seg ikke særlig godt på motorvei, men det betyr ikke at «allroaderen» ikke kjører på det. Det er når det blir smale, svingete veier, gjerne langt fra urbane strøk, gruspartier, bratte bakker, humper og grus i veibanen at «allroaderne» gliser fra øre til øre.
Geir Olaf i tet… Stødig guide.
Bompenger
Arrangør og tursjef for denne turen er Geir Olaf Østebøvik. Han samler gjengen, og informerer litt om opplegget. Før vi legger i vei, betaler alle en av bompasseringene med sms, på forhånd. Klubben respekterer de satser som er satt og betaler for seg.
Rutinerte Anders Dihle med ny «topplue» er klar for avreise, på sin trofaste HP…
Cornermann
Når så mange som 20 personer skal ut å kjøre på grusen samtidig, er «Cornermann» en metode som fungerer godt. Dette gjennomføres på denne måten: Guiden ligger foran. Når følget kommer til et kryss, gir guiden tegn til nr. to, at vedkommende skal stoppe for å anvise de som kommer etter. På denne måten vet alle som kommer til et kryss hvilken vei de skal. Bakerst i følget ligger sviper. Når sveiperen ankommer krysset der anviseren står, gir sveiper tegn til anviseren om å legge seg inn i gruppa igjen. Sveiperen ligger alltid bakerst og er samme person gjennom hele turen. Det er lov å kjøre forbi en fører som kjører langsommere, bare vedkommende som blir forbikjørt kan passeres på en trygg måte. På denne måten skapes rom for individuell hastighet. Det kan bli stor avstand mellom enkelte av førerne. Du trenger imidlertid aldri å være redd for å kjøre deg bort.
Knoll og Tott (Steinbråten og Finsebass) har kjøpt like sykler, og er uadskillelige på turen. De står Cornermann sammen, og deler til og med seng..Baard Meldal Johnsen trives på svenske grusveier.
To grupper
Etter å ha kjørt Vinlandsveien krysser vi grensa til Sverige like sør for Rømsjøen. Vi holder oss hovedsakelig på grusveier, passerer Stora Gla og Ostra Silen. Her deles gruppa i to. Geir Olaf tar med seg de fleste, mens de som ønsker mere utfordrende veier får ny gruppeleder. Tempoet settes opp, og veiene er herlige. I det vi passerer et småbruk vinker bonden vennlig til oss. Vi vinker tilbake og fortsetter. Bonden tenker i sitt stille sinn; -det tar ikke lang tid før jeg ser den gjengen igjen. Veien blir brått veldig dårlig, og nærmest umulig å både kjøre og trille. Selv om vi skimter bedre vei bare noen meter lengere bort, er det bare å snu. Fortsettelsen på dette kan ikke karakteriseres som vei og vil følgende være ulovlig. Bonden gir oss en passe porsjon kjeft, men gliser litt, i det vi passerer på vei tilbake.
Gjennom de svenske skoger….
Havari
Brått slutter sykkelen min å virke. Kløtsjen er gåen. Det blir å taue tjuefem svingete kilometer på grus, og deretter tjue kilometer på asfaltveier. Takk til deg Bjørge Kristiansen for god hjelp. Gruppe nummer to ankommer dagens mål slukøra, mens deltakerne i første gruppa er på sin halvliter nr. 3-10.
Havarert kløtsj. Hestekrefter byttes mot menneskekrefter..
Reddet av Tem HH
Heldigvis bor min kollega i Team HH, Tore Huseby bare 20 km fra Norebyn. Som god kamerat stiller han både bil og motorsykkel til rådighet. Min KTM 690 lastes opp på henger og jeg får låne Husebys Gjeldfrid, en BMW GS800F. Dermed er jeg i stand til å fortsette turen dagen etter.
Et fantastisk sted å nyte morgenkaffen, mens våte kjørestøvler tørker på rekkverket.
Norebyns Cafe & Camping
Det blir en hyggelig kveld med alt som hører med, på Norebyns Cafe & Camping. Vi har leid mange av stedets hytter. Vi samles i cafeén som har en fantastisk utsikt utover innsjøen Grann. Her er det nydelig mat og alle rettigheter. Et fantastisk sted for en gjeng motorsyklister som oss. De lune tømmerveggene har god atmosfære. Stedets vertinne Jadwiga yter fantastisk service, og får oss til å føle oss hjertelig velkomne.
Som arrangør er det Geir Olaf Østebøvik´s privilegium å holde tale. Gro Rabben lytter beundrende.
Holder tale
Turleders privilegium er å holde tale. Østebøvik forteller om sitt første IAT (Internasjonal Allroad Tour) i 2006. Turen hadde da allerede vært arrangert et par år. Odd Larsen var arrangør den første perioden og Østebøvik tok over for 6 år siden. De første årene ble det overnattet på forskjellige steder, men de siste 6 årene på Norebyn Camping, hos fantastiske Jadwiga.
Noen kjørte ut, og måtte dras opp på veien igjen. Godt med dyttehjelp..Det gjelder å ikke gi opp, når man ført har kjørt ut. Få sykkelen opp på veien igjen.
Retur på grus
Dagen etter skal vi tilbake til utgangspunktet, men på andre veier. Grusveinettet i Sverige er fantastisk, og de fleste av disse åpne for almen ferdsel. Ved Gustavsfors må imidlertid jeg si takk for meg, og returnere til Ed, for å frakte min ulykkelige 690 hjem.
Noen har vært lure og tatt med seg kart..Som bier rundt kuben, når vi først finner bensin….
Hvordan bli medlem i Allroad-mc.
For å bli medlem i Allroad-mc må du sende en velbegrunnet søknad. Innmelding koster p.t. kr. 150.-, og fornyelse kr. 100.- I tillegg til dette må du delta på minst et arrangement hvert år i regi av klubben. Et medlem av Allroad-mc forplikter seg til å kjøre på grusvei minst en gang i uka i sesongen. Medlemmet forplikter seg også til å ha høy moral og veilede andre som i sin villfarelse har kjøpt maskiner som ikke er egnet for norske landeveier.
Artikkelforfatter med lånte fjær…
Takk for fantastisk tur. Vi gleder oss alt til neste år.
Tilbake i garasjen hjelper Tore Husby meg med å verifisere feilen.
Vi utforsker Kapp det Gode Håp på selveste julaften. I det sølvguttene synger julen inn, bestiller vi biff av vannbøffel. Lite stekt takk, med soppsaus, poteter og ferske grønnsaker. Vi har tatt juleferie og rømt til varmere breddegrader. Her er midt på vinteren; det som tilsvarer sommeren for oss. Et digert land der tusenvis av kilometer med grus og asfaltveier ligger foran oss. Landskapet er like fantastisk som det er variert. Rundt neste sving kan en flokk bavianer, eller andre ville dyr stå å vente på deg. For en juleferie…
Byen Franschoek er omkranset av grønne vinranker i alle retninger. Vi er midt inne i et av verdens største vindistrikt.
Kun en times tidsforskjell skiller Oslo og Cape Town, men mellom oss har vi en 18 timers flytur. I Cape Town er varmen omtrent som en norsk sommer; – behagelig. Med meg på turen har jeg Anne Rypdal, heretter kaldt A-Rypdal, som har vært her to ganger før. Hun har forelsket seg fullstendig i landet. Sammen har vi lagt opp en juletur, basert på hennes tidligere besøk. Hun har mye hun vil vise bort, men avstandene er store, og vi har måtte velge. Vi har åtte dager tilgjengelig med kjøring.
I Sør Afrika byttes vår julegran med et som er snekret av driv-ved. Denne skal pyntes på samme måte som vi gjør.
Vi overnatter hos en sørafrikansk familie natt til julaften. Vår julegran er byttet ut med et som er snekret av driv-ved. Denne skal de pynter de på samme måte som oss, men selvsagt uten norske flagg. Det er deilig med en lang spasertur på Bloubergstrand, som ligger rett innenfor Robben Island. Her satt Nelson Mandela innesperret i ufattelige 27 år. Fra stranden har vi fantastiske utsikt til berømte Table Mountains i syd, som er Cape Towns landemerke. Julenissen kjører forbi oss på motorsykkel, i det solen sender sine siste solstråler på oss.
Karoo Biking.
Dagen etter er det julaften, og barna i husets pynter det merkelige juletreet. Vi setter imidlertid kursen mot utleieren Karoo Biking, inne i Cape Town. Firmaet har navnet sitt fra noen enorme ørkenområder i Sør Afrika. Karoo Biking er Afrikas største BMW utleiepartner, med avdelinger i Cape Town, Johannesburg, Durban og Port Elizabeth. Inne i lokalene er det stappfullt av BMWér. De fleste er GSér, som er godt egnet for de mange grusveiene her nede. Våre sykler står klare på utsiden, disse er i god stand og nesten nye. Vi får god hjelp av den hyggelige betjeningen til å montere på vår egen GPS, samt å få på oppakningen. Dette firmaet har flere bekjente av meg benyttet tidligere. At dette er en BMW-samarbeidspartner, er en forsikring i forhold til seriøsitet. Det forplikter. Karoo Biking tilbyr ikke bare utleie av sykler, men også komplette turopplegg, med guider, overnatting og mat inkludert. Turoppleggene er fra en til seksten dager, og kan tilpasses individuelt. Her kan alle finne seg en tur, om de ønsker et ferdig opplegg. Innehaver Jurgen Muess kommer for å ønske oss god tur.
Kapp det Gode Håp
Mot Kapp det Gode Håp
Vi har valgt å legge opp vår egen tur, og setter snart kursen ut av porten, på våre to nye følgesvenner. En GS 700 til A-Rypdal og en GS 1200 til undertegnede. Vårt første mål er Kapp det Gode Håp. Veiene her slynger seg langs kysten, med storslagen utsikt over de store bølgene som slår mot klipper og strender. Dette kapp-punktet er på mange måter en turistfelle, men også vanskelig å velge bort når du først er her nede. Den portugisiske oppdageren Bartolomeu Dias rundet her i 1488, som den «første». Han kalte stedet «Stormkapp». Den Portugisiske kongen gav det senere navnet «Kapp det Gode Håp» som skulle angi at man etter forbi seilingen hadde et godt håp om å nå India.
Det koster en liten formue å komme ut i området, som er nasjonalpark. Siden det er julaften har mange fri, og køene er lange. Vi kjører helt frem og parkerer på mc-parkeringsplassen. Her kan du ta turen opp til fyrlykta som står oppe på klippene, eller stille deg i kø, for å få tatt bildet ved skiltet på stranda. Vi gidder ingen av delene, men nyter de fantastiske bølgene som slår kraftig mot land.
Ruta vår
Vinturister
Turen tilbake går forbi den store «township`en» sør for Cape Town. Etter dette setter vi kursen inn mot vinområdene. Sør Afrika er kjent for gode viner, og er det sjette største vinproduserende land i verden. De første vinmarkene ble etablert allerede på 1600-tallet, av kolonister fra Nederland. De var spesielt interessert i vin, da de mente dette motvirket skjørbuk på lengre sjøreiser. Vi passerer den ene flotte vingården etter den andre. Mange er åpne for vinsmaking om dagen, og i tillegg er både middag og overnatting mulig.
Naturen i Sør Afrika, er variert, og spektakulær. A-Rypdel, nyter svinger og natur.
Vi ankommer vakre Franschoek. En by som er omkranset av grønne vinranker i alle retninger. Her skal vi tilbringe julaften. Vi finner en koselig restaurant, og nyter julemiddag bestående av vannbøffel midt inne i en skog av bambus. Den lokale vinen er nydelig, men ingen nisse dukker opp.
Vi er ikke de eneste skandinavene til frokost på Auberge Alouette Guesthouse. Hele seks svensker spiser frokost sammen med oss. Alle såkalte «vin-turister». Dette betyr at de reiser fra vingård til vingård, og prøvesmaker. Med seg har de hver sin «vinbibel» fra området, som guider dem på veien. Kanskje dette blir det neste når motorsyklene parkeres en gang for godt.
Garden Route eller Route 62
Garden Route.
Turen fortsetter opp fjellsiden øst for Franschoek. En hel flokk med bavianer beveger seg langs veien i det vi passerer. Du skal være forsiktig, disse dyrene kan angripe i flokk. Svingene opp fjellsiden og videre innover landet er herlige. Jeg lar bokseren få kjørt seg på de flotte veiene. A-Rypdal er imidlertid litt forsiktig. Vinter-rusta forsvinner imidlertid ganske raskt, og erstattes med et friskt tempo. Snart kjører vi inn på selveste Route 62, også kjent som Garden Route. Strekningen strekker seg fra Western Cape til Storms River i øst. Kontrastene mellom Det indiske hav og dramatikken i de vakre fjellandskapene i Klein Karoo, er fantastisk. Området har et behagelig klima, og er forholdsvis frodig. Severdighetene står i kø, det finnes hele ti naturreservater i dette område.
Morsomt hotellrom i Barrydale
Barrydale
Det er varmt denne dagen, godt over 30 grader. En del transportetapper gjøres unna, gjennom de store vindistriktene rundt Robertson. Vi når dagens mål Barrydale. Gjestehus og barer ligger langs hovedgata, som er Route 62. Byen er en blanding av western og hippie-stil. Barrydale Karoo Lodge har mildt sagt spesielle rom. Sengegavlen vår består av en halv Citroen 2CV, splittet på langs.
Vi trosser varmen og kjører gjennom Zuurberg Natur Reservat. Steilbratt på den ene siden, og med dramatiske stup på den andre. Fargene er fantastiske.
A-Rypdal vet om en spennende vei gjennom Zuurberg Natur Reservat. Vi trosser varmen og setter oss på syklene igjen etter å ha lastet av bagasjen. Veien slynger seg innover en kløft, steilbratt på ene siden, og med dramatiske stup på den andre. Fargene i naturen er fantastiske. Vi er ikke alene, en flokk bavianer krysser veien, på vei opp fra elven.
Med kart, GPS og kjentkvinne, nyter vi indrefileten av Sør Afrika.
Alle steder i denne lille pittoreske og sjarmerende byen stenger tidlig på ettermiddagen. Alle skal hjem og feire jul med sine kjære. Det blir å dele en flaske vin utenfor hotellet, mens mørket senker seg.
En av Afrikas merkeligste puber, ligger langs Route 62; Ronnies Sex Shop.
Ronnies Sex Shop
Vi setter kursen mot Outshorn. På veien passerer vi «Ronnies Sex Shop» som er et landemerke og treffpunkt for motorsyklister. Dette er en av de rareste puber i Afrika. Den ligger midt ute i ingenting, mellom Barrydale og Ladismith. Puben fikk sitt navn da innehaveren malte Ronnie´s Shop på utsiden, med store røde bokstaver. Noen av hans venner ville gjøre ap med han, og tilføyde ordet «sex». Det skulle vise seg at kundene elsket navnet, selv om Ronnie hatet det. Da det var bra for forretningen, bestemte Ronnie seg allikevel for å beholde det. Ikke få stopper her, nettopp fordi navnet vekker oppsikt.
Det blir en varm dag, gradestokken krabber stadig oppover. Før Calizdorp er det et fantastisk veiparti, med noen heftige svinger. Vi lader BMWéne, og passerer det som måtte være i vår vei. Temperaturmåleren viser 39,5 grader. Vi har planlagt en avstikker opp kløften ved navn Seweweekspoort, men oppdager at vi har kjørt for langt. Det må litt motivasjon til for å kjøre de syv milene tilbake i denne varmen. Vi angrer imidlertid ikke. Denne grusveien snor seg noen mil gjennom en fantastisk kløft. Flere steder langs veien, kjenner du en nærmest «reveaktig» lukt. Da vet du at du ikke er langt unna ville dyr. Det blir noen korte stopp for å ta bilder. A-Rypdal som har sin opprinnelse fra Sunnmøre, tåler varmen dårlig og kler av seg nesten alle klærne hver gang vi stopper. Dette tar tid, så jeg finner ut at stoppene må begrenses til et minimum.
Kløften Seweweekspoort er trang og dramatisk. Vi kjenner på lukten flere steder, at vi er i nærheten av ville dyr.
Thabile Lodge
Noen mil etter Outshorn, når vi dagens mål; Thabile Lodge. Overnattingsstedet har en særdeles varm og lun atmosfære. Innehaver Len slår seg ned sammen med oss for en prat, sammen med to av sine firbente venner. Under reisen vår har vi funnet ut at alle Sørafrikanere, med respekt for seg selv, har minst 3 – 5 hunder. Thabile Lodge er en oase av grønne planter og blomster. Midt i området ligger restauranten. Her fra den overbygde terrassen har du en fantastisk utsikt mot Swartberg. Et hyggelig svømmebasseng ligger i hagen, mellom alle plantene. Små sittegrupper er plassert rundt over alt. Vi nyter kald sør afrikansk musserende vin.
Swartberg, det sorte fjellet
Det er ny dag, og vi setter kursen mot Swartberg. Vi følger grusveier gjennom strutsefarmer og naturreservater. Vi ser springbukker, det vil si A-Rypdal ser dem. Hun har et langt bedre øye for ville dyr enn jeg har. Jeg er alt for opptatt med å sprute grus opp bak GSén. De fleste toppene i fjellmassivet er på over 2000 moh. Det betyr at fjellet er det høyeste i Westeren Cape området.
Grusveiene slynger seg oppover fjellsiden i serpentiner-svinger. Det regner og veien er lumsk. A-Rypdal tar ingen sjanser og stopper for hver 100 meter. Her går hjelmen opp og brillene pusses, før nye 100 meter tilbakelegges. Utsikten er dessverre gjemt i tåken i dag, men når vi passerer toppen, kjører vi inn i bedre vær. Dette er et spektakulært fjellområde, med nydelig utsikt mot Great Karoo. På vei mot Prince Albert (liten by i Swartberg) har vi nydelig vær.
Treffer du en av de mange landskilpaddene, som krysser veien, kan du få deg et luftig svev. Pass deg for denne krabaten.
Fartsdumper
Også i dag passerer bavianer veien rett foran oss. På ei slette får jeg øye på en diger kul i veien. Ei stor landskilpadde krysser kjørebanen. Dette er noe du skal passe deg for. Treffer du en sånn i 100 kmt, kan du få deg et skikkelig overblikk over landskapet fra luften. Vel tilbake i Thabile Lodge, nyter vi en nydelig strutse-middag mens vi beskuer solnedgangen over Swartberg.
Malgas og Swellendam
Vi er allerede halvveis på turen, og må sette kursen vestover igjen. Denne gangen på små grusveier på nordsiden av Route 62. Veien snor seg mellom flere nasjonalparker, før vi igjen kommer til Calitzdorp. Vi passerer fine gårder, og små bortgjemte steder. Varmen er i meste laget, og A-Rypdal er nærmest kokt når vi stopper for lunsj. Det blir å jobbe for å gjenopprette væskebalanse, temperatur og humør.
Vi kjører masse flotte grusveier gjennom enorme landbruksområder. Ved Malgas, krysser vi elven Bree River, på en liten kabelferge. Mannskapet som består av to karer, trekker ferga frem og tilbake over elven. Kapasiteten er skilta med 10 tonn, men det lastes ombord fire store nedlasta suver, to motorsykler, og masse mennesker. Et lite raskt overslag tilsier at vi er flere tonn i overvekt. Dette sier jeg ingen ting om til A-Rypdal. Fra Malgas følger vi grusveier videre opp til Swellendam, hvor vi tar inn på koselig Marula Lodge.
Det finnes mye liv i havet her nede.
Apartheid
Vi ser at det er stor forskjell på fattig og rik her nede. I Cape Town kjørte vi forbi Robben island der Mandela satt i 27 år. Vi har sett store slum-områder langs veien, der levestandarden ikke akkurat er som i villastrøkene langs kysten. Vi har også sett mange nye boliger, som ANC har bygget. Det er ikke tilfeldig at de fineste ligger langs veien, der en turistene kan se dem, har vi blitt fortalt. Landet er i forandring, men kanskje ikke alt til det bedre? Det går rykter om gårdeiere som har blitt myrdet, og fargede som har overtatt eiendommene. Rene massakre. Heldigvis skal ikke dette ha skjedd i områdene der vi kjører. Dette er den roligste delen av Sør Afrika. Man kan imidlertid føle at rasismen neste har blitt omvendt, i enkelte situasjoner. Folk vi snakket med, mente dette ville endre seg på sikt, men at det må flere generasjoner med utdannelse til, i den fargede delen av befolkningen. Alle menneskene vi traff på vår vei var hyggelige og imøtekommende, og vi følte oss hele tiden trygge.
Cape Agulas er Afrikas sydligste punkt, og skiller Atlanteren fra det Indiske hav.
Cape Agulhas
Atlanterhavet og det Indiske hav møtes på Afrikas sydligste punkt; Cape Agulhas. Etter en stopp her følger vi grusveier vestover langs kysten. Her har overklassen sine ferieboliger. Vegen her kalles «Whale Route», og går helt tilbake til Cape Town. Hvaler besøker sine bukter her, mens hai befolker andre. Dessverre ser vi ikke noen av delene, men landskapet er nydelig og variert.
Ekstra dag
Jeg bråstopper i et kryss. Det er noe som ikke stemmer. Jeg får ikke planen vår til å gå opp. Vi har jo beregnet at dette er siste overnatting, men det er jo bare fredag. A-Rypdal bekrefter at; -jo det er fredag, og er like overrasket som meg. Det er når du går i surr i dagene at du virkelig har kommet i ferie modus. Dette betyr at vi kan suse rundt her nede nok en dag. Vi når Hermanus på ettermiddagen. Dette er en av de aller mest populære byene under nyttårshelgen. Hit kommer snobben for å feire nyttår. Det blir en enkel overnatting, men vi får tak over hode.
Vi overnatter på en av Sør Afrikas mange vingårder som til byr overnatting og prøvesmaking.
Vingård
Når jeg foreslår overnatting på en vingård er A-Rypdal med på notene. Det er ikke så langt opp til Stellenbocsh, så vi legger ruta om noen områder som ser spennende ut. Først besøker vi i midlertid Bettys Bay, som er en av to pingvin-kolonier på fastlands Afrika. Vi når vingården akkurat tidsnok til middag, som kombinerer med vinsmaking. Hvit, rose og to typer rødvin til middag, er sikkert ikke helt korrekt.
På markedet i Franschoek, selges diverse hjemmesnekret «kunst». Vi gjør en stor handel.
Siste dag kjører vi de siste milene tilbake til Karoo Biking på morgenen, før syklene leveres, og vi setter kursen hjemover. Nok et eventyr er over. A-Rypdal er trist over å måtte forlate favoritt landet sitt. Sørafrika har, også for meg, svart til forventningene. Maken til juleferie har ingen av oss opplevet. Nyttårsaften feirer vi 40.000 fot over Nord-Afrika et sted.
Sør Afrika har tusenvis av kilometer med fine grusveier.
Hvorfor Sør Afrika som feriemål
Det er flere gode grunner til å besøke Sør Afrika:
For det første er landet vakkert og variert. Området vi besøkte har et behagelig mildt klima. Regnet faller jevnt året rundt og bidrar til frodighet.
Det er masse å se og oppleve.Mange naturreservater, og muligheter til å se ville dyr.
Siden du er på den sørlige halvkule, er Sør Afrika et ypperlig mål på vinteren. Da har de sin varme årstid.
Selv om flyturen er lang, er tidsforskjellen kun en time. Dette betyr at du unngår «jetlegs».
Selv om afrikaans er hoved språk snakker alle godt engelsk. Dette gjør at det er enkelt å gjøre seg forstått overalt.
Mat og overnattinger er rimelig. Vi spiste veldig mye god mat på turen. I Tillegg produserer landet veldig mange gode viner.
