Kategoriarkiv: Vinterkjøring

Rally Knuten, winter hillclimb

29. januar 2018 Kyrre Hagen

Hysterisk vintermoro.

Av Kyrre Hagen.

Det snør tett. Under det tynne laget med nysnø ligger speilholka oppover den svingete skogsbilveien som fører oss fra sølvgruvene i Kongsberg, opp til Knutehytta. Jeg har skrudd i noen ekstra pigger, for å forsøke å få feste. På vei opp nøler «Burkslaven» min et øyeblikk, og jeg ser snøkanten komme faretruende nær. I siste tiendedels sekund skjønner hun feilen, og vi redder oss så vidt fra en hvit luftetur nedover skråningene. Hjertet som har stoppet ett øyeblikk, slår videre med en puls på 200. Vi suser videre oppover bakkene.

Vi har tatt turen til Kongsberg for å kjøre Knuten Hillclamb 2018

Om du tror at det ikke fins muligheter for motorsykkelkjøring på vinteren, tar du grundig feil. Per Bakke og Anders Hørtveit står bak vinterløpet som har fått navnet Rally Knuten. Løpet som er åpent for alle, går på flotte smale svingete veier fra sølvgruvene i Kongsberg, og opp til Knutehytta. Det er oppdelt i fire klasser: En for piggfritt, en med pigg, en med sidevogn, og en klasse for moped. At løpet er populært er det ingen tvil om. To av deltakerne; Rob Butterworth, med KTM exc 500 i piggklassen og Robert Palm, med Yamaha TT 500 i piggfri klassen, kommer helt fra England. De har vært her før, og setter av denne helgen til Rally Knuten.

Primus motor.

Før start tar vi en liten prat med Anders Hørtveit. I følge han selv er han en universalmotorsyklist, som har holdt det gående siden han var 16 år. Gjennom disse årene har han prøvd seg på roadracing, speedway og enduro, foruten vanlig landeveis kjøring.

Gamle klassikere fra femti og sekstitallet er det mange av på dette løpet

Anders gir følgende svar på våre spørsmål:

Hvem var det som kom opp med ideen til arrangementet?

Det var Peer Bakke. Han er et sant oppkomme av ideer og har stadig noen gode forslag til aktiviteter.

I mopedklassen er det fellesstart og hard konkurranse. Foto: Livredd.info.

Hva er bakgrunnen for Rally Knuten, og hvor lenge har det pågått?

Vi begynte i 2010. Bakgrunnen var vel egentlig at Peer hadde lyst til å finne på noe for gamle motorsykler på vinteren. Det var i utgangspunktet tenkt at dette skulle være et tilbud til folk med gamle sykler av ulike typer, men vi innså at noen ville komme med moderne utstyr også. Dermed ble det en egen klasse for dem med piggdekk. Og denne har jo etter hvert tatt over, og det er mange gamle sykler der også.

BMW R75 og Triumph til start i pigg-klassen

Hvor mange deltakere er det plass til?

Det er plass til ca. 100 mennesker på Knutehytta. Det vil i praksis si ca. 60 deltagere + familie, venner og ikke minst funksjonærer.

Hvordan har oppslutningen vært de siste årene?

Det har vært fra 30-65 deltagere. I år ble det ny rekord med 68 startende.

Hvor kommer deltakerne fra?

Deltagerne kommer fra mesteparten av Østlandet, med noen langveisfarende. Men de fleste kommer nok fra Kongsberg / Notodden / Drammen / Oslo og områdene rundt.

Til start i piggklassen tok Harley Davidson de to første plassene. Foto: Livredd.info

Informasjon finnes på kvenna.net . Hva er Kvenna?

Kvenna er plassen der jeg bor. Offisielt heter det Evjukvernen, det er et lite småbruk sør for Kongsberg, rett ved Kjørstadelva. Det har tidligere vært en kvern på eiendommen. På vår dialekt i Sandsvær vil «Kvernen» uttales Kvenna. Kvenna.net er mitt høyst private og personlige nettsted, men innholdet begynner å dra på årene nå. Vi drar det litt videre med Kvenna Racing Team og Kvenna Mekaniske, men alt er bare hobbyaktiviteter.

Er det planer om andre klasser en dagens?

Nei, egentlig ikke. Ettersom antall mopeder har økt de siste årene ble det spontant opprettet en mopedklasse for noen år siden. Den er i ferd med å bli den nest største klassen nå, etter pigg-klassen.

Hva er kriteriene for å være med?

Det er ganske så enkelt. Alle kan være med, så sant de synes det er moro med motorsykkel / moped og snø i kombinasjon. Du må jo ha en sykkel du har lov til å kjøre med på veien, det er egentlig det hele.

Oddvar Halstensen tok andre plass i klassen med pigg, på sin 58 modell Harley. Foto: Livredd.info.

Hva er den mest spesielle motorsykkelen som har stilt til start?

Den mest spesielle er nok en Rokon 430. Det er en syttitalls offroad med snøskutermotor. Snorstart og variator. Den har vært med et par ganger, men er ikke påmeldt i år. Det har også vært med en Tularis 2000 modell. Det er også en motorsykkel med snøskutermotor og variator. Men ellers er det jo mye rart hvert år. I år er det en 1937 Twin og to stk. HD Duoglide fra 58. Vi har også hatt med femtitalls Servicar, og mye annet man ikke ser så ofte, verken sommer eller vinter.

Tøffe oppgjør i mopedklassen. Foto: Livredd.info

Reglene.

Før start avholdes førermøte på Knutenhytta. Hørtveit gjennomgår de strenge reglene, og opplyser om at brudd på disse kan føre til utestengelse. I 2017 hadde en mopedeier trimmet sykkelen, og vedkommende ble idømt en utestengelse på 11 måneder.

Det startes 3 og tre i klassene for solosykler

Løpet er på ingen måte et vanlig rally, men arrangeres på idealtid. Syklene som stiller skal ha både lys og skilt. Siden veien opp til Knuten er oppe for alminnelig ferdsel, er det vanlige trafikkregler som gjelder. Det gis det en fordel å starte med gammel sykkel. Det vil si jo nyere sykkel du har, jo flere straffepoeng får du. Om noe skulle skje underveis har du plikt til å stoppe for å hjelpe til som ellers i trafikken.

Øvelse gjør mester (nesten)

I år har jeg fått med meg Magnvor Grøtting som «Burkslave». Hun har aldri vært i en sidevogn, og treningen vi har gjennomført før løpet, er kun turen opp og ned til registreringen. Veien skrår ned mot venstre, og Magnvor blir i stuss på vektplasseringen et øyeblikk. Valget mitt er å velte, eller styre mot brøytekanten på venstre side. I det vi treffer kanten står snøføyka rundt øra på oss. Min venstre fot går også inn i brøytekanten, og vris bakover. Jeg vræler det jeg er mann om, for å få Magnvor over på rett side av sykkelen, og tror knapt det jeg ser. Fotbladet står nesten 180 grader bakover. Selv ikke dette stopper ikke dette oss, og to Paracetér senere er vi på vei nedover igjen til start. (røntgenundersøkelsen på Buskerudsentralsykehus senere avslørte heldigvis ingen brudd). Makkeren min blir heldigvis flinkere, og gjør ingen flere forsøk på å amputere foten min. Hun lystrer hvert minste lille vink etter dette.

Til start.

Etter førermøtet kjører samtlige ned til startområdet. Mens vi satt innendørs, har det lavet ned med snø. Nå er veiene helt snødekte, og skogen vakker og hvit. Sikten er imidlertid minimal. Og under snøen, ligger isen. I startområdet treffer jeg en av de i alt to kvinnelige deltakerne, Marianne Halstensen som stiller til start med en KTM 85 ccm. Hun var tilskuer i fjor, men i år stiller både hun og mannen til start.

Blant syklene som deltar er det en god blanding av nyere endurosykler og eldre sykler som BMW R-60 og Kawasaki H2, med piggdekk. Mellom disse gruppene er det en god gjeng med Yamaha XT og TT500, samt endurosykler fra syttitallet, som Husqvarna og japanske totaktere. I piggfrittklassen er det mange morsomme sykler, de eldste fra tidlig femtitall.

Fra Saggrenda er det start tre og tre, med den store pigg-klassen først. Etter 46 startende med piggdekk var det klart for sidevogns-klassen der vi stiller. Etter denne skal piggfri klassen starte, og til slutt er det fellesstart for alle med moped. Jeg har tidligere deltatt i 2013 og 2015. Vi får notert starttidspunktet på en lapp, og legger i vei, i det vi får klarsignalet. Det går så det suser oppover gjennom skogen, men det er sannelig ikke lett på den glatte isen, som nå har kommet 10 cm. løssnø over. Blodet bruser i det vi kommer litt raskt inn mot svingene. Ingen av hjulene tar tak. Vi tar igjen den største konkurrenten vår, Michal Berg og Tobias Bergmann. De har ødelagt girveksleren, og må kjøre hele løpet i førstegir. Det er umulig å komme forbi på de smale veiene.

Løpet starter som nevnt i Saggrenda, og består av 2 etapper. Ved Saksen er det stopp, og tiden noteres på lappen vår. Her serveres det gløgg, og det fyres bål. Når du har blitt gløgg nok, er det ny start, for rallyets andre etappe. Denne ender oppe ved Knutehytta. Mens vi har kost oss med gløgg har sykkelen gått helt tom for strøm. Jeg har montert ekstra lys, og den lille dynamoen klarer ikke å levere nok strøm. Etter bakkestart havner vi sist i feltet, bak gutta på moped. Dette går ikke fort, men til slutt er vi oppe, ved Knutehytta på 750 moh.

Tilskuere.

Løpet har blitt svært populært blant lokalbefolkningen på Kongsberg. Flere steder langs løypa har de rigget seg til med bål og satt ut fakler, mens de følger løpet oppover bakkene. De får god underholdning, og koser seg med både det ene og det andre, såvidt jeg kan forstå.

Bankett og premieutdeling.

Anders Hørtveit er speaker og primus motor

Etter løpet er det bankett og premieutdeling. Da innehaveren av Knutehytta har alle rettigheter, er det ikke alle som kjører ned igjen. Stemningen er hyggelig og praten går livlig mens felles opplevelser deles ved borene i den hyggelige tømmerhytta.

Resultater ( laveste poengsum vinner):

Moped

1 Svein Bratterud Honda MT50 1986 Moped 13,8

2 Tom Hardangen Honda PX 1985 Moped 14,6

3 Jonas Nilsen Tempo Corvette 1974 Moped 14,6

Pigg

1 Borgar Holen HD Duoglide 1958 pigg 4,5

2 Oddvar Halstensen HD Duoglide 1958 pigg 4,9

3 Knut Aasen Triumph 500 1962 6,2

Sidevogn

1 Michal Berg + Tobias Bergmann Wasp Suzuki 600 1981 sidevogn 9,7

2 Kyrre Hagen + Magnvor Grøtting Yamaha XT600 1988 sidevogn 10,3

3 Per Askim Ural 1994 sidevogn 12,3

Uten pigg

1 Arve Olsen Jawa 1962 uten 4,6

2 Vetle Båsen Jawa 250 1962 uten 5,1

3 Ketil Jansen Suzuki As50 (100) 1972 uten 7,8

Det ble 2 plass på Mc-avisas utskremte. Med som burkslave var Magnvor Grøtting

Om du tenker at dette kan være noe for deg, er det bare å følge med på hjemmesidene til Hørtveit & Co. Atmosfæren er uhøytidelig og god, kjøringen morsom. Til neste år braker det løs igjen i slutten av januar. Om du tør, garanterer vi en opplevelse, du sent vil glemme.

Mc-avisa nr. 3 – 2018

Vinterkjøring

På tur til primustreffet 2015.

25. februar 2015 Kyrre Hagen Legg igjen en kommentar

Tekst og foto: Kyrre Hagen

Forberedelser

Nest siste helg i februar var det klart for årets Primustreff. Værmeldingene var særdeles gode, og jeg hadde fått fine bilder på telefonen fra Tor, en mc-kompis som var på plass allerede fra onsdagen. For noen år siden var primustreffet en fjern drøm. Noe vi ”vanlige” motorsyklister bare hørte om. Historier om han som hadde våget å fyre ett gassapparat på treffet, for deretter å ha fått gassbrenneren blåst i været med hagle, og deretter blitt ekskludert fra Norsk Primus Union. Historier om 35 kuldegrader, og kampen for å overleve.

På vei til Primustreffet. Vi venter på dansken «Kluden» som er første gang på vinterføre, og nær har hjerteflimmer i de glatte partiene.

De siste 10 årene har jeg kjørt litt på vinteren. Først med endurosykkel, senere med en gammel XL 600. Jeg oppdaget etterhvert at det fantes noen aktiviteter på vinteren også, og drømmen om å reise på Primustreffet ble tent.

For å reise på ett vintertreff, er det ikke småtterier du har behov for å dra med deg. Forøvrig kan det tilføyes at du også drar med mye du slett ikke har brukt for. Noen klarer seg med solosykler, mens andre fyller gjerne en stor sidevognssykkel for å få med seg alt. Etter litt erfaring med å pakke opp Honda`n kom jeg frem til at det nok kunne være greit med en sidevogn. Dette var imidlertid ikke så lett å montere på sykkelen min med kikstart. Det hele endte med at jeg bygde meg en sidevognssykkel, med god hjelp av Ole Martin Håkonsen. Bedre kjent som Bulle, eller vinkelsliperen som han også kalles. Bulle er jo også en veteran på Primustreffene. Det var forøvrig også han som våget å tenne en gassbrenner på treffet, som tidligere nevnt. Sykkelen min ble klar for primustreffet 2013, men andre planer kom opp. Første primustreffet ble 2014, men nå skal det handle om primus 2015.

Tor har vært førstemann på treffet, han kom opp onsdagen. Første natta var de kun 2 mann. Han og en danske.

Sykkel ble pakket torsdag kveld, og jeg var klar for avreise tidlig fredags formiddag. Presis kl. 10.00 møtte det opp tre dansker som skulle være med; Finn, Jeppe og Henrik. Været var snart 5 varmegrader, og vi kjørte fra Drammen og opp Skaret. Deretter om Åsa og til Jevnaker. En flott tur på bar asfalt, med unntak av noen veier ved Åsa. Henrik hadde ikke kjørt en meter på is i hele sitt liv, og opplevde nok nærmest hjerteflimmer underveis. Men han var godt skodd med piggdekk. På Jevnaker ble det pust i bakken, og bensinfylling. Her møtte vi mange andre motorsyklister. Både Nordmenn, Dansker og Nederlendere. Turen gikk videre oppover langs Randsfjorden. Veien var stedvis isete, med ganske tykk is, og dype hjulspor. Vel fremme på landhandelen på Bjoneroa ble de siste provianter kjøpt inn, før vi fortsatte opp til Fjorda.

To Primusveteraner studerer noe spennende. Her er det mye å kikke på, og mange teorier.

Norsk Primus Union

Det var allerede mange på plass på dette 43 primustreffet. I teorien er treffet uorganisert, og kun en tilfeldig samling av motorsyklister som møtes. Samlinga foregår tilfeldigvis den samme helgen i februar hvert år. Alle som er interessert i dette vet nøyaktig når treffet foregår. Ingenting er organisert, med unntak av en utedass, som kjøres opp fra bygda.

Denne karen er gjennomført. Motorsykkel, telt og campingutstyr fra femtitallet. Husker godt at vi hadde tilsvarende hustelt hjemme når jeg vokste opp.

Primustreffet ble startet av Norsk Primus Union, NPU. At dette er en ”tulleorganisasjon” som egentlig ikke eksisterer, betyr ingenting. Unionen har en egen president – Arne Paulsen. Sammen med venner etablerte han Primustreffet her oppe på Bjoneskauen tidlig på syttitallet. Arne Paulsen er dessuten i besittelse av Norsk Primus Unions ur-primus. En primus som faren hans kjøpte på 30 tallet, og som Arne arvet siden. Til å begynne med var det opptaksprøver for å bli medlem i Norsk Primus Union. Da måtte man opp til eksamen Primus. Eksamen besto i å tenne opp en primus, samt å svare på dumme spørsmål fra presidenten. I dag er opptaksprøvene begrenset til å overleve i telt her oppe på skauen, samt å lage sin frokost på egen primus om morgenen. Klarer du dette er du fullverdig medlem av Norsk Primus Union.

Roy som er prospekt i «Bare oss» ankommer.

Baard koser seg med dagens siste solstråler, etter at leiren er på plass.

Etter å ha rigget opp teltet, mente naboen min at det var tid for en ankerdram. Han serverte både Gammel Dansk, og Grunnlovs Aquavit. Det er i grunn greit å passe deg litt dersom du tar deg en liten runde rundt på Primustreffet. Over alt hvor du kommer er sannsynligheten stor for at du blir budt noe å drikke, og det er jo svært så hyggelig. Det er imidlertid vesentlig å kunne ta seg tilbake til eget telt, før resultatet av alle disse tilbudene setter deg ut av spill. Dagen gikk over til kveld, og natt på Bjoneskauen.

En ankerdram kan vel ikke ta skade. Denne var ukjent for meg.

Temperaturen sank ned til minus 4 grader. Da er det godt å ha en god sovepose, og reinsskinn å ligge på. På lørdags morgen våkner leiren sakte men sikkert opp. Spaserende karer med do-rull i hånden passerer plassen vår, på vei mot utedassen en liten kilometer unna. Ingen sure miner for det. De som har det travelt kjører motorsykkel bort, om de har lov til det. Bimmelim foregår i guds frie natur, avstanden til teltene er nok litt lengre på lyse dagen, enn på nattestid. Du skal ikke gå langt for å finne gule kremmerhus i den hvite snøen.

Jon Arne gjør nødvendige forretninger på morrakvisten før rushtiden. Travle herrer på vei mot utedassen…. Lykkelige karer på vei tilbake…

Primusene tennes en etter en, og etter hvert siver lukten av kaffe og bacon utover plassen fra den ene leirplassen etter den andre.

Ikke vanskelig å trives på Fjorda i slikt vær

Det er ganske hyggelig å ta seg en rusletur langs veien som går gjennom treffplassen. Jeg tror det i år var like mange dansker som nordmenn på treffet, og totalt var hele 7 nasjoner representert. Foruten norske sykler kunne jeg lese av skilter fra Danmark, Sverige, Nederland, Tyskland, Finland, Belgia og England. Dette må vel kunne kvalifisere til å være ett internasjonalt treff.

Nederlendere som varmer tærne etter en natt under 11 kuldegrader. Bål i en gammel vaskemaskintrommel er bare en patent som testes ut.

Belgisk sykkel med piggdekk. Sommerdekkene er pent stroppet på sidevogna.

Fellestur

Da været var fint, fant noen av oss ut at vi ville på tur, og snart var det 7 stykker av oss. Vi fikk en anbefalt rute av Kjetil Vandli fra Gjøvik, og tok turen opp til Lomsjøen. Vi fikk en fantastisk tur på dårlig brøyta skogsbilveier, under blå himmel og i ett strålende solskinn. Det var ikke mulig å få noen av sporene på veien til å passe sidevognssykkelen min, så det ble litt utfordrende. Enda mer utfordrende ble det nok for de fire solosyklene. Flere av dem var i bakken, en av dem fire ganger i løpet av turen. Etter endeløse strekninger på spennende skogsbilsveier, satte vi kursen ned de stupbratte bakkene til Fluberg bru. Her var det speilblankt føre. Så ble det rast på Bjørnen og retur til Fjorda.

Vi hadde en flott fellestur i skogsområdene ved Lomsjøen. Her en stopp ved Sandungsdammen.

For de fleste blir nok lørdagskvelden roligere enn fredagskvelden. Det var kaldt, og flott stjernehimmel. Langs veien lyser tett i tett av bål, lykter, stearinlys og Petramax lamper. Og i lavvoene fyres det jevnt med ved. Til å begynne med arrangerte Norsk Primus Union vedsamlertreff nest siste helg i oktober for å samle ved til Primus. Fremdeles avholdes Vedsamlerèn, men ikke lengre for å samle ved. Den kjøper de fleste av bygdas lokale, som frakter ved til den store gullmedalje i varebiler, og på tilhengere. Vi koser oss rundt bålet, og temperaturen synker etterhvert ned til minus 11. Bare småtterier kan Roy fra Sandefjord fortelle som har vært her oppe i 32 kuldegrader. Den gangen samla vi opp folk som hadde sovna i veikanten og fikk lagt dem i soveposene sine forteller Roy. Det går mange historier om alt som har skjedd her oppe alle disse åra Primus har eksistert. Vandrehistorier som modnes, og som blir bedre og bedre for hvert år. I grunn er det en svært så trivelig gjeng dette, slik som motorsyklister som regel alltid er. Stemningen er imidlertid helt spesiell her en vinterkveld.

Stemningsbilde en vakker morgenstund

Takk for oss

Vi har sovet gjennom natten, mens vi på skift har puttet ved i lavvoovnen. Det er morgen, og temperaturen er på vei oppover igjen. Det har kommet noen snøfnugg i morgentimene. En av danskene jeg reiser sammen med har alt laget kaffe, og er på god vei med frokosten. Jeg rusler meg en tur, for å få med meg morgenstemningen, mens sola står opp. Mens jeg teller sykler ser jeg plutselig en rosa stillongs, og ei bar damerumpe som huker seg ned for å tisse rett utenfor ett av teltene foran meg. Jeg kommer nesten ut av tellinga. Damer er det ikke mange av her oppe, men en og annen motorsyklist har ei av det robuste og tålmodige slaget, som han har lykkes i å medbringe til Primustreffet. Jeg teller 80 sykler som har overnattet fra lørdag til søndag. Noen har imidlertid dratt hjem på lørdag, og en del dagsturister har det vært. Det betyr at det må har vært rundt hundre sykler totalt. Det er ikke verst. Tar man med i betraktning at noen er passasjerer, og at en og annen bilist har sneket seg inn på treffet, må det totalt ha vært bortimot 150 mennesker innom i år.

Gammel Nimbus, atter en gang på Primustreffet. At dette er ett svært så passende kjøretøy er det lite tvil om.

Vi pakker ned leiren, og kjører over til Sperillen. Dansken med Java snirkler seg som en snegle ned til E-16, med hjertet i halsen. Været er flott, og vi unner oss veien om Vikersund på vei hjem. Takk for ett hyggelig treff til alle som var der.

Mc-avisa nr. 4 – 2015

mcbilder.com