Kategoriarkiv: Diverse mc

For Anne er racing livet.

14. september 2015 Kyrre Hagen Legg igjen en kommentar

Tekst og foto Kyrre Hagen

Jeg har avtalt å møte Anne Swang på Rudskogen fredag 7.august. Det er banedager, og Anne har gledet seg lenge allerede. Bekjentskapet mitt med Anne går mange år tilbake. Hun har alltid vært en ivrig motorsyklist, og forkjærligheten til det røde italienske merke har gjort henne til en Ducati entusiast. I Annes verden eksisterer ikke noe alternativ til dette merke.

Anne5 — Blondie 195 kjører ut til et nytt pass

Med datostemplingen fra 1967 nærmer damen fra Lier seg voksen. Anne tok førerkort i 1987, men begynte ikke å kjøre på alvor før i 2001. Nå er hun rett som det er å finne på ulike racing arrangementer for motorsykkel, eller lekekassa for voksne, som en av Annes mc-venninner uttrykker det. I tillegg til sin gatesykkel Ducati Monster S4R, har dama en nesten ny banesykkel, og nesten ny kassebil, som er proppet av alt du kan tenke deg for å ha det komfortabelt under slike forhold. Bilen er kjøpt inn kun for dette formålet. Galskap vil nok mange tenke, men i Annes verden er jo akkurat alt dette det mest naturlig. At mesteparten av lønninga går med til lidenskapen spiller ingen rolle. Det er jo dette Anne lever for.

Det er fredag ettermiddag, og jeg setter kursen mot Rudskogen sammen med en god mc-kompis (Jon), som også skal delta på banedagene. Jeg har gledet meg til fine veier nedover til Rakkestad. Jon kunne imidlertid bare en vei til Rudskogen, nemlig E-6. Jo nærmere Sarpsborg vi kommer, jo mere overrasket blir jeg over at vi ikke tar av E-6, og kjører over på de flotte Østfoldveiene i stedet.

Kasse bilene klere til start. Kappløpet om beste depot plassering starter snart

Utenfor Rudskogen står kassebiler og tilhengere i kø. Jeg har aldri vært på banedager, og har ikke den fjerneste ide om hvordan dette fungerer. I det bommen inn på området låses opp, starter rene kappløpet inn på parkeringsplassen. Det gjelder å skaffe seg en god plass, i nærheten av en stikkontakt. Vi er på grasrota i det Norske roadracing miljøet.

Anne i kjent positur, på egen depot-sparkesykkel. Må jo spare krefter til kjøringa.

Anne har planlagt depotet til minste detalj. I går ble jeg lagt til på en facebook-chat, der hun fremla forslag om hvordan depotet skulle utformes. Jeg er godt vant til å pakke med meg mye bagasje og utstyr til vintertreff, men her har vi vintermotorsyklister virkelig noe å lære. Enorme mengder utstyr velter ut av kassebiler og hengere. Til slutt er 45 kvm. depot rigget mellom kassebiler og tilhengere. Vi setter også opp et lite telt som jeg og Jon skal overnatte i. Resten av gjengen ligger i kassebilene sine eller i tilhengerne. I og med at bakken består av asfalt er alt bundet fast i

biler, hengere og ballast. Seks sykler får plass i den ytterste delen nærmest banen. Bakerst i depotet rigges langbord med stoler rundt. Svære kjølebokser, grill og hyller for kjøkkenutstyr kommer på plass.

Kveldskos i depotet for Paul Andre Knudsen og Jan Kristiansen

Vannkokere, kaffemaskiner, dekkomleggings utstyr og verktøy må man ha. Til og med varmeovn, og en sammenleggbar sofa har en av deltakerne med seg. Anne suser rundt plassen på medbrakt sparkesykkel for å spare energi. Vi kryper til køys, jeg og Jon i telt, mens Anne rigger til en helt ordentlig seng, med dyne og pute inne i kassebilen.

Alt er klart for banedager 8. og 9. august:

Kl. er 08.00, og det er førermøte. Førerne formanes om regler, og oppfordres til å ta hensyn til hverandre. Det er to grupper med

racingsykler, og en gruppe registrerte sykler som deltar på førerutviklings kurs. Dekkvarmerne har stått på over en time, og Anne tar frem sin nesten nye Ducati Panigale 899. Utover dagen blir det både opp og nedturer, men den store oppturen kommer i tredje passet. Her setter Anne ny personlig bestetid. Neste pass kommer Anne frustrert tilbake, halvveis i passet. Nå er det ville tilstander der ute, kan Anne fortelle. Hun er misfornøyd med førere som har fått vel mye horn i panna. Alt i alt er Anne kjempe fornøyd med helgen, som har bestått av samvær med gode venner, og gitt henne ny personlig rekord på Rudskogen. Et av hennes langsiktige mål er nådd, og det 2 år før det var planlagt. Det er bare å gratulere. Det forundrer meg ikke om det nå vanker noe musserende til kvelds.

Lyd-test er obligatorisk. Ingen problem for Anne`s Panigale 899

Noen spørsmål til Anne

Når begynte interessen din for banekjøring Anne?

Det begynte i 2011, i forbindelse med kurs hos Senior mc. Da kunne jeg begynne å kjøre på Rudskogen med registrert sykkel. Før dette hadde jeg kjørt et par år på Gotland Ring, et arrangement med «Actionpics». Her var det noen kjente som inviterte meg med. Jeg var livredd, og putret rundt i «Lugn Grupp». Etter kurset hos Senior mc, tok jeg et førerutviklingskurs i august 2011. Her fikk jeg en highsider, og ødela meg ganske mye. Sykkelen ble totalvrak. 10 dager etter ulykken var jeg på veien igjen med ny sykkel, og etter 12 dager var jeg på bane igjen for å teste ut om jeg hadde fått skrekken. Det hadde jeg ikke, men det var en lang vei tilbake.

Hva er det som gjør at du legger ned så mye tid og ressurser på denne kjøringen?

Det skyldes veldig mye det gode miljøet. Vennskapet og samholdet som jeg føler med de andre her. Miljøet gjør ikke forskjell på noen. Her spiller det ingen rolle hvilke tittel du har, eller hva du jobber med. Alle hjelper hverandre om noen trenger det. Jeg føler også avkobling fra hverdagen. Når du er på banen legger du igjen problemene hjemme, og er maks konsentrert om det du skal prestere. Det er også godt å kjenne fremgang og mestringsfølelse.

Hva slags sykkel benytter du på bane? Hva er det som er så bra med denne, og hvilke modifikasjoner har du gjort?

Jeg kjører en Ducati Panigale 899. Den har gode kjøreegenskaper. Godt chassis, og god motor. Sykkelen passer meg godt. Denne er banerigget, men er kun mindre modifisert. Jeg har bare byttet fotpinner, og gjort om til racing-giring. Også er det nettopp det at det er en Ducati da.

Mc-kompis Jon Storheil på leiesykkel. Det ble for mye for han, og i dag står ny-innkjøpt banesykkel i garasjen.

Hvilke ambisjoner har du?

Å ha det morsomt. Det er ikke viktig å sette banerekord. Ønsker fremgang, men innenfor sikre rammer. Jeg driver med racing fordi jeg trives i miljøet, og synes det er morsomt å kjøre på bane.

Har du noe idol innen motorsykkel racing?

Ole Bjørn Plassen. Han er rå til å kjøre, også kjører han det rette merket da. Dessuten er han Norges raskeste mekaniker.

Notater studeres i håp om å senke rundetidene

Hvor mange dager blir det på racingbanen i løpet av sesongen, og hvor langt kjører du?

I år blir det ca. 30 banedager, men jeg kjører ikke i regn, så det hender at det blir noen timer i depotet. Jeg kommer til å passere 300 mil på bane i år, og det tror jeg er ganske bra.

Noen våger å ta dette nummeret! er det en ny Simoncelli på gang

Hvilke baner kjører du på i år?

I år har jeg kjørt på Cartagena, Rudskogen, Gotland Ring, Anderstorp og har igjen en helg på Brno i Tsjekkia.

Gir det deg kick å kjøre løp? Er du redd? Hva er dine styrker?

_DSC7496 — Annes Panigale venter tålmodig på eieren

Jeg får noen små horn i panna når jeg kjører løp. Da prøver jeg å fokusere på det jeg har lært på trening. For eksempel forbikjøring ved innbremsing. Jeg er ikke redd, for jeg stiller bare opp i løp jeg føler meg trygg. Det vil si løp med førere på samme nivå. Mine styrker er på startplata. Her pleier jeg å ta en del andre førere. Jeg pleier å ha jevne rundetider, og er utholdende. Det skjer at jeg klatrer på listene utover i løpet.

Hvordan er du fornøyd med sesongen?

Etter en dårlig vår og sommer har jeg hatt fremgang i august og september. Sett under et er jeg fornøyd med sesongen.

Årets beste plasseringer har gitt fine premier i damecupen i Racing4fun. 3.plass fra Rudskogen i juli og 2.plass fra Anderstorp i september.

Har du nådd årets mål?

Målet har vær 1.50 på Rudskogen innen fylte 50år. Det nådde jeg i år, med god margin før fylte 50 altså. Et annet mål er 1.47 på Gotland Ring i 2016. Her klarte jeg 1.48 i år, så her har jeg et sekund igjen.

Hvilke bane har du de beste minnene fra?

De beste minnene er fra Brno. Dette er den mest fantastiske banen jeg har kjørt på. Miljømessig sett er hjemmebanen min Rudskogen den beste.

Det er travelt før passene i depotet. Dan Andrè Nylænder gjør seg klar for et nytt pass

Hva koster en sesong mad racing på ditt nivå?

Jeg tror vi lar dette ligge… vi snakker om «litt for mye»…… Skulle gjerne hatt noen sponsorer, så er det noen som har noe å bidra med, er det bare å komme ler Anne. (for å si det sånn har vel Anne litt dilla på å melde seg på ulike banedager, det blir nok mye knekkebrød resten av året). SPONSORER SØKES.

Godt vennskap kjennetegner miljøet. Her Monica Hofton og Anne Swang

Er dette noe hvem som helst kan begynne med?

Ja dette kan de fleste begynne med. Du må selvfølgelig ha mere enn middels mc interesse, og ha tid. Du må også ha råd til å drive med det, men her kan du tilpasse mye etter lommebok, og tilgjengelig tid.

Anne, alias Blondie 195, i fint driv. (lånebilde)

Etter å ha tilbrakt over et døgn med disse racing-entusiastene forlater jeg Rudskogen, og må bare konstatere at de har et fantastisk hyggelig og inkluderende miljø sammen. Alle inkluderes, og alle hjelper alle. Du konkurrerer på det nivået du er, innenfor de rammene du har. Ikke noe jåleri, og ingen som er høye på pæra. De er bare litt gale alle sammen. Jeg fikk også bekreftet det jeg viste fra før, -Anne er en motorsykkel-entusiast helt utenom det vanlige. Lykke til i fremtiden Anne. Vi heier på deg.

Mc-avisa nr. 10 2015

Diverse mc

RD 500 med jordbær

9. juni 2015 Kyrre Hagen Legg igjen en kommentar

Når lykken er racing 2 takts olje med jordbærlukt.

Det handler om følelser….

Tekst og foto: Kyrre Hagen

Tidlig i våres ringte en kompis Kjetil meg, og lurte på om jeg kjente noe til Yamaha RD 500. Jeg måtte innrømme at det eneste jeg husket var at en i hjembygda mi hadde en slik sykkel. Den var rå. Det gikk også en RD 350 der på den tiden. Selv hadde jeg da en FJ 1100 med et hav av moment i forhold til disse to-takterene. Det var fremdeles liv i diskusjonen om to eller fire-takt var det beste.

RD 500 kjennes stram og fin. Kjøreegenskapene er gode tatt alderen i betraktning.

RD 500 fødes: Året var 1984, og som en del av kappløpet om å ha den kjappeste motorsykkelen, kom Yamaha med sin RD 500. Dette var når en ektefødt GP- replika. Jeg husker jeg så løp på tv derKenny Roberts og Eddie Lawson vant med sine Yamaha Marlboro 500. Dette var en grom sykkel for viderekomne. Det råeste av det råe. Bakgrunnen for produksjonen var nettopp Yamaha sin suksess på racingbanene sent på 70 og tidlig 80 tallet. I dag er sykkelen et ettertraktet objekt blant samlere. Den er en ekte klassisk racer ikledd full racingkåpe.

Kjetil har endelig har funnet den unike pluggen, som gjør at RDèn nå går på alle sylindrene

Samlerne har som min kompis, vokst opp da disse syklene kom, og husker den råe akselerasjonen sammen med blårøyken som lå igjen. Få av syklene har overlevd sine eiere. Et godt eksemplar må du i dag punge ut ganske mye for. Sykkelen stiger bokstavelig talt i verdi mens du er ute og kjører den. Jeg har sett 3 sykler til salgs på vårparten. Prisene fra kr 100.000,- til 120.000,-. En av disse ble Kjetil den lykkelige eier av.

Yamaha RD 500 vs Yamaha MT-01

Duellantene RD 500 vs MT-01. Turtall mot kubikk. Vi koser oss med kaffe på Privaten Kafe i Holmsbu

Første mai kom, og sykkelen var hentet. Nå var det var klart for prøvekjøring. Selv tok jeg min Yamaha MT-01 for å sammenligne. For de som kjenner disse 2 modellene, forstår dere at stort lengre unna hverandre i motorkarakteristikk kommer du ikke. RD en har en komplisert illsint firesylindret totaktsmotor. Denne krever turtall, og yter 88 hk. MT-01 yter 90 hk. Effektmessig altså ganske likt. Så kommer kubikken inn, og gjør en liten justering av forholdet. RD 500 har maks moment 67 NM ved 8500 omdreininger, mens MT-01 yter hele 150 NM fra 3750 omdreininger.

Vekt / motor 1 – 1

Det er stor forskjell på vekten på syklene. RD 500 veier våt rett under 200 kg. MT-01 veier våt 265 kg. Begge har v-motorer. RD har sin hentet direkte fra moto GP. Fire sylindre i firkant, vinklet 50 grader i forhold til hverandre. De bakre sylindrene er hevet, for å redusere den totale lengden på motoren. En avansert konstruksjon. MT-01 har sin motor hentet fra den modellen Warrior. Denne er også benyttet i flere shoppermodeller fra Yamaha. Motoren er voldsom i denne rammen. Motor på hjul kan du vel si. Hele 1670 kubikk fordelt på 2 sylindre. Her snakker vi om 125 mot 835 kubikk pr. sylinder. Et poeng til RD for vekt, et poeng til MT-01 for kubikk.

Dette er ikke første totakteren Kjetil Evensen har hatt opp gjennom årene. Vi kan ramse opp; Suzuki Ac50, Kawasaki Kh100, Suzuki Rm125, 2 stk. Suzuki Rm250, Suzuki GT500, Suzuki GT750 og nå altså Yamaha RD500. Alle disse totaktere. Her er det sykler med 1, 2, 3 og nå altså 4 sylindere.

Lyd 1 – 1

Vi sammenligner lyden: Dette blir som å sammenligne Bruce Lee med Bud Spencer. På RD 500 sitter det lette effektpotter type; Spesial Edition JL exhaust expantion pipes. Lyden er hysterik, og rapp som bare det. Akkurat som Bruce Lee. På MT-01 sitter det slipon potter fra Acropovic. Ut kommer en dyp buldrende basslyd. Rund, voldsom og grov, som Bud Spencer. Her blir det smaken som avgjør. Begge tøffe på sin måte. Jeg mener uavgjort her, et poeng til hver.

Oppmerksomhet 1 – 0

Tilbake til det sosiale, og første mai. Uansett hvor du parkerer din RD 500, vil det før eller senere dukke opp en beundrer av motorsykkelen din. Ønsker du å få draget på det motsatte kjønn med denne motorsykkelen har du misforstått, om du ikke er dame da.

Vi parkerer i Son, og får straks besøk av en entusiast som vil prøvesitte RD 500.

Sykkelen tiltrekker seg nemlig en hel del voksne mannfolk. Ha derfor god tid når du stopper. MT-01 tiltrekker seg også en del oppmerksomhet, med sitt svulstige råe utseende. Det er mange som lurer på hva slags sykkel dette er. Vi parkerer i Son, og får straks besøk av en entusiast som vil prøvesitte RD 500. Når vi besøker Kråkeracet i Moss, står ett par av mc-førerne og vifter blårøyken mot ansiktet, for å nyte totakts-eksosen. Skal det deles ut poeng for dette vil RDèn stikke av med seieren, for mest oppmerksomhet.

Prøvekjøring 1 – 1

Det var klart for prøvekjøring. Jeg satte meg rett over fra min MT-01. Yamaha RD er en motorsykkel med beskjeden størrelse. Jeg er 190cm lang, og velsignet med ekstra god beinlengde. RD en krever en hel del giring, for å holde turtallet oppe, og dermed ha tilgang til effekten. Dette ble en utfordring. Følelsen av å være 16 år igjen, og sette seg på en moped er det jeg vil sammenligne med. Det er bare det at den lange kroppen min ikke er 16 år lengre. Prøvetur med en

RD 500 ble imidlertid en svært så morsom opplevelse. Motoren summer jevnt og fint, inntil den blir skremt i vei. Da skriker den til, og du skjærer avsted. På lave turtall skjer det ingen overraskelser, nei faktisk ikke noe i det hele tatt. Girer du ned ett par hakk, skjer det en hel masse. Vel i gang kjentes RDèn tigth og fin ut. Ikke slark noen steder. Å gire ble en utfordring. Dette er en maskin der man må jobbe med motoren for å ha tilgang til effekten. Dempere og bremser fungerer ypperlig, tatt alderen på sykkelen i betraktning. Du sitter sportslig og passe fremover lent. Vi kjørte den flotte veien mellom Son og Drøbak. En herlig og svingete vei mellom jorder og bondegårder. Her er det åpne flotte svinger, og god asfalt. MT-01 er absolutt en lettkjørt sykkel med gode bremser og demperkomponenter. Disse er hentet fra Yamahas sportsmaskin R1, og skulle være de beste. Du merker imidlertid de 265 kiloene du drar rundt med. Den er allikevel lettsvingt, og svært forutsigbar. En riktig så trivelig turkamerat, i de fleste hastigheter og kurver. Vi gir RD et poeng for kjøreegenskaper, og MT-01 et poeng for komfort.

MT-01 er absolutt en lettkjørt sykkel med gode bremser og demperkomponenter.

Dreiemoment og akselerasjon 1 – 1

Når effekten kommer, er RD 500 nesten hysterisk. MT-01 har et fantastisk moment. Rører du litt på gassen skyter den i vei fra et par tusen omdreininger. Rødmerkingen kommer imidlertid allerede på 5500. På RD 500 starter rødmerkingen på 10.000. du kan imidlertid dra den helt til 14.000 om du tør. Med MT-01 kan du like godt gjøre unna girejobben med en gang, og deretter bare kjøre sykkel. Akselerasjon fra stillestående er enorm, særlig de første meterne. Ut fra tekniske spesifikasjoner som jeg har funnet på nettet slår allikevel RD 500, MT-01 med et sekund på kvartmila. Dette ble ikke testet. Akselerasjonen vinnes altså muligens av RD 500. Liker du kubikksjarm, blir imidlertid RD 500 ingen match for MT-01. Et poeng til RD for akselerasjon. Et poeng til MT-01 for sin knallsterke motor.

Tilgjengelig eller sjelden 1 – 1

Når det gjelder tilgangen på de to modellene, har jeg i våres kun sett en MT-01 til salgs, og altså 3 RD 500. Det er imidlertid god tilgang til MT-01 i Sverige og Tyskland. Her er RD 500 sjeldnere. Årsaken til dette er det norske avgiftssystemet som var når MT-01 var i salg her i landet. Jeg gir dem likt med poeng her.

Oppsummert 6 – 5

Lykkelig forteller Kjetil meg at han har fått tak i Castrol totaktsolje med jordbær lukt. — Lykkelig forteller Kjetil meg at han har fått tak i Ipone totaktsolje med jordbær lukt.

Teller vi opp poeng får vi 6 – 5. En knepen seier. En RD 500 fra 1986 kan altså hamle opp med en mye nyere sykkel som er overlegen i kubikk. Å sammenligne disse syklene blir som å sammenligne en Spitfire mot en Airbus, eller Bruce Lee med Bud Spencer. Her er det hjertet som bestemmer. Oppmerksomhet får du med begge. Når Kjetil lykkelig forteller meg at han har fått tak i Ipon totaktsolje med jordbær lukt, og at han endelig har funnet den unike pluggen, som gjør at RDèn nå går på alle sylindrene, forstår jeg at han er lykkelig. Han har valgt riktig sykkel. En RD 500 eier er en skikkelig entusiast som har tatt sitt valg med hjertet.

Mc-avisa nr. 7 2015

mcbilder.com