Her presenteres en artikkel, som er så sterk at den blei sensurert bort av Mc-avisa. Her presenteres allikevel denne elleville artikkelen.
Originaltittel: Kulelynet tar seg en runk!
Tekst og illustrasjon: Jarl Hole
Kulelynet var konge. Han hadde møtt ei jente fra Andebu i Vestfold på et diskotek i Oslo og skrøt uhemmet av at han hadde blitt bukseforlova med henne i et portrom i Calmeyers gate. De utvekslet adresser og telefonnummer og hadde avtalt at Kulelynet skulle komme nedover til henne en lørdag. Kulelynet hadde sågar fått bekreftet dette i en het brevveksling som han viste frem til alle som ville lese den. Lørdagen opprant og Kulelynet forsvant med kurs for Vestfold og ble borte. Ingen av oss hørte noe fra ham på flere dager og han møtte ikke frem på skolen og da vi til slutt fant ham inne på gutterommet var han depressiv og inneslutta og mora hans var alvorlig bekymret for ham. Ekspedisjonen til Andebu hadde gått på trynet så ettertrykkelig at bare Kulelynet kunne få til noe slikt. Etter mye nøding med wienerpølser, Cola og brennevin kom omsider den grymme sannheten for en dag.
Den avtalte lørdagen slang Kulelynet seg opp på DKW’en, stramma gassvaieren og susa sørover i høyt tempo. Før avgang hadde han «rusa» seg ettertrykkelig på Cocktail, Kriminaljournalen og Piff & Paff og var ganske øksen bare ved tanken på hva som ventet ham i Andebu. Han hadde spist en dårlig frokost og da han passerte Holmestrand gnog sulten i tarmene og han gjorde et kort stopp for å legge i seg en dårlig hamburger på et gatekjøkken før han hastet videre. Etter hvert som målet for hans begjær nærmet seg steg også forventningen betraktelig. I det han passerte avkjøringen til Tønsberg var trykket så stort at han vurderte å kjøre til side og ta en pause for en rask runk i et skogholt for ikke å miste kontrollen helt, men han droppa det. Da han svingte av til Andebu og var inne på siste etappe meldte lysten seg enda en gang, sterkere enn noensinne! Kulelynet greide ikke å stå imot, han måtte simpelthen ta seg en håndjager og han skulle gjøre det mens han kjørte. Han tok av seg den venstre hansken og greide å få dratt ned buksesmekken på Olabuksa og festet et solid tak rundt junior og dro den ut gjennom buksesmekken med et kraftig rykk. Den vaiet i fartsvinden mens Kulelynet betjente gassen med høyre hånd og runket heftig med venstre.
I det han kommer ute på en lang oversiktlig slette og kjenner at en ladning er på vei ser han at det står en politibil og en politimann i veikanten lengre fremme. Politimannen vifter for å få ham til å stoppe. Situasjonen er desperat og akutt og gode råd er dyre. Kulelynet hadde vært med på mye tull, men å bli stoppa i en politikontroll med kjønnsorganet ut av buksa i full gang med å runke var ikke noe han hadde lyst til å ha på CV’en. Han fikk en «kjempeide». Han slapp styret med høyrehånda og stappa den så langt ned i halsen han bare kunne og kastet opp den timesgamle hamburgeren slik at mageinnholdet landet mitt i skrittet samtidig som han fikk en uunngåelig utløsning etter den heftige runkinga. Han passerte den måpende politimannen, spyende med en hånd i skrittet og den andre på leting etter styret og gassen. Det gikk ikke bra, Kulelynet buklandet DKW’en i grøfta 50 meter lengre fremme. Det var akkurat langt nok til at han fikk rulla inn mesteparten av junior før politimannen kom løpende. Kalamitetene tok imidlertid ingen ende. I hastverket med å se anstendig ut satt han forhuden bom fast i glidelåsen på Olabuksa. Kulelynet stod tvikroka og jamra seg da politimannen kom frem til ham.
Det ble dame på Kulelynet den ettermiddagen, men ikke slik han hadde tenkt seg. Det ble ikke «Drømmedama» fra diskoteket i Oslo, men ei gammel sykepleierske på legevakta i Tønsberg som hoderystende, og etter alle kunstens regler, og godt hjulpet av et par isposer på Kulelynets edlere deler omsider greide å frigjøre forhuden fra glidelåsens forsmedelig knipetak. Politimannen var også velvilligheten selv. Han ventet på Kulelynet til han var ferdig med behandlingen og kjørte ham tilbake til DKW’en der den lå i grøftekanten. Før de kom så langt svingte han innom en bensinstasjon og fikk låne en bøtte full av vann som han slo over DKW’en for å skylle vekk alle kroppsvæsker som han sa. Så ønsket han Kulelynet god tur hjem og la til at det han hadde opplevd i dag i alle fall ikke hadde vært pensum på politiskolen. Jubelen ville ingen ende ta da Kulelynet avsluttet historien. Og så med venstre hånda da – sukket Tobben oppgitt! Vi kaller’n Onan heretter – mente Akken! Humøret til Kulelynet steg betraktelig da han fikk fortalt lidelseshistorien sin. Nåde den av dere som viser meg så mye som en flik av et Cocktail, jeg kan ikke se på et pornoblad på mange dager det kommer i så fall til å gjøre jævlig vondt når det strammer var nemlig det siste sykepleiersken sa til meg da jeg gikk ut døra på legevakta – proklamerte han!
