Det er ikke mange arrangementer som har kunne gjennomføres i 2020, men 10 oktober kunne endelig Speed motorsenter i Sandefjord invitere gjeter til boklansering og foredrag av forfatteren selv, Tore Huseby, som høydepunkt på arrangementet.
Vi i MC-avisa gratulerer Speed Motorsenter i Sandefjord med 50 år.
Motorsykkelgiganten i Vestfold hadde i forkant av femtiårsjubileet, lagt opp til en rekke arrangementer gjennom året. Pågående pandemi har dessverre satt en stopper for det aller meste av dette, men i midten av oktober, var det altså endelig klart for markering i deres egne lokaler på Skolmar i Sandefjord. Egne smittevakter og registrering i henhold til myndighetenes krav, var selvsagt på plass. Feiringen startet med frokost for de oppmøtte fra ca. kl. 10.00. På programmet sto et foredrag fra Speeds egen Caroline Olsen, som ved siden av å være Yamaha selger hos Speed, satser på et comeback på racing banen, etter et lengere skadeavbrudd. Caroline hadde dessverre blitt syk, og Terje Bredal måtte isteden steppe inn og fortelle litt om Carolines satsning og bragder på racer banen. Den store «lille» jenta har virkelig bein i nesa, og vet bedre enn de fleste hva som skal til for å lykkes på en racing bane. Merittene og innsatsen hun har lagt ned på racerbanen er ikke mindre enn imponerende, og tidligere i år omtalt i Mc-avisa.
I forbindelse med 50års jubileet hadde Speed engasjert Tore Huseby til å skrive bok om Speeds historie. Boka var klar og ble lansert av Terje Bredal og forfatteren selv. Boka sier først noe om motorsykkelens historie i Norge, før den presenteres Speed sin historie. Både nåværende og tidligere eiere er ofret god spalteplass. I tillegg er både nåværende og en rekke tidligere ansatte intervjuet og presentert i boka. Det samme gjelder både kunder og andre som har hatt betydning for butikken. Artig lesning, med mange morsomme historiske bilder og morsomme illustrasjoner. Du trenger ikke lese boka fra start til slutt. Her finner du artige historier som står seg hver for seg gjennom hele boka.
Tore Huseby underholdt de 180 fremmøtte gjestene med et humoristisk og godt foredrag. Her ble ulike motorsyklister kategorisert på en herlig måte, og mange av oss kjente oss vel godt igjen i flere av karakterene som ble beskrevet. Vi fikk høre om Lars Langfarer, Morten Museumsvokter, Vigdis Villfarer, Racing Randi, Alva Eivind Eventyrlysten og Geir Grus. I tillegg karakteriserte Huseby ulike motorsykkelgruppe på en aldeles herlig måte. Mange måtte trekke på smilebåndet, og mange kjente seg nok igjen litt i både den ene og den andre gruppa. Spesielt gikk det utover Amerika Rytterne. Det gjorde ikke så mye i denne sammenhengen, da det ikke er mange av denne sorten i Speed´s kundegruppe. Dette kan vel til en viss grad endre seg etter lanseringen av BMW R-18. Mulig Huseby må moderere seg litt i forhold til dette ved neste anledning. Både karakterer og grupperinger var festlig illustrert av Mari Skullerud, som hadde levert noen svært beskrivende tegninger.
Avslutningsvis holdt nåværende daglig leder Thor Liverød et lite revolverintervju av Lise og Terje Bredal. På spørsmålet om hva som var det beste ved å jobbe på Speed svarte Terje Bredal. – Det er morsomt å drive godtebutikk. Det må jo være en glede å kunne selge varer til noen som inderlig ønsker seg en motorsykkel, og kommer til slike flotte lokaler.
Etter oppsatt program ble det signert og delt ut bøker til alle fremmøtte gjester. Gjestene fikk god pleie med både mat og drikke, og alle så ut til å storkose seg denne dagen.
Vi i Mc-avisa ønsker Speed Motorsenter lykke til med de neste 50 år.
Marokko er et vanvittig spennende lande å reise på motorsykkel i. Folk og kultur så ulik vår egen. Klimaet langt varmere en vårt. Topografi og landskap veldig variert og forskjellig fra det vi er vant til. I tillegg har landet fantastiske veier enten du liker deg på asfalt, grus eller i sanddynene.
Tekst og foto Kyrre Hagen
I disse tider virker motorsykkelturer i fjerne land som en
liten umulighet. Koronaviruset har satt effektiv stopper for det aller meste av
kjøring i andre land enn vårt eget. Med all sannsynlighet vil vel imidlertid
epidemien komme under kontroll, og vi vil igjen gjenoppta våre «vanlige» liv. Da
vil vi sette ekstra pris på å igjen kunne gjøre det vi liker aller best, for
meg er dette motorsykkelturer i fjerne strøk.
Jeg har tilsammen fire turer i Marokko, og vil med denne
artikkelen forsøke å gi deg inspirasjon til en tur. Ja for i disse tider kan vi
jo drømme om hva vi skal gjøre når grensene åpnes igjen, og det vanlige livet
gjenopprettes.
Å komme seg til
Marokko
Det er ganske uaktuelt å kjøre egen sykkel til Marokko.
Avstanden er ca. 4.000 km hver vei. Da er du mett av kjøring før du får begynt
på turen. Flyreise har derfor vært alternativet. Før koronakrisa slo ut det
meste av luftfart, var det svært enkelt å komme seg til Marokko. Mange
flyselskap hadde ruter til Marrakech, og Norwegian hadde til og med
direkteflyvninger flere ganger i uka. En direkteflyvning tar ikke mere enn ca.
fem timer og det er helt utrolig at det går an å komme til en så forskjellig
del av verden på så kort tid. Billetter her dessuten vært svært gunstige, og
det har vært mulig å komme seg tur retur godt under kr 3.000,-. Husk bare å
bestille med bagasje. Du må jo få med alt kjøreutstyret.
Klima
Marokko har et mye varmere klima en Norge, og du kan i
praksis kjøre motorsykkel her det aller meste av året. Midt på sommeren er det
imidlertid for varmt. Om jeg skal anbefale tidspunkt må det være som en start
på motorsykkelsesongen tidlig på våren, eller som en avslutning på årets sesong
om høsten. Med Marrakech som utgangspunkt er du ganske nære Atlasfjellene. Her
er det topper over 4.000 meter, og veier på over 3.000. På sommerhalvåret og på
høsten kan du kjøre i alle disse områdene, men på vinteren ligger det snø i fjellet.
Det finnes imidlertid asfaltveier som krysser fjellkjeden på ca. 2.000 meter,
og her kan du komme over det meste av året. I områdene utenom Atlasfjellene kan
du kjøre motorsykkel hele året.
På vinteren er det kaldt om natta og på morgenen, men utover
dagen er blir temperaturen behagelig. Jeg har besøkt landet i februar, mars,
april og i oktober, og har alltid hatt gode temperaturer. Du kan risikere
regnvær, og en gang jeg krysset Atlasfjellene snødde det. Om du ønsker en
spennende grustur på de mest avsidesliggende veiene skal du velge høsten som
reisetidspunkt.
Type motorsykkel
Mange tror at Marokko bare er grusveier og eventyr på nesten
ufremkommelige veier. Dette er feil. Om du ønsker deg en tur på fine
asfaltveier finner du mer enn nok av dette. Hovedveiene er av god kvalitet og
det er mage partier med intense svingete asfaltveier. Du kan nyte en asfalttur
på en customsykkel, eller en stor touringsykkel. På tre av mine turer har jeg
kjørt store adventuresykler, type BMW GS 1200. Dette har vært en ypperlig
sykkel og ferdes på, og har gjort at jeg har kunnet utforske fine grusveier
innimellom.
Det er mange firmaer som leier ut sykler i Marrakech og
flere av dem ligger bare et steinkast unna flyplassen. I realiteten kan du
starte din motorsykkeltur samme dag som du kommer ned. Utleiefirmaene leier ut
det aller meste, så her finner du lett en sykkel du kan leve med, om du ikke er
alt for kresen.
På en av turene vi hadde, ønsket vi å kjøre virkelig tøffe
fjellveier. Vi kjøpte oss plass på en transport, og fikk fraktet våre egne
sykler ned. I etterkant vil jeg påstå at det var liten grunn til å sende våre
«Dakar-rigga» doninger nedover. Om du i stedet leier en eksempelvis Yamaha XT
660, og har med deg en vanntett bag eller lignende, trenger du bare å finne en
måte å få med deg ekstra bensin på om du skal ut på veldig lange etapper. Dette
er imidlertid sjelden nødvendig.
Kjører du Harley eller en annen type customsykkel, er også
dette landet for deg. Som jeg nevnte finnes det utrolig mange flotte
asfaltveier her. Veier som er helt supre for denne type sykler.
Tur nr. 1.
Kompistur.
Mitt første møte med Marokko var i 2014. Vi var fem
motorsyklister som ønsket en tidlig start på sesongen, og planla derfor en
femdagers tur i Marokko. Tre av disse dagene skulle vi kjøre motorsykkel. Vi
leide oss BMW GS 800er og 1200er. Målet var å kjøre asfaltveier, så vi hadde
ingen krav til dekk etc.
Det første møte med Marokko og Marrakech gjør virkelig
inntrykk. Den fremmede kulturen, markedene og det yrende livet tar pusten fra
de aller fleste. Alle arabere vil forsøke å tjene penger på deg. Du er praktisk
talt fritt vilt. Markedet i Marrakech er Afrikas største. Det er et yrende
folkeliv, og en uendelighet av boder og salgssteder. Fargene og luktene er
mange. På torget spiller slangetemerne, og apekattene leies rundt blant
turistene. Vi var målløse. Det hele ga et stort inntrykk, og gutta sto rett som
det var med åpen munn.
Første kjøredag kryssa vi Atlasfjellene og la oss til i festningsbyen
Tarrodant, også kaldt «Lille Marrakech». Det var en spennende dag i et nytt
land. Veistandarden var bra og landskapet fasinerende annerledes enn vårt. Vi
kjørte nydelige serpentinersvinger.
Dag to kjørte vi i noen fine fjellpartier ut til kysten, og
endte vår ferd i Agadir. Dette er en storby ved havet, og her finner du
nydelige strender, og flotte hoteller. Agadir har også et pulserende natteliv, noe
vi testa ut så det holdt. Ingen av oss hadde notert navnet på hotellet vårt, og
det ble å kjøre taxi rundt til vi fant hotellet med motorsyklene på utsiden.
Siste kjøredag ble langs kysten til Essaouira. Her kan du
kjøre både spennende asfaltveier, og spennende grusveier. Essaouira er forresten
byen Torbjørn Egner hentet inspirasjonen til sin Kardemomme by. Fra Essaouira
gikk turen tilbake til Marrakech, hvor turen endte.
En herlig guttetur!
Tur nr. 2.
Kjærestetur.
På tur nummer to hadde jeg en kjæreste som jeg ønsket å ta
med meg på en annerledes tur i Marokko. Jeg var bedre forberedt på hva som
ventet oss og hadde sette meg ut nye områder jeg ønsket å besøke. Turen skulle
være i et rolig tempo uten alt for lange etapper, slik at vi kunne kose oss.
Vi ankom Marrakech og lette etter drosje. Før vi visste ordet
av det har en mann sugd tak i koffert-tralla til kjæresten min. Vi var kapra.
Dette er typisk Arabere. Vær alltid forberedt på at noen forsøker å lure deg.
Etter en spennende dag i Marrakech var vi klare for mc-tur
og krysset Atlas. Det var kaldt og snø i lufta. Dagen etter falt det 30 cm snø.
Vi passerte Quarzazate, som er kjent for sine filmstudioer, og fulgte veien
sørover til Agdz. Her ble vi tatt i laserkontroll, noe som det er virkelig mye
av. Hotellet vi har fått anbefalt var forresten en sjarmerende perle, laget av
”cob”. Hotellet har en fantastisk hage med svømmebasseng og solsenger.
Turen vår gikk videre til Merzouga der de store sanddynene
på over 200 meter ligger. Vi fant et hotell som tilbød kameltransport ut til en
beduincamp av det luksuriøse slaget. Her tilbragte vi kvelden under en
krystallklar stjernehimmel, og fikk en fantastisk soloppgang på morgenen.
Turen vår gikk videre nordover mot Atlasfjellene igjen. Vi
kjørte vi opp ei trang kløft kalt Gorges de Toudra. Kløfta er trang med ei elv
i bunnen, og fjellvegger 200 meter til vers på hver side. Dette var som et
eventyr. Vi kom oss ikke over fjellet på grunn av snø, (denne turen tar jeg
neste gang).
Nabo kløfta til Gorges du Toudra heter Gorges du Dades. Også
dette er en fantastisk dal, med fantastiske svinger og fjellpartier. Jeg kjørte
opp til 2100 meter og nøt utsikten.
Det blir et par overnattinger til før vi igjen krysset
Atlas. Snøen som kom, lå igjen i brøytekantene, men veien var bar. På denne
turen overnattet vi på mange hyggelige hoteller med svært god standard.
Etappene var ikke alt for lange, av hensyn til reisefølget og formålet med
turen.
Tur nr. 3.
Hardcore Adventure.
Dette skulle bli en virkelig utfordrende tur på egne lette
adventuresykler. Disse sendte vi til Marokko med egen transport. Meningen var
at syklene skulle fraktes helt til Marrakech. Sånn gikk det ikke. Syklene ble
stående fast i tollen i Tangier, og vi måtte forflytte oss 60 mil nordover. Dermed
fikk turen en litt annen rute en planlagt.
Vi fulgte grusveier gjennom Rif-mountains og overnattet i
den blå byen Chefchaouen. Denne regionen er en av de største produsentene av
cannabis i Marokko, og vi fikk nok av tilbud.
Etter to dager kjøring på 90% grus nådde vi Atlasfjellene,
som vi krysset på ei spektakulær rute. Vi kjørte elveleier der veien manglet,
og fikk en solnedgang på over 3000 moh. Vi kjører mellom Gorger de Dades og Gorger de
Toudra. Dette blir en ev turens høydepunkt. Kjøringen var krevende, og vi fikk
havari på en av syklene.
Vi hadde en dag ute blant noen fantastiske installasjoner:
Stairway to heaven, Orions belte og Golden Spiral. Dette er innovative
skulpturer, som er konstruert av den tyske kunstneren Hannesjörg Voth. De
ligger noen kilometer ut i ingensteds, og veien er best egnet for kameler eller
lette sykler uten bagasje.
I Erg Chebby-ørkenen nøt vi sanddyner, som er vanskelige å
kjøre i, før vi igjen setter turen nordover igjen, og krysser Atlas i over 3000
meters høyde. En fantastisk tur, som tidligere er beskrevet i to av MC-avisas
nummer 2 og 3, 2018.
Tur nr. 4.
Testkjøring med Triumph.
Denne turen foregikk i februar og var derfor ikke langt til
fjels. I stedet holdt vi oss på nordsiden av Atlasfjellene. Vi kjørte vestover
på fine asfaltveier, med herlige serpentiner svinger. Det var kaldt på
morgenen, men fin temperatur så snart sola begynte å varme.
Vi ankom Essaouira, og kjørte dagstur herfra dagen etterpå. Vi
tok syklene ut på strendene, der vi la lange sladder bortover den endeløse
sanda. Etter dette ble det en dag med gruskjøring. Jeg tar med litt om denne
turen bare for å gjøre leserne oppmerksom på at det går an å planlegge fine
motorsykkelturer i Marokko hele året. Det er bare å velge riktig område.
Oppsummert.
Marokko har mye å by på enten du ønsker å kjøre en cruiser,
eller en endurosykkel. Klimaet og vegetasjon er nydelig og variert. I Marokko
kan du kjøre langs kyst, i fjell, gjennom jungel og i ørken. Kultur og folk er
veldig forskjellig fra oss. I hovedbyene blir det fort masete, men på
landsbygda er opplevelsen en helt annen. Her er folk vennlige.
Planlegger du slike turer, bør du uansett sjekke på UD sine
sider, og forholde deg etter rådene som gis her. Selv har jeg aldri hatt noen
ubehagelige opplevelser i Marokko, og kommer garantert til å reise tilbake til
dette varierte og spennende lande på Afrikas nordkyst.