Kategoriarkiv: Diverse mc

17årig Slovaker til Nordkapp på Jawa 50cc.

Tekst: Kyrre Hagen. Foto: Jan Drinka

Det startet i dag ved Orava-demningen, jeg er allerede alene, som Pavel Suchý som reiste verden rundt på en Jawa i 2014. Da jeg krysset grensen til Polen, sa jeg til meg selv: «Du vil ikke høre slovakisk på lenge». (Jan Drinka juli 2021).

I sommer var jeg heldig å få 17 år gamle Jan Drinka på besøk. Den unge gutten fra Michalovce i Slovakia tilbakela 10.000 km på en 1974 modell Jawa 50 Pioner. Målet var Nordkapp, resten skulle tas på sparket. Når Jan ankom meg hadde han vært på tur i 38 dager allerede. Turen totalt hadde han beregnet til ca. to måneder.

På vei mot Norge. Den store turen er endelig i gang. Navnet på denne byen har en helt egen mening på slovakisk.

Mopeden kjøpte Jan for to år siden, og sommeren 2020 gjennomført han første langtur på 100 mil. Før årets tur hadde han bygget sidevesker i aluminium. Den ene var full av reservedeler, mens den andre var full av verktøy. På denne måten kunne han reparere sykkelen uansett hvor han var. Utover verktøy var det festet en stor bag med telt og sovepose på styre. Her hadde han også klistret opp en roadbook i form av et stykke papir, akkurat slik som vi gjorde før GPS’ens tid. Klær hadde han i en liten bag bakpå sykkelen, mens mat og kokeutstyr var plassert i et par små vesker på siden av forhjulet. På to år hadde han lært seg å skru på sykkelen i molekyler, og å sette den sammen igjen. I tillegg hadde han trimmet motoren fra 3,5 til 4 hk. Dette kommer godt med når sykkelen ferdig opplasta med fører veier ca. 220kg. Jan sier selv at han ikke har stor erfaringen med å skru, men at det er bare å åpne og sette sammen igjen.

Pioner på vei gjennom Finland

Turen starter.

Jan startet turen 4 juli. Da gikk turen gjennom Slovakia, før han krysset grensen til Polen, og ankom Krakow. Jan la mye ut på sosiale medier på turen. Du kan se mye bilder på https://www.instagram.com/pionierom_na_vylet/. I tillegg hadde han en blogg som raskt fikk mange følgere. Jeg har gjennomgått bilder og blogger og må si jeg er overrasket over hvor mye 17åringen har opplevd. Jan har nærmest vært som en støvsuger i forhold til å få med seg det som er verd å se. Det er dessuten interessant å lese hans betraktninger om det norske samfunnet, og hvordan norske forhold oppleves for en ung Slovaker.

Den lille Pioneren er i godt selskap på fergen

Nektet ferge.

Etter ni dager på tur var Jan klar for å ta ferge fra Tallinn til Finland. Da hadde han allerede reist gjennom Polen, Litauen, Latvia og Estland. Han hadde han gått bensintom, reparert styre, bakhjul, eksos og lys. Fergemannskapene ville imidlertid ikke ta han med, da han var under 18 år. Jan kommer lett i kontakt med folk, og hadde i fergekøen pratet med noen tyskere som også var på vei til Nordkapp. De skrev under på at de tok ansvar for han på fergen. Dermed kunne turen fortsette.

Polarsirkelen er krysset. Første milepel er nådd.

Første Slovaker til Nordkapp på Jawa Pioner 50

18.07.2021 kl. 03:00 ble jeg den første til å ankomme Nordkapp på en Jawa 50 Pioner

Gjennom Finland fulgte Jan mye grusveier. Dette førte til en tur over styret i det framhjulet gravde seg ned i løs sand. Da Jan krysse polarsirkelen var første milepelen nådd, og den 18 juli ble han den første Slovaker som har kjørt en Jawa 50 til Nordkapp.  

Fra bloggen: Jeg kom til Nordkapptunnelen, det er et 7 km langt hull som fører under havet til øya Magerøya, de første kilometerne var flotte, da du gikk ned i bakken. Men så ble det en bratt stigning på ca 12%. Plutselig dukket det opp, det store målet selve den store Nordkapp. Så fort jeg fikk motorsykkelen på støtta, begynte jeg å skrike av glede. 18.07.2021 kl. 03:00 ble jeg den første til å ankomme Nordkapp på en Jawa 50 Pioner.

Toalettet på Nordkapp blir fort til et hotellrom for Jan

På Nordkapp flyttet Jan inn på toalettene som hadde radiatorvarme for å holde seg varm, og for å tørke tøy. Det ble også en kald kjøretur sørover i dårlig vær, med temperaturer ned i 8 grader. Regn som kom horisontalt på en måte han aldri hadde opplevd hjemme i Slovakia. For å varme seg varm handlet han noe på bensinstasjoner, og satte seg i en krok der han fikk sove og varme seg noen timer.

Sogenefjorden

Dumpster diving

På en bensinstasjon i Alta våknet Jan kl. 12 på formiddagen, og foran seg fant han smørbrød og boller. Dette var frokost som de han hadde snakket med om natten hadde satt igjen til han. I det heletatt var det mange som spanderte og kjøpte mat og annet til den unge Slovakeren. Utenom dette skaffet Jan seg mat ved «dumpster diving». Det vil si dukke ned i kontainere bak matvarebutikker for å plukke opp mat som var kastet, men fremdeles brukbar.  

Jan på Norges tak

Fra bloggen: Norge er en fryd for øyet, når jeg ser vakre fossefall nøler jeg ikke med å stoppe. På denne ekspedisjonen prøver jeg å skaffe mat ved å dykke i søppel, plukke mat fra søppelbøttene som er plassert bak hver dagligvarebutikk. Denne gangen fant jeg suppe der, som ikke lenger var «god». Da jeg så solen stige i horisonten, begynte jeg å lete etter et sted å sove. Jeg fant det utenfor Harran, på en slette. Ved siden av meg slo pensjonister leir i en bobil, sannsynligvis enhver persons drøm, for å nyte bobil-livet med en drink i Norge, på slutten av livet. Det middelaldrende ekteparet, han norsk og hun russisk, var beruset av søt alkohol. De ropte meg til seg og tilbød meg kjøtt som de laget på en improvisert grill. De lagde også te til meg før jeg la meg til å sove. Lærdom fra i dag: Overlat alle dine bekymringer til Gud, han vil ta seg av dem.

Jan hadde planer om raskeste vei ned fra Lofoten, men syns Norge var så vakkert, at han i stedet fulgte kysten nedover. Ved Saltstraumen sov han under broa for å unngå at teltet skulle bli vått.  Nordland likte han godt, og oppdaget at det var vel så fint om natten som om dagen, fordi det da var færre turister.

På fortauet i Trondheim blir Jan fort en lokal severdighet

På E-6’en, der det ikke var mulig å kjøre forbi Pioner’en, dannet det seg naturligvis lange køer. Pioneren klarer ikke mer enn 50 på slettene, og langt mindre i oppoverbakkene. Overnattingene på turen foregikk stort sett i telt, eller på benker og skur som han fant langs veien, I Trondheim la han seg rett og slett på gata ved siden av Pioneren. Allerede fra kl. 07.00 om morgenen var han en lokal attraksjon.

Havari på Hjelle.

I Hjelle får Jan låne verkstedet til Rolf Olav Gjørven og Ingvild Reitan.

Etter Atlanterehavsveien havnet til slutt Jan i Trollstigen. Pioneren klarte stigningene på første gir, og Jan frydet seg over fjellovergangene. Han gjorde unna Geiranger, og var henrykt, men i stigningene etter Stryn fikk han motorhavari. Da fikk han hjelp av Rolf Olav Gjørven, som hadde bilverksted hjemme på gården. Her ble motoren plukket i småbiter, og satt sammen igjen før turen kunne fortsette.

Etter en fottur på Galdhøpiggen og mere motortrøbbel ankommer Jan i Bergen, en by han mener er Norges fineste. Stadig mottar Jan hjelp, mat og annet av alle han møter langs veien. Han treffer også mange Slovakere og Tsjekkere underveis, som hjelper han. Etter å ha vært på toppen av Fløyen, og vandret i romantiske hvite gater opplever Jan nattelivet i Bergen.

Om natten blir Bergen forvandlet til et alkoholsenter

Fra bloggen til Jan: Om natten ble Bergen forvandlet til et alkoholsenter og en brygge for berusede mennesker. Jeg la ut på en sightseeing etter mørkets frembrudd. De syngende fuglene i havnen var erstattet av musikere som spilte gitar på barer. Her slapp de kun inn folk med munnbind og registrering, i tilfelle covid-19.

Etter å ha krysset Hardangervidda kom Jan oss. Min slovakiske kjæreste er en bekjent av Jan’s foreldre. Sykkelen som oser av totaktsolje, er en Jawa 50 Sport 1974 modell. Nå må sykkelen spasere i gang, i mangel på kløtsj. Sykkelen ligner en gammel Tempo Corvette.

Neste blir jorda rundt på Jawa 50.

Hva er neste mål spør jeg Jan: Han drømmer både om å kjøre Route 66, og om å kjøre verden rundt. Det blir selvsagt på en Jawa. Alle kan jo kjøre jorda rundt på en vanlig motorsykkel. I det ligger det ingen utfordring mener han.  

Når Jan forlater oss har han sett deler av Drammen det har tatt meg lang tid å oppdage. I tillegg har han nok en gang reparert sykkelen. Vi følger Jan på bloggen i dagene etterpå, mens han besøker, Oslo, Gøteborg, København og Praha, før han etterhvert er hjemme.

Jan mener Bergen er den fineste byen han besøkte i Norge

Bloggen til Jan avslutter på denne måten:

Av hele Skandinavia var Norge min favoritt. I dette landet møtte jeg flere slovaker og tsjekkere, samt folk fra LHBT-miljøet og mange andre kjærlige lokale nordmenn. Da jeg forlot grensene til dette landet, var jeg trist. Kombinasjonen av fremgang, et stressfritt liv og vissheten om at staten kan støtte deg og legge forholdene til rette for din vekst og liv sikrer tilfredsheten til menneskene som bor her. Rasisme er nesten fullstendig fraværende her. Det er vanlig å se barn av ulike raser, etniske eller religiøse grupper leke på gaten sammen uten noen fordommer. Turen ga meg mye i alle ledd, i løpet av denne sommeren var jeg sjåfør, mekaniker, kokk, skredder, ambulansepersonell og forhåpentligvis et hyggelig selskap for menneskene jeg møtte :).

Kostnaden for Jan’s tur på to måneders var 1400 €. Det er ikke så mye å si på når du har reiste i de dyreste områdene i verden. 

Fjerner frykten for grus

Vi tester HONDA CRF 300 RALLY.

Tekst: Kyrre Hagen. Foto: Kyrre Hagen, Lenka Leginova og Honda

Honda’en har bare en brøkdel av hestekreftene i forhold til syklene jeg kjører sammen med, men holder imponerende følge. Jeg må jobbe for å holde turtallet oppe. I løsgrusen legger jeg sladder gjennom svingene. På steinete underlag klarer sykkelen seg lekende lett. Dette er morsomt!

Sykkelen har et knalltøft utseende

 «Less is more».

Honda er ganske alene om å satse på en sykkel i denne i denne klassen, hvorfor er vi usikre på. Gruskjøring er jo i vinden som aldri før, og trenden med store sykler er i ferd med å snu seg. Fler og fler går ned i kubikk. «Less is more» er blitt et begrep. Mindre sykler er lettere å håndtere i veldig mange situasjoner, og gjør kjøringen langt enklere. Spesielt om du må løfte sykkelen opp, eller har kjørt deg fast i søla. En sykkel på størrelse med denne er lett å håndtere for alle, og vil kunne senke terskelen for å tørre å kjøre på krevende underlag for mange.

Jeg hadde gledet meg til denne testen, og grunnen til dette var en tur på en CRF 250 L i Vietnam i 2019. CRF 250L er sykkel uten kåpene og innpakningen som Rally varianten har, men plattformen er den samme. Sykkelen var et trivelig reisefølge og dro oss trofast rundt på det vi fant av småveier og stier. Mange ganger var jeg faktisk takknemlig for at sykkelen ikke var større og sprekere. Det hadde bare ført til større fart, og at vi ikke hadde fått syklene med en del steder hvor vi var. En oppgradering til 300 derimot, hørtes veldig fornuftig ut. Kanskje sykkelen kunne få det lille ekstra som manglet av dreiemoment, så noe av giringen kunne unngås. I tillegg til erfaringen fra kjøringen i Vietnam hadde også fått låne en Honda CRF 250 Rally rett i forkant av testen, for å kunne ha et skikkelig sammenligningsgrunnlag.

Behagelig og enkelt førermiljø

Fra 250 til 300.

Oppgraderingen fra 250 til 300 er egentlig en oppgradering til 286 kubikk, og økningen har kommet som et resultat av lengere slaglengde i motoren. I praksis en forbedring av sykkelens dreiemoment. Lang-slaga motorer er seiere, og har et større dreiemoment en kort-slaga motorer. Toppeffekten på 27,3 hestekrefter inntreffer ved 8 500 rpm, og maksimalt dreiemoment på 26,6 Nm åpenbarer seg ved 6 500 omdreininger. (opp fra 24,4 hestekrefter og 22,6 Nm). For å matche de nye kreftene er girutvekslingen optimalisert. For de fem første girene er utvekslingen kortere, mens sjettegiret nå er mer egnet for avslappende turkjøring i høyere hastigheter. Topphastigheten har økt fra 129 til 135 km/t. En assist/slipper-kløtsj gjør kløtsj-hendelen 20 prosent lettere i bruk samtidig som den hindrer at bakhjulet låses ved raske nedgiringer.   

Tøft utseende.

Den nye sykkelen har beholdt sitt råtøffe rally utseende, fra forrige modell, der styling og DNA var hentet fra HRC CRF450 RALLY Dakar-raceren. Vi liker dette utseende godt. I front sitter to lykter som er asymmetriske i forhold til hverandre. Litt skurke-aktig på en måte. På samme måte som Rally’ens storebror Africa twin, lyser blinklysene når tenninga er på. Du kan se at dette er en Honda Adventure på lang avstand. Modellen har et ny elegant og oversiktlig LCD-instrumentering med gir-indikator.

Baksvingen og ramme er omarbeidet fra forrige modell.

Slanket ramme.

Den største vektreduksjonen er gjort ved å konstruere ny ramme. Ramma kommer nå i et stykke, og er optimalisert i forhold til stivhet og vekt. Dette en skikkelig slankeoperasjon. Ulempen med hel ramme er komplett rammeskifte ved en skade, men når vektreduksjonen blir så stor som i dette tilfelle, vil nok mange allikevel føle at det er verd ulempen. Fire kilo er slanket bort fra og kjøreklar vekten er nå på 153 kilo.

Dempere og chassis

Håndteringen i alle typer terreng skal være forbedret med en ny svingarm, en mer fleksibel ramme, økt bakkeklaring, lengre vandringsvei for støtdemperne og justert kjørestilling. Opp/ned-gaffelen foran fra Showa har nå 260 mm vandringsvei (økt 10 mm) samtidig som innmaten er optimalisert for bedre kontroll ved alle typer underlag og hastigheter. Salhøyden er 890 mm, 10 mm høyere enn CRF300L og 5 mm lavere enn tidligere. Kjørestillingen har fått mindre justeringer: styret har blitt trukket tilbake, mens fothvilerne er senket og flyttet tilbake, for å gjøre girskift med crosstøvler enklere. Sykkelen har en praktisk verktøyboks lett tilgjengelig på venstre side. Denne er låsbar og nås uten å måtte ta av hverken sidedeksler eller sete.

Ingen rekkeviddeangst

Sykkelen har fått lengere rekkevidde, ved at tankkapasiteten er økt til 12,8 liter. I tillegg skal drivstoffeffektivitet være forbedret. Bensingjerrig motor sammen med øket drivstoff tank gir nå Honda’en en rekkevidde på godt over 320 km.

Prøvekjøring

Honda’en kjennes utrolig lett ut med en gang du tar i den. Dette betyr at de 153 kiloene tross alt har et forholdvis lavt tyngdepunkt. I de dagene jeg hadde sykkelen på test, ble alle som satt seg på den overrasket over dette. Selv før du har begynt å kjøre sykkelen kjennes alt så lett ut.

Det bråker ikke akkurat mye når jeg stater opp den ensylindra motoren. Lyden minner i grunn om en litt kraftig gressklipper. Førermiljøet på sykkelen er bra. Vindskjermen beskytter etter forventningene. Speilene er ikke for store, men sikrer god oversikt bakover. Knappene er logisk plassert, og det er ikke flere av dem en det må være. Her er det ingen knapper for å ta deg gjennom ulike menyvalg eller velge kjøremoduser. Om du lurer på hvordan du får aktivert Apple CarPlay, eller koblet telefonen din opp via bluetooth er du på feil motorsykkel. Dette er ikke prioritert på denne sykkelen, og det liker jeg godt. «Keep it siple». Instrumentet er imidlertid nytt og forbedret LCD instrument, som gir god informasjon. I tillegg til fart og omdreininger har det klokke, girindikator, tanknivå og gjennomsnittlig bensinforbruk. I øverste del av skjermen er de tradisjonelle varsel og indikasjonslampene på plass, og et hvitt lys kommer til syne i toppen av instrumentet, når det er på tide å skifte gir. Det eneste som ser rart ut på sykkelen er knappen for å slå av ABS’en. Denne virker å være ettermontert, og dette skyldes nok at sykkelen hovedsakelig leveres i land der ikke ABS er et krav. Knappen deaktiverer ABS på bakhjulet.

Honda’en er ingen liten sykkel med sin 890mm setehøyde, men den er ikke stor heller. Demperne er myke, og dette fører til at sykkelen «setter» seg ganske mye i det du setter deg på den. Selv forholdsvis lette førere opplever dette. Når sykkelen kjennes lett, og den i tillegg har blitt lavere, fordi du har satt deg på den, oppleves CRF 300 Rally som veldig håndterbar.

Honda CRF 300 Rally er med på det meste

Vi tester sykkelen på asfalt veier. Det første jeg legger merke til er at motoren har blitt sterkere. Er du vant til større sykler er selvsagt ikke denne Honda’en spesielt brutal, men sammenlignet med den forrige syns jeg draget er litt bedre, og at behovet for giring er redusert. Det er imidlertid ikke store turtallsområdet du har tilgjengelig dersom du skal ha noe drag i sykkelen. Under 5500 omdreininger skjer det lite og etter 7000 omdreininger indikerer instrumentet at du bør skifte gir. Dette medfører for min del at jeg ligger mye mellom 5500 og 7000 omdreininger. Bremsene er dimensjonert i forhold til vekten på sykkelen, og kjennes litt slappe på asfalt. Vindskjermen fungerer fint til vanlig landeveiskjøring. Dette er noe helt annet enn en «naken» grussykkel, og gir den et mye større bruksområde. Demperne blir imidlertid litt for «softe» for meg. Jeg veier drøye 90kg før kjøreutstyret er på. Det blir etterhvert klart for meg at sykkelen nok er bedre egnet for kortere førere. Jeg blir rett og slett sittende litt langt bakpå sete, noe som igjen fører til at vekten min fordeles for mye til bakdemperen. Kortere førere vil ikke oppleve dette, og til dem er sykkelen helt ideell. Noe som slår meg når jeg kjører er hvor lett det er å kjøre denne sykkelen. Jeg føler at jeg ikke bruker en halv kalori på dette. Årsaken er igjen den lave vekte, og at kreftene er såpass moderate, at du hele tiden er godt forberedt på alt som skjer.

Neste testdag blir på grus. Jeg kjører sammen med 3 andre gruskjørere denne dagen, og har nok ikke mer enn en brøkdel av effekten sammenlignet de andre. Dette betyr at jeg må gire aktivt for å kunne henge med. Overraskende nok, blir vi ikke etter, og det er bare på lange sletter at jeg savner litt effekt i forbindelse med akselerasjon. Dekkene på Hondaen er smale, og gjør at du får godt feste i grusen. Mye av veiene er nygrusa denne dagen, og Rally’en takler dette på en meget bra måte. Bremsene fungerer ypperlig på dette underlaget, og er enkle å dosere. Jeg klarer også å få sykkelen til å spinne gjennom svingene i løsgrusen. Dette er ikke så lett på andre underlag. Jeg tester også sykkelen på virkelig dårlige og steinete veier. Her kommer vekta til sin rett, og det kjennes lekende lett ut å kjøre opp litt mer vanskelige partier med den. Sykkelen er dessuten svært stabil på slikt underlag. Hele geometrien på sykkelen virker veldig gjennomarbeidet. Igjen blir jeg sittende å reflektere over hvor lett det er å kjøre motorsykkel.

Skal jeg være kritisk til noe må det være demperne. Til en fører på min størrelse, som ønsker å kjøre aktivt, henger ikke disse helt med. De blir rett og slett for svake. I forkant av testen hadde jeg fått kjøre en tilsvarende 250, som hadde oppgradert bakdemper, og ny innmat i forgaffelen. Dette var noe helt annet, og sykkelen oppførte seg eksemplarisk. Når dette er sagt mener jeg allikevel at mange klarer seg lenge med de originale demperne. Så kan du heller velge å oppgradere når du eventuelt syns dette er nødvendig.

På en av testdagene hadde jeg også med meg en kvinnelig gruskjører som er ca. 165cm høy, og adskillig lettere enn meg. Hun satt perfekt på sykkelen, og var nedi med beina på begge sider. Hun ble fort kjent med sykkelen, og tok den med på partier hun ikke ville tort kjøre med sin egen adventuresykkel. Det tok ikke lang tid før hun lekte med tanken om en egen anskaffelse.

En herlig turkammerat

Testføreren mener:

Jeg har i overskriften sagt at sykkelen fjerner frykten for grus. Nettopp dette tror jeg mange vil oppleve om det tør ta steget og prøver seg på gruskjøring med denne sykkelen. Tenk å legge ut på TET-ruter med denne, med en minimal oppakning. Dette er et eventyr som bør oppleves av langt flere. Med CRF 300 Rally tilbakelegger du også komfortabelt lange transportetapper mellom grusveiene. Sykkelen har lang fjæringsvei som sørger for god kontakt med alle underlag. Krevende kjøring blir plutselig bare morsomt. Utover dette syns jeg sykkelen er skikkelig tøff og samtidig veldig sjarmerende. Ønsker du deg en lett, pålitelig, morsom og komfortabel reise-enduro bør denne sykkelen være med i vurderingen.

Motor:

Motortype                        Ensylindret veskekjølt. Euro 5

Slagvolum                         286 cc

Effekt                                 27,3 hk – 8500

Dreiemoment                  27 Nm – 6500

Kompresjon                      10,7 : 1

Forbruk                             0,31 l/mil

Kløtsj                                 Våt kløtsj

Girkasse                            6 gir

Overføring                        Kjede

Chassis:

Demping foran                Showa opp/ned med 260 mm vandringsvei

Demping bak                    Pro-link

Bremser foran                  296 mm enkel, 2-stemplet kaliper

Bremser bak                      220 mm enkel, 1-stemplet kaliper

Hjulavstand senter         1 455 mm

Styrevinkel                       27 grader

Dekk foran                         80/100/21

Dekk bak                           120/80/18       

Bremser foran                 Enkel skive

Bremse bak                      Enkel skive, dobbet steplet kalipter.

Mål og vekt:

Setehøyde                        890 mm

Bakkeklaring                      275 mm

Tankvolum                       12,8 l

Kjøreklar vekt                   153 kg