Alle innlegg av Kyrre Hagen

Vestlandet på sitt beste

Tekst og foto Kyrre Hagen

Med pinse og 17 mai på samme helg pynta vi syklene og la i vei vestover. Værmeldingen viste en ting, nemlig sol. Dermed hadde vi rammene for den beste Vestlandsturen du kan tenke deg. Denne gangen i den sydligste delen av Vestlandet.

Syklene pyntet til 17 mai-tog på sørlandet.

Planlegginga foregikk på undertegnedes spisebord, ved at vi første spiste mengder med pizza, og deretter ryddet bordet og erstatter pizza med kart. Turen skal bestå av fem kjøredager, og fire overnattinger. Derfor plasseres salt, pepper, oregano og tannstikker på kartet for å markere overnattingene. Det er en selvfølge at det skal være fine veier mellom overnattingene, men vi snakker om Vestlandet så dette ordner seg alltid. Litt spesielt dette året var at 17 mai hang sammen med pinse. Dermed fikk deltakerne beskjed om å pynte syklene. Oppmøte og starten for turen ble Sørlandets perle Homborsund. Her samlet deltakerne seg 16 mai, klare for nasjonaldagen.

Vi møter første 17 mai tog i Høvåg

Frokost til «Ja vi elsker»

Vi vekket de siste syvsoverne til «Ja vi elsker» for full musikk. Syklene var pyntet etter alle kunstens regler, og deltakerne så frem til å kjøre i tog, vel vitende om at vi snart kom til å møte flere motgående 17 mai-tog, og dette skjedde etter bare noen få mil. Her kunne vi rope hurra sammen med den bunadskledde lokalbefolkningen, og vi hadde jo mc-bunaden på. Vi fulgte kysten til Høllen i Søgne, men etter at iskremen her var vel førtært, syns vi at vi hadde gjort plikten vår og vel så det, i diverse 17-mai-tog.  

Det er ikke ofte du kan sitte ute på Lista. Her blåser det alltid.

Dagens mål var befalsforlegningen på Lista flystasjon, der vi hadde leid rom til alle 10, men nå er det nå sånn at det er mange veier til Lista, og undertegnede har kjørt motorsykkel på de fleste små-veier i Agder. Derfor ble det en underholdende rute fra Søgne til Lista, og nå var farten en helt annen enn musikkorpset i Høvåg. Om Tronstadvegen fra Nodeland til Øyslebø, eller Lidraget fra Haddeland til Kvinesdal sier deg noe, vet du at dette blir det skikkelig 17mai stemning av. Og skal du gjøre noe ut av turen fra Lyngdal til Lista, er det bare å legge turen utenom Bjørnevågsveien til Farsund. Det gjorde vi, til noen av gruppas store glede, og andres fortvilelse. Her er det nemlig grusveier. Når dette er sagt er det vel på tide å presentere turens deltakere:

Brynje-Birgitte, også kaldt Beate Iren Olsen, er en av gruskjørerne i Norge med høyest skuldre. Hun er alltid blid, nesten, og nekter for å kunne noe om strømproblemer på motorsykkel, selv om hun er elektroingeniør av yrke. Sykkel; Triumph Tiger GT Pro, også kaldt Velte-Petter.

Anne Swang har ingen kallenavn men elsker Ducati og hater grus. Dette er en liten nøtt da undertegnede jo kjører på grus så ofte han kan. Situasjonen blir derfor at Anne hater meg om vi ved en «feiltakelse» kommer ut på grus, mens jeg blir overlykkelig over å ha funnet en ny grusvei. Anne kjører Ducati monster 950 med kallenavn mopeden. 

Jon Olsen på vei mot Røldal. Dette er en herlig fjellovergang.

Anita Olset er et råskinn på motorsykkel. Irriterende nok er alltid lyset hennes i speilet til den som skulle være dum nok til å prøve å kjøre fra henne. Anita kjører en BMW RS 1250, og den håndterer hun så lett som ingenting. Anita er en snill, men en veldig streng dame, noe som neste deltaker er veldig tiltrukket av.

Jon Olsen elsker strenge damer, og på en Vestlandstur for noen år siden sjekka han opp Anita Olset, ehhh, eller hun sjekka opp han. Uansett, de to har blitt et uadskillelig par, som farter land og strand runt på sine motorsykler. Jon kjører BMW GSA 1250, noe han gjør veldig bra. Han liker å kjøre grus, men hvis Anita er med liker han ikke å kjøre grus.

Viggo Carlsen er sjefen i Team Viggo som undertegnede er en del av. Viggo elsker Honda, automat, TKC-70 og musikk. Han er en fantastisk kokk, og laster gjerne sin Africa Twin 1100 opp med en enorm oppakning. Viggo satser alltid liv og remmer på å henge på med den som ligger først.

Tom Flateby er også medlem i eksklusive Team Viggo. Flateby´n er etter hvert blitt en habil gruskjører, og selv om vi andre ikke trodde det var mulig, har han tilegnet seg evner til å klare seg selv i villmarken på motorsykkeltur. Flateby´n kjører en Triumph Tiger 900 Rally Pro.

Morten sjekker om brøytekantene holder.

Morten Veaas er direktør av tittel, men elsker disse turene der han reiser med gode venner i all enkelthet. Dette i kontrast til Mortens hverdag der det meste stort sett dreier seg om luxus-hoteller, bobler og fete biler. Morten kjører en BMW GSA 1250, som stadig står i ro i garasjen og lurer på hvor det blir av Morten.

Jon Storheil er kanskje den beste mc-føreren av oss alle. Jon hater å stå opp om morgenen, men elsker svinger på motorsykkel. Det må også nevnes at han er nordlending, med en vanvittig tørr og morsom humor. Jon har alltid en kommentar, og slipper alltid unna med den. Jon kjører BMW R1200 når han ikke sitter på toget.

Undertegnede er arrangør og siste deltaker på lista. Om noen er mc-fil, må det være han.

After-bike på Lista flystasjon

Lista flystasjon

Vi ankommer Lista i et helt nydelig vær. Vi skal overnatte på befalsmessa på Lista flystasjon, som nå er Lista Vandrerhjem. Dette er en del av den gamle flystasjonen, som var operativ helt fram til 2007. 10. mars 1941 landet de første tyske jagerflyene her, og 1. juli 1996 ble flystasjonen nedlagt. Det er ikke ofte du kan sitte ute på Lista, men i dag kan vi det, så det blir after-bike før vi tar oppdagelsesferden i den gamle bygningen. Befalsmessa er en magisk bygning, og en reise 50 år tilbake i tid. Her er en svær ballsal, et digert kjøkken, messe med gedigne Chesterfield salonger og til og med en egen pub. Alt dette har vi for oss selv på selveste 17 mai. I denne varmen står spekemat på menyen, som serveres i puben. Senere utpå kvelden synker vi ned i de digre Chesterfield-møblene i salongen. Det er kult å samles her, og tenke på all historien som henger igjen i veggene. Her har nok skjedd litt av hvert opp gjennom tiden. Mellom Befalsmessa og flystripa ligger de gamle hangarene fra andre verdenskrig som digre forhistoriske dinosaur-skulpturer. Vi ser dem mot horisonten i det det mørkner.

Hangarene på Lista Flystasjon er som gedigne dinosaurer fra en svunnen tid.
Gutta krutt

Nordsjøveien

Når du er i dette område er det umulig å ikke kjøre fylkesvei 44 også kaldt Nordsjøveien vestover. Veien er en orgie av trange smale veier, og snor seg inn i alle bukter og over alle heier. Vei-ingeniørene som står bak denne skulle hatt sin fortjenestemedalje fra oss motorsyklister, for denne veien er virkelig en gave til oss. Om du ikke har fått nok av svinger når du kommer til Hauge i Dalane, kan du følge Fv 33 herfra til Rekefjord og videre til Gyland. Har du ikke fått nok svinger da, blir du aldri fornøyd. Denne veien er som en berg og dalbane på hjul. Jeg sender Viggo i front. Han har de breieste veskene og er mest hissig på gassen. Det er ganske underholdende å ligge bak, og betrakte hvor fort han klarer å reagere nå vi møter bobiler og annen motgående trafikk.

I fergekø på Hjelmeland

Svelviksund Drammen over Frafjord

Vi ankommer Lauvik der vi skal ta ferge over til Oanes. Køen med biler er lang, men vi kjører selvsagt fremst i køen. Å se 10 motorsykler stille seg først i køen, når du har ventet 2 timer på ferge blir for mye for enkelte, så vi må tåle litt kjeft. Når vi ser størrelsen på ferga som betjener strekningen forstår vi hvorfor. Det er jo den bitte-lille Svelviksund fra Drammen som klapper til kai. Båten har knapt plass til ti biler. De fleste av oss har tatt denne mange ganger før, den gangen den betjente strekningen Svelvik – Verket. Uansett er det slik at vi motorsyklister ikke tar plassen til noen biler, så vi blir stablet ut til sidene, og kommer over på første avgang.

Vakre Røldalsfjellet

Tanta til Beate

Hjelmeland er hjemplassen til Brynje Birgitte, og hun har alliert seg med tanta si, som har ventet med spenning hele dagen, på at ti motorsykler skal ankomme eiendommen hennes slik at hun kunne fylle dem opp med lapskaus. Gode å mette setter vi kursen over Gullingen mot Suldal. Denne veien er fantastisk både opp og ned av fjellet, og du har en flott utsikt dersom du tar deg tid til å nyte den. Jeg gir litt på gjennom svingene, og Viggo som kjører på knastedekk har sin fulle hyre med å henge med, men den karen nekter selvsagt å gi seg.

Flateby´n i godt driv, Over Røldalsfjellet er det for tiden venstrekjøring.

Ved Mo feriehytter i Suldal ventet rørleggeren på oss. Det er Per Martin Stensrud, som normalt er med på disse turene. Han vil være med oss på siste del av turen som blir om Sauda til Røldal som må være en av Norges fineste fjelloverganger. Denne veien har ikke vært åpen mange dagene, og brøytekantene er flere meter høye i enkelte partier. Vannene er fremdeles islagte, med overvann som lager store turkise felter utpå isen. Fra Haukeli kjører vi om Arabygdi og Totak, en vei vinteren har vært ganske slem med. Telehivene får vanlige gatesyklene til å sveve, der adventure-syklene bare cruiser over. Øyfjell, Dalen og Bandaksli er en god oppskrift på vei til Vrådal Panorama og siste overnattingen.

Grisebonden fra Bø ankommer Vrådal Panorama.

Grisebonden fra Bø

På fjorårets tur ble vi reddet av Grisebonden fra Bø, også kjent som Bent-Iver Staurheim. Grisebonden driver stort med økologisk frittgående gris under navnet Kolonihagen i Rema 1000 kjeden, og jeg hadde blitt kjent med han noen år i forveien, da han kjøpte et gammelt dekk av meg. Det hadde fulgte med et hjul jeg kjøpte fra Italia. Da Viggo punkterte for andre gang under forrige års tur, ringte jeg Grisebonden som hadde et dekk liggende. I etterkant viste det seg å være det samme gamle dekket som jeg hadde solgt han noen år i forveien. I år inviterte vi han derfor på Carbonara alla Carlsen. Grisebonden takka ja og dukket opp på sin Harley XR 1200. Grisebonden fortalte entusiastisk at han skulle på XR treff i Italia bare ei uke senere. Det ble en hyggelig siste kveld i Vrådal Panorama, med prat om både griser og motorsykler.  

Carbonara alla Carlsen

Så går det som det ofte går på disse turene. Siste kjøre dag drar vi hver til vårt. Kort oppsummert kan vi bare si at maken til vær har vi aldri hatt på disse turene, og veiene var helt fantastiske. Sjekk gjerne ruta. Den kan anbefales.   

Sjefen må sove ute

Test av BMW F900GS

Tekst: Kyrre Hagen
Foto: Lenka Leginova og Kyrre Hagen
Video: Kyrre Hagen

Endelig klinker BMW til med noe som ser ut til å kunne hamle opp med konkurrentene i den beinharde 900 klassen. Dette er en sykkel som både ut fra spesifikasjoner og utseende ser ut til å kunne konkurrere med de fleste. Vi har testet den nye sykkelen på ulike underlag, og her kan du lese resultatet.

GS står for «Gelände/Straße», eller «terreng/vei» fritt oversatt. Med dette skal GS reflektere motorsykkelens allsidighet og evne til å prestere godt både på asfaltveier og i utfordrende terreng. BMW GS-serien er kjent for sine adventure-motorsykler, og måten disse kombinerer komfort, kraft og holdbarhet. De er designet for å takle lange turer under varierte forhold, og for de som har fått følelser for en GS blir det gjerne et langvarig forhold. Motorsykkel handler som kjent om følelser, og mange GS-eier har vist seg å være utrolig trofaste. Spørsmålet nå er om BMW har klart å komme opp med en sykkel som kan hamle opp med de argeste konkurrentene i klassen?

F900GS i de klassiske Trophy fargene

F900GS har et slankt, mer moderne og mer aggressivt utseende en tidligere. Den har skarpe linjer og aggressive vinkler. Den høye bakkeklaringen, den lille kåpa, det høye flate «enduro» sete og offroad-dekkene, signaliserer virkelig at modellen har tenkt å ta opp konkurransen med de argeste konkurrentene. Testeksemplaret er dessuten oppgradert med Enduro Pacage-Pro, som inneholder flere avanserte funksjoner og komponenter for å forbedre sykkelens ytelse og håndtering, spesielt i offroad situasjoner. Den er levert i fargekombinasjonen Sao Paulo Yellow, en gul-farge vi syns å huske fra den gangen R1100GS var i butikkene. Denne fargen fremhever virkelig sykkelen, og gul-fargen, sammen med den røde bakramma gjør sykkelen rett og slett små sexy.

Gult er kult. Sao Paulo Yellow med den røde bakramma gjør sykkelen rett og slett sexy.

Sykkelen har fått en betydelig oppgradering sammenlignet med 850 varianten.  Kraftigere motor, bedre chassis, mer avansert elektronikk og økt komfort. Endringene skal gjøre den til en mer allsidig og kapabel adventure- og touring-motorsykkel, optimalisert for offroad bruk. Nå er det ikke sånn at den gamle 850´en ikke har vært bra, men når det gjelder prestasjoner på krevende underlag, har det blitt mange potente utfordrere i klassen, med skarpere offroad egenskaper en850én. 

Motor og ytelse

BMW F900GS er utstyrt med en kraftig 895 cc parallell-twin motor som leverer 105 hestekrefter på en imponerende måte. Dette er en økning på hele 15 hk sammenlignet med 850én. I tillegg er dreiemomentet øket med 7 Nm. Motoren leverer skikkelig med ytelse både på landeveien og i terrenget. Både effekten og dreiemomentet leveres tidlig og i svært linjere kurver, noe som gjør motoren veldig lett og dosere. Jevn kraft-leveranse er virkelig noe du virkelig setter pris på under teknisk kjøring. Drivstoff økonomien er oppgitt til 4,4 liter pr 100 km. Noe som faktisk er en liten økning sammenlignet med 850én.

I Enduro Pro er dette en skikkelig bælle på grusen. Her er det krefter i massevis.

Teknologi og elektronikk

Den nye sykkelen kommer med mange moderne teknologiske funksjoner som forbedrer både sikkerheten og kjøreopplevelsen. Den har fullt digitalt TFT-display som du kjenner igjen fra en rekke andre modeller. Noen av de viktigste elektroniske funksjonene er: Ulike kjøremodus: Rain og Road som standard. Ekstra kjøremoduser som Dynamic, Enduro og Enduro Pro er tilgjengelige, avhengig av konfigurasjonen. Automatisk stabilitetskontroll, bidrar til å forhindre hjulspinn og gir bedre grep under akselerasjon. ABS: Sykkelen kan også være utstyrt med en avansert ABS Pro, som fungerer i svinger. Full LED-belysning, inkludert hovedlys, baklys og blinklys. Mulighet for Bluetooth-tilkobling for telefon- og musikkontroll, samt navigasjon gjennom BMWs Connected App. Cruise Control. Keyless, BMWs Gear Shift Assist Pro. TPMS som overvåker dekktrykket og varmehåndtak. 

Sykkelen er presis og rask på svingete asfaltveier. Her snakker vi høy fun-faktor.

Prøvekjøring:

Jeg henter sykkelen på Speed tidlig en lørdags morgen. Jeg har tidligere vært å sett litt på sykkelen, men nå skal denne være min en liten uke. Dette vil gi meg skikkelig tid til å prøve ut sykkelen på ulike underlag. Jeg må si at den virkelig er innbydende der den står. Min spesialitet er touring og adventure-sykler, og det er jo akkurat det denne sykkelen skal være en kombinasjon av. Jeg liker å pakke ned sykkelen for både små og store eventyr. Nå er det på tide å finne ut om den nye sykkelen har blitt noe bedre enn sin forgjengere, og om den er en verdig utfordrer i klassen.

Etter en lynrask gjennomgang av sykkelen setter jeg meg opp på den relativt høye salen. 875 mm passer meg ypperlig. Jeg kjenner med en gang hvor slank og lett sykkelen kjennes. På forhånd var jeg redd for at den skulle være topptung, men den følelsen får jeg ikke i det hele tatt. Foran meg har jeg den kjente TFT skjermen som vi er blitt så kjent med på mange av syklene fra BMW, men her sitter det inne bak en minimal vindskjerm. Det er helt tydelig at sykkelen er mye mer offroad orientert enn forgjengeren. Alt av brytere er likt og der det skal være på en BMW, og speilene gir meg god oversikt bakover. Sete kjennes fast og fint og det at ikke den bakerste delen av sete er særlig høyere gjør at du kan bevege deg enkelt frem og tilbake på dette. Sittestillingen på sykkelen passer meg godt, selv med mine 188cm. Ofte må jeg tilpasse syklene med både styrehevere og senka fotpinner, men på denne sykkelen er alt som det skal være.

De to-stempla lettvektskaliperne er bedre en forventet. På grusen er de helt ypperlige.

Min aller første strekning blir E-18, og jeg kan med en gang slå fast at når det gjelder kjøring i 110km på motorvei, finnes det bedre alternativer på markedet, men så er det heller ikke dette denne sykkelen er bygget for. Når det er sagt syns jeg den lille vindskjermen løser oppgaven på en bedre måte en jeg hadde forventet, og selv om en del vind treffer meg, fører den overaskende mye av fartsvinden bort. Noe av det jeg derimot blir overrasket over er draget i motoren ut på motorveien. Dette er virkelig en stor forbedring mot 850én. Sykkelen drar som et lokomotiv, og quickshifteren er utrolig lett og presis. Jeg skyter av sted med et bredt smil rundt munnen. Jeg kjører ikke mer motorvei en jeg må, og snart er jeg inne på noe av Vestfold´s mest svingete veier. Her trives F900GS kjempegodt. Sykkelen oppleves presis, og demperne er virkelig satt opp for aktiv kjøring. Quickshifteren fungerer etter min mening 100% under denne kjøringen. Jeg girer opp og ned, og sykkelen skyter ut av svingene på imponerende måte. Jeg har selvsagt satt sykkelen i «Dynamic», men når jeg etter hvert roer tempoet, blir alt litt roligere i «Road». Også her er det plenty av krefter, mer en nok til å underholde meg på svingete landeveier. Før testen har jeg vært litt skeptisk til bremsene på F900GS. Her er det snakk om to-stempla lettvekts-kaliperne fra Brembo. Forventningene mine er ikke all verden, så jeg blir faktisk overrasket over at de virker såpass bra. Kort oppsummert vil jeg si at dette chassiset virker utrolig støtt og presist på landeveien.

Demperne er litt stivt satt opp i utgangspunktet, men med litt justering ble det hele mer harmonisk. Foran er det fullt justerbare Showa dempere, så her er det alle muligheter for justering. På bakdemperen er det også enkelt å justere både forspenning og retur.

Så kom det jeg gledet meg mest til, nemlig å ta det gule lynet ut på grusen, og jeg blir ikke skuffet. I Enduro PRO slås automatisk ABSén på bakbremsen av, i tillegg til traction. For meg er det dette kjøreprogrammet som gjelder. Den stående posisjonen er veldig bra, og jeg står akkurat nok foroverlent til å være litt “på”, men ikke så mye at det blir anstrengende. Med forhøyeren på bremsen, nås bakbremsen fint fra stående posisjon. Selv om sykkelen er høy og slank virker den ikke topptung. Heller ikke under teknisk kjøring, eller når jeg skal snu sykkelen inne på en smal traktorvei er vekta problematisk. Når det kommer til motoren, imponerer denne minst like mye på grus som på landevei. Den leverer kreftene på en imponerende jevn måte, og jeg blir aldri redd for å gi for mye gass. Også til denne kjøringen er demperne satt for hardt opp for min smak. For vanlig gruskjøring skal ikke demperne være for stive. Det er jo ikke rallykjøring vi driver med. Heldigvis er det mulig å stille dette enkelt. Jeg opplever at sykkelen er veldig stabil, og det jeg kaller nøytral. Det vil si at den hverken detter inn i svingene, eller må presses. Den kjennes derimot veldig lettkjørt. Quickshifteren fungerer bra, og det er fint å kunne gire uten å måtte bruke hånden på kløtsjen. Bremsene fungerer også bra på grus, og som jeg nevnte tidligere kan heldigvis ABS slås av på bakhjulet. Jeg tester sykkelen på harde grusveier, ny-grusa partier og til nesten gjengrodde traktorveier. Over alt gir sykkelen meg tillit, og er lett å manøvrere. I de neste dagene blir det slik at jeg ubevist leter opp grusveier når jeg er ute å kjører. Det sier ikke bare noe om at jeg liker å kjøre grus, men også at denne sykkelen er veldig godt egnet til akkurat dette.

F900GS i sitt rette element, langt inne på skauen. Med denne sykkelen leter du etter mulighetene til å komme deg på grusveier.

F900GS er designet med tanke på eventyrkjøring, og derfor er det muligheter for å utstyre sykkelen med forskjellige typer bagasjeutstyr. Du må bare gjøre valget om du skal beholde sykkelen så lett som mulig, og utstyre sykkelen med myke vesker, eller om du skal utstyre den med sidevesker, toppbokser og annet tilbehør som gjør det enkelt å transportere mye utstyr på lengre turer. Heldigvis finnes en rekke utstyrstilbehør til sykkelen, slik at du kan få den akkurat slik du ønsker deg.

Hva syns så fagpersonene på Speed om sykkelen?

Vi har hatt stor interesse rundt denne sykkelen, og tilbakemeldingene er gode. Kundene opplever at sykkelen har gode offroad egenskaper, og at sykkelen er lett å håndtere i tekniske partier.

Espen Sæle. Verksmester

Så langt har vi ingen store problemer med modellen. Det er alltid spennende når det kommer nye modeller, om alt fungerer. Motoren som er en videreforedling fra 850en har vist seg driftssikker.

Quickshifteren på denne sykkelen er utrolig rask og nøyaktig. Den hjelper godt til både på asfalt og grus.

Spesifikasjonerhttps://speedmc.no/ny-mc/f-900-gs/
Motor 895cc væskekjølt 8v parallell twin
Rammetype Presset stålskall med motor som bærende element
Drivstoffkapasitet 14,5 liter
Setehøyde 875 mm
Vekt 219 kg
Fjæring foran 43 mm Showa USD gafler, fullt justerbare. Vandring 229,9mm.
Fjæring bak Fult justerbar forspenning og returdemping. (Valgfri semi-aktiv demping). Vandring 214,9 mm.
Fotbremser 305 mm skiver med to-stempels kalipere. ABS i svinger
Bakbrems 265 mm skive med ett-stempel kaliper. ABS i svinger
Dim. fram-dekk 90/90 x 21”
Dim. bak-dekk 150/70 x 17”

Mer moderne og mer aggressivt utseende en tidligere, med mer skarpe linjer og aggressive vinkler. Den høye bakkeklaringen, den lille kåpa, det høye flate «enduro» sete og offroad-dekkene, signaliserer at modellen har tenkt å ta opp konkurransen med de argeste konkurrentene.

Testføreren mener:

Med noen sykler blir det “klikk” fra første stund, og det ble det definitivt med nye BMW F900GS. Dette er en allsidig og pålitelig motorsykkel som kombinerer kraft, teknologi, og komfort på en måte som få andre i sin klasse gjør. Den er ideell for de som søker eventyr på to hjul, enten det er på lange landeveisturer eller i krevende terreng. Med sin avanserte teknologi, høye komfortnivå, og solide byggekvalitet, er F900GS et fremragende valg for både erfarne førere og nykommere i eventyrsegmentet. Skulle jeg ønske noe annerledes på denne sykkelen måtte det være at bremsene var litt skapere til asfalt-kjøring. På grusen derimot fungerer de ypperlig. Til spørsmålet jeg stilte innledningsvis er svaret følgende: JA. endelig har BMW fått på plass en sykkel som kan bite fra seg i denne klassen.