Team HH så ingen grunn til at en helg skulle stå ubrukt. To sms’er på en fredag ettermiddag var alt som trengtes:
Hagen: Sover i skauen et sted i natt. Bli med?
Huseby: OK. Møtes i Tøckfors.
Tekst:Tore Huseby. Foto: Kyrre Hagen
Noen turer er planlagt. Andre er spontane. Hagen og Huseby møttes som avtalt i Töcksfors for en colabrus og en pizza. Og utførte der et studie av lokalbefolkningen som så ut til å like Volvo, EPA-traktorer, mopeder uten potte og liknende.
Spesialtilpasninger:
Hagen hadde for anledningen investert i et sett spesialstøpte ørepropper. Disse var han ikke særlig fornøyd med, de dempet ikke lyd i særlig grad, og de var plagsomt vonde å putte inn i ørene. Han var kort og godt svært misfornøyd. Dyre var de også. Derfor var gleden stor da Huseby, nokså diskret, kunne fortelle at ikke bare hadde han puttet høyre propp i venstre øre og omvendt. Han hadde også klart det kunststykket å sette begge to inn bak fram! Da dette ble ordnet opp i ble som ved et trylleslag Hagen svært fornøyd med sin nye investering.
Leirstedsjakt:
Med den saken i orden, dro vi så nordover om Årjäng og oppdaget et vann der Hagen sjekka overnattingsmulighetene til venstre, og Huseby til høyre.
Da begge hadde sjekket og funnet hver sin helt ideelle plass stoppet begge motorene på sykkelen på hvert sitt sted – samtidig, og ingen av dem hørte dermed den andre…
Noe som egentlig var begges plan. Å høre den andre altså….
Etter flere minutter i dørgende stillhet ble det til at begge startet opp syklene, dro videre i den andres retning og plutselig møttes overraskende på midten i ei drittfart på en bakketopp.
Det ble bråbrems og munter stemning, det er artigere med to idioter enn bare en.
Muligens…
Superb planlegging:
Hagen fant denne gang den beste plassen og der oppdaget Huseby at selv om han var i n v i t e r t på tur i de svenske skoger betydde det ikke på noen måte at verten hadde sørget for seng og tak over hodet til andre enn seg selv.
Huseby måtte derfor, etter et nødvendig aftenbad og ei halv rødvin og to øl, ta til takke med å ende opp som knottmat under åpen himmel. Temmelig blodfattig våknet han få timer senere og oppdaget at det eneste som skapte mørket, var han egne øyelokk.
Siden de nå var åpne var resten av natta bare sånn passe.
Hagen hadde i et anfall av dårlig samvittighet overlatt den kostbare luftmadrassen sin til Huseby, noe han klaget intenst på om morran: – «Det har vært så kaldt i natt!».
Noe Huseby egentlig ga fullstendig blanke i, siden denne tøysemannen ikke hadde passet på å ta med kåk til to i skogens dype ro, i sin egen invitasjon.
Kaffens og isens vidunderlige virkning:
Da morran endelig innfant seg, hadde Huseby en liten fest på selvlaget kaffe. Og serverte grøt til begge fra den medbragte tørrmatprovianten. Denslags gir pavlovske reflekser. For etter kaffe – kommer alltid et høyst nødvendig dobesøk! Et forsøk på å ta med våtservietter en tur i skogen ble mislykket. Ingenting skjedde, for å si det slik.
Hygiene er viktig på mc-turer, året rundt! Så den saken måtte utsettes til seinere på dagen.
At Huseby hadde glemt toalettmappa OG medisinene sine var et problem som var til å leve med. Medisinene kunne alltids vente til kvelden, og tennene til Huseby ble faktisk gullende rene etter at han en stund hadde ligget i støvskyen bak Hagen og tygget flittig på sand og støv i store mengder. Så store at Huseby i sitt stille ga Hagen en tysk yrkestittel, «Überstaubmacher! «
Å finne fram:
Det skulle vise seg at GPS-kartet til Hagen, sammen med Husebys lokalkunnskap var en uslåelig kombinasjon – de fant den ene grusveien etter den andre. Noen av disse veiene hadde nok fått være i fred i årevis, et par av dem bar preg av å være gamle hulveier. Men teamet dro trøstig videre i et forrykende godt humør over å slippe å gjøre vendereis.
Noe senere utover dagen, etter en bensin & ispause, lå Huseby forrest, og da Hagen tok ham igjen, hadde han slengt fra seg sykkelen og for i fullt sprang innover skauen med våtserviettene i handa – ispinnen hadde fått i gang igjen fordøyelsen i rakettfart og nå gjaldt det som det aldri hadde gjeldt!
Sekretess er viktig, så Hagen skjønte tegninga, dempet farta og stoppet en kilometer lenger framme for å vente til mission var accomplished.
Overraskende rally:
Er det noe du aldri finner i de dype svenske skoger så er det to mann strategisk oppstilt med egen pølsebu.
Vanligvis.
Men akkurat i dag fant teamet det!
Det skulle vise seg at disse gutta var en post på et mopedrally, der det både var en matstasjon – og en konkurranse der man skulle plassere en kulepenn som hang i snøret på ei fiskestang oppi ei vinflaske. Huseby kan love at dette er tilnærmet umulig.
Å spise svensk bokspølse/burkkorv går derimot glimrende. Teamet fikk seg hver sin gratispølse, tok noen bilder og gjorde et intervju med nøkkelpersonene og dro så videre.
I deres videre fremferd fikk de også gleden av å blåse livet av de stakkars mopedistene da de ble passert i 2,3 x maks mopedhastighet, på tvilsomme veier.
Vinterføre i august?
Apropos tvilsomme veier – Huseby hadde fremdeles maks luft i begge dekk etter en tur Baltikum rundt, og disse overoppblåste landeveisdekkene var egentlig helt ubrukelige til gruskjøring. Det han burde gjøre var å slippe ut ti pund i begge, men han valgte å se sportslig på det: Ingen ting er gøyere enn å trene skikkelig vinterføre på skikkelige svenske grusveier tidlig i august. Så lufta, som forøvrig var norsk, fikk bli i dekkene til turen var unnagjort. En annen forklaring er at Huseby var for lat til å gidde å slippe ut lufta. Muligens stemmer begge.
Dagen gikk med til å oppdage nye og ukjente grusveier i Värmland og Dalsland. Dere som bor østpå – være klar over at om du tar E 18 mot Stockholm så er du i den svenske villmarken bare du er et par tre mil inne på svensk side! Både på høyre og venstre side av E 18 finnes titusenvis av skoger og grusveier som bare ligger der, fritt til å bruke for enhver som vil og har lyst. Teamet gravde for sin del fram ca. 25 mil ukjente veier i traktene. Ruta gikk fra Töcksfors via Årjäng, rundt sjøen Stora Gla og så sørover igjen der vi til slutt krysset E 18 på nytt og fortsatte på grusveier hele veien ned til Dals Långed i Dalsland. Dette er Husebys hjemtrakter så herfra gikk det via grus nesten hele veien tilbake til Ed i Dalsland, der Huseby har sitt hjem.
Været:
Nå må det innrømmes at været var noe blandet på turen. 99, 99 % av turen var det opphold og sol for teamet. Imidlertid, da det gjensto sytten meter omtrent, kom det to regndrypp, men det var også alt. Teamet mener at såpass får man faktisk godta – Norge er jo et værmessig ustadig land!
Konklusjon:
Det er utrolig hva team HH rekker på et døgn: Middag, rødvinsaften ved stille vann, aftenbad, frokost, lunsj, tjuefem mil med grus og omtrent det samme på svingete asfaltveier, deltakelse i mopedrally samt tørrtannpuss i farta.
Team HH var skjønt enige om at bedre enn dem hadde ingen det denne helga. Og enda var lørdagskvelden og søndagen igjen!
Men det får bli en annen historie.
