Viste du at verksmesteren på Speed Motorcenter er en ivrig adventurekjører, som gjerne kjører lange turer på TET, og liker seg godt med enkelt friluftsliv i villmarken? Akkurat her er jeg og Espen ganske like, derfor passet det bra å kjøre sammen når vi fant ut at vi skulle på Tistel-treffet i Vik, den siste helga i mai.
Det er ikke sommer i fjellet enda. Overvannet ligger over hele Strandavatn.
Å kjøre til Vestlandet i mai i fint vær, er noe av det fineste du kan gjøre. Grønnfargene er enda unge, og veikantene er fulle av løvetann fioler, prestekrager og tiriltunge. Det er liksom om vi motorsyklister blir født på nytt på denne tiden. Kjøringen begynner å sitte, og vi er fremdeles utsulta på turer. Nå var jo også mai utrolig bra i år. Nesten bedre enn en normal norsk sommer.
Turen over til Tistel-treffet er på 40 mil. Deilig i kveldssola i det vi nærmer oss.Vakre farger over Vikafjellet.
For å få litt ut av turen tar vi ikke den tradisjonelle veien oppover Hallingdal. Det er jo hyggeligere alternativer, som veien opp gjennom Eggedal og Haglebu. På veien over mot Aurland henger fremdeles vinteren igjen, og hele Strandavatnet ligger med overvann på isen som enda ikke har gått. Vestlandet begynner liksom i det vi titter utover Aurlandsdalen, og ser de bratte fjellene fra utsiktsposten oppe blant hårnålssvingene. Der nede i dalen er det full sommer. Fra Aurland følger vi veien inn mot Flom, og ser utover den blikkstille Sognefjorden. Det er vakkert, og jeg er nødt til å stoppe for å fotografere. Espen må bare vente. Han finner nok snart ut at han er alene.
Vikafjellet i vårløsningen er vakkert. 1250en passer fint i dette landskapet.
Ved Vinje tar vi av over Vikafjellet. Her kommer veien opp på 1300 meter. Her oppe har ikke våren helt fått overtaket på vinteren enda, men i dag er det deilig, til tross for at det meste av terrenget er dekket med snø.
Tistel treffet
Tistel Camping ligger i bakkene ned mot Viksøyri. Plassen er dekket med telt, og alle hyttene er naturligvis leid ut. Her blir vi tatt imot av treffgeneralen Ben Inge Velde. Han forteller oss at dette er treff nr ____ i rekken. Opprinnelig var dette et treff for sidevognsfolket, og det er fremdeles mange sidevogner på treffet, men nå er treffet åpent for alle.
Tistel Treffet er et skikkelig gammeldags mc-treff med camping. Plassen er full av glade motorsyklister.Mitt nye Barenz Ultralight 3 manns telt, satt opp for første gang. Nydelige Viksøyri
Jeg har med meg et helt nytt Barents Ultralight telt, som jeg får opp på andre forsøk, til naboenes muntre kommentarer. Joda, slik mobbing er hyggelig, og når alle andre er ferdig med å grille, har grillen endelig oppnådd idealtemperatur til Espen og meg. Vi får også besøk av ei skreppe i miniskjørt og rosa strømper som krever inn treffavgiften utpå kvelden. Dette er litt av ei dame, som dessverre har vært litt uheldig med tannreguleringen. Utover kvelden samles de fleste i det gamle ildhuset på gården. Her fortelles det helt sanne jugehistorier gjennom hele kvelden, mens vertskapet serverer hjemmelaget øl til gjestene.
Gjensynsgleden er stor, damene på Tisteltreffet kan du ikke klage på, og de er rause med klemmer. Når alle de andre er ferdige, er akkurat grillen klar til oss.
På hjul i Sogn
Både Espen og jeg har sovet godt i hvert vårt telt. Å vimse rundt på campingen for å drikke øl hele dagen frister ikke, men vi graver ned et par hver i traktorhengeren som er fylt opp med snø, for å ha kald øl når vi kommer tilbake. Etter frokost tar vi ferge over Sognefjorden, og kjører innover den vakre fjorden. Været er helt topp, og ved Hafslo finner vi ut at vi skal ta ferga fra Solvorn og over til Ornes. Dette er en vei jeg aldri har kjørt, men i dag passer det godt med fergetidene. På overfarten får vi masse tips og lokal informasjon, fra ei dame som har jobbet som landpostbud her i årevis. Veien innover mot Skjolden er trang og svingete. Det er grønt og frodig, langs veien. I Feigom er det gamle sagbruket gjort om til en liten cafe. Espen vil ha både vaffel og is av den vakre ekspeditrisen som sjarmerer oss i senk.
En fergetur i dette været er ikke dumt. Her på vei til Dragsvik.Vi tar den lille ferga mellom Solvorn og Ornes. Bilene må rygge inn. Sjarmerende Solvorn en nydelig dag i mai. Espen i fint driv på vei mot Skjolden.
I Fortun tar vi innover veien til Nørstedalseter. Veien slynger seg etter hvert oppover fjellsida. Vi kjører gjennom noen snøskavler som fremdeles ligger igjen etter et større snøras i vinter. Her har bekkene laget seg tuneller under snøen. Veien går etter hvert i steilbratte serpentinersvinger. På utsiden av autovernet her er det rett ned i avgrunnen. Vi kommer opp på fjellet og forbi den første snøfonna som fremdeles ligger over veien, men 2,4 km før vi når Nørstedalseter må vi gi oss. Her er snøfonnene for store.
Bekkene oppover Nørstedalen lager tuneller under vinterens snøras.Det er bratt langs grusveien til Nørstedalsseter. Hit men ikke lengere. Vi må snu 2,4 km fra Nørsdedalseter
I det vi kjører forbi noen av gårdene på vei ned til Fortun igjen, passerer vi noen gårder der husene ligger inntil noen digre kampesteiner. En kompis av meg har fortalt at bestemora hans levde her inne, og at steinene har kommet etter at husa her var satt opp. Vi kjører også opp på fjellet litt sør for Hafslo, og følger grusveiene som gir god utsikt ut over Solvorn og Ornes, akkurat som det gamle landpostbudet på ferga sa.
Det enkleste er ofte det beste. En traktorhenger med snø, kjøler mye øl. Fortjent etter en hel dag må motorsykkelen. Mørket senker seg over Tistel treffet.
Tilbake på Tistel graver vi opp iskalde pils etter nesten 30 mil i salen. Resten av kvelden går med til det det vanligvis gjør på treff. Sosialt samvær med likesinnede, og flere helt sanne røverhistorier i eldhuset.
På vei hjem kjører vi mye grus. Her i Vassfaret.
Retur med grus
Da både Espen og jeg er over middels interessert i grus, legger vi opp ei spennende rute hjem, men først må vi over fjellet til Valdres. Ruta går igjen over Vikafjellet, men i dag kjører vi Lærdalstunellen, da en av Norges fineste fjelloverganger; Aurlandsfjellet, fremdeles er stengt. Det er også et godt tips å kjøre på sørsida av Opheimsvatnet, og på Nordsida av Vangsmjøsa. Her starter også grusen. Fra Ryfoss holder vi oss nesten utelukkende på grusveier, og med bare noen kilometer asfalt tar vi oss helt til Haglebu på den. Vi stopper vi på museumsbensinstasjonen som har kommet opp i Vassfaret. Den er vel verd et besøk om du ikke har vært her. Etter 120 mil skilles våre veier i Hokksund. Er du verksmesteren på Speed må du være klar på jobb mandags morgen.
Tekst: Kyrre Hagen. Foto: Lenka Leginova og Kyrre Hagen.
Har du hørt om Adventure Bike Rider (ABR) Festivalen som er en av Europas største treffpunkt for adventure motorsyklister? Her hadde vi og 15.000 andre nok å finne på hele helgen, dette er rett og slett et giga arrangement, med masse kult å oppleve.
Også mindre merker som vi ikke har i Norge, er representert på ABR festivalen. Utvalget og mangfoldet er stort. Eventyrere som har kjørt rundt hele verden kommer til ABR Festivalen.
Denne festivalen arrangeres årlig på ærverdige Ragley Hall i Warwickshire, England, som er et digert gammelt gods. Her fylles området opp av motorsyklister, utstillere og foredragsholdere som har en ting til felles, nemlig interessen for adventure. Festivalen er kjent for sitt omfattende program som dekker alt fra foredrag til kjøretrening på røffe underlag, og her vrimler det av kjente motorsykkel-influensere og eventyrere som deler erfaringer og gir gode tips fra sine lange reiser.
Lokasjonen for ABR Festivalen er det ærverdige godset Ragley Hall, litt sør for Birmingham.
Festivalen er en glimrende arena for nettverksbygging. Her kan du skaffe deg nye bekjentskaper, som gladelig deler sin erfaring. I tillegg er det både konserter og underholdning, som gjør festivalen til en herlig opplevelse. Arrangementet tiltrekker seg tusenvis av besøkende fra hele verden, noe som gjør den til et viktig knutepunkt for alle som er opptatt av motorsykkelkjøring og eventyr på to hjul. Under årets arrangement besøkte ca. 15.000 eventyrere festivalen, i tillegg til sikkert over 1000 som jobbet på stander ol. Det er mye folk, og de aller fleste overnattet i telt, som jo er det en ekte eventyrer skal gjøre.
På tur med Dundee og Arkitekten
Dundee (undertegnede) og Arkitekten brukte ikke lang tid på å bestemme seg, da de fikk billetter til årets ABR Festivalen, men da turen til Oseania i vinter hadde gjort et realt innhugg på feriedagene, ble løsningen fly til London, og leiesykkel opp til Ragley Hall.
Dundee og Arkitekten er klare for tur på den engelske landsbygda. Vi skal til ABR Festivalen.
Etter en tidlig avgang, der Arkitekten stadig maste på Dundee om han hadde passet sitt, ankom vi utleieren RoadTrip litt syd for London. Her fikk vi en svært omfattende gjennomgang av sykkelen, og alle forhåndsregler vi måtte ta for at den ikke skulle bli stjålet. England er tydeligvis et land der mange har lyst til å stikke av med motorsykkelen din. Plassering av bagasjen i kun to Vario (BMW originale) sidevesker ble en utfordring. Det hele endte med at vi måtte være to for å få igjen lokkene, og Arkitekten måtte finne seg i å gå i tykke støvler hele helgen. Hvordan noen som lager så gode sykler samtidig kan produsere så ubrukelige sidevesker er et stort mysterium. Heldigvis hadde vi sendt telt og soveposer med en bil som skulle bortover. Vi hadde dagen på oss, og la opp ei rute på småveier til Ragley Hall, som ligger litt syd for Birmingham. Venstre kjøringen gikk lett som bare det, men så hadde vi jo også trent på dette i både Australia og New Zealand i vinter. De engelske småveiene er sjarmerende, men utrolig uoversiktlige. Gress og trær står tett inntil veien, og gjør det vanskelig å se trafikk som kommer fra sideveier. Slik kjøring er koselig, men tar lang tid, og snart måtte vi ut på hovedveier om vi skulle komme fram i det hele tatt. Vi stakk innom Stratford Upon Avon, der vi besøkte huset hvor William Shakespeare er født. England er jo fult av historie, så om du har tid er det plenty å se på veien.
Her i Stratford Upon Avon er selveste William Shakespeare født. Huset i bakgrunnen, med flagg på taket. Fish and chips hører til på en tur i England.
Utstillere
Ved innkjøringen til festivalen er vi ikke lengre alene, men plutselig i følge med sikkert 100 andre motorsyklister. Alle på vei mot godset Ragley Hall. Utstillerne fyller et stort område, og de fleste leverandører med respekt for seg selv er her. Vi finner frem til den norske produsenten TwinPegs, med Kai Ingvald Flateland og Ingvar Orten, som har rigget standen sin sentralt på området. Med seg har de sønnene Magnus Flateland og Daniel Orten. På standen har de rigget en sykkel med TwinPegs i et stativ. Her er utfordringen å finne balansepunktet så lenge som mulig. Mange kommer forbi, og tar utfordringen på sykkelen, samtidig som Kai Ingvald og Ingvar monterer de TwinPegs for harde livet gjennom hele helgen.
Team TwinPegs var godt representert på ABR festivalen. Fra Venstre Ingvar Orten, Magnus Flateland, Runa Grydeland, Kai Ingvald Flateland og Daniel Orten. Kai Ingvald monterer TwinPegs for kundene gjennom hele helgen. Runa Grydeland gjør et forsøk på å balansere sykkelen på TwinPegs standen.
ABR-festivalen klarer å samle et mangfold av utstillere, noe som gjør at det er noe for enhver motorsykkelentusiast på dette treffet. Blant motorsykkelprodusenter er de fleste merkene representert. Dette inkluderer også en del mindre merker som du ikke finner i Norge. Besøkende kan prøvekjøre flere av modellene og få informasjon direkte fra produsentene. Blant leverandørene av kjøreklær, inkludert hjelmer, jakker, hansker, støvler og beskyttelsesutstyr, var de fleste på plass. Merker som Klim, Scott, Alpinestars og Rev’it hadde stands med det nyeste innen motorsykkelbekledning. Utvalget av tilbehør og reservedeler var enormt, her var nærmest alt av bagasjeutstyr, navigasjonssystemer, dekk, bremser og andre nødvendige komponenter for å tilpasse og forbedre motorsykkelen. Vi fant også stands fra turoperatører, verksteder og motorsykkelklubber, blogger, magasiner og sosiale medier grupper, som alle fokuserer på adventure kjøring. For å si det på en veldig enkel måte er det virkelig mye å se på, og er det noe du trenger eller ikke trenger, er dette plassen å finne det. Heldigvis slapp vi billig unna, da det ikke en gang var plass til en ekstra kulepenn i sidekoffertene på sykkelen.
BSA har gjenoppstått, og var selvsagt på festivalen, med masse utlåns sykler. Return of a legend. Jo da, disse nostalgiske syklene er virkelig fine.
Å bo på ABR festivalen
Før jeg dro til England sa Kai Ingvald Flateland til meg at neste gang vi treffes er det på et jorde borte i England. Det stemte på en prikk, faktisk er hele festivalområde etablert ute på jordene rundt Ragley Hall. Her bor de fleste av de 16.000 deltakende menneskene i telt, men det er også mulig å leie seg inn på Glamping eller små hytter om du er tidlig ute. Vi fikk opp teltet i skyggen av et tre, og startet letingen etter vann og toaletter. En mengde festivaltoaletter er plassert over hele område, og i tillegg er det rigget brakker med dusjer og vannklosetter flere steder. Ganske imponerende med tanke på at dette må rigges med både sisterner og tanker for å håndtere vann og kloakk.
Dundee nyter tilværelsen utenfor sitt nyinnkjøpte telt.
Å få seg mat og drikke på festivalen er det enkleste i verden. Her er hele «gater» med «street-food» og tappesteder. Utvalget er mildt sagt variert, så her kan du få nesten hva som helst. Problemet blir bare å velge. Arkitekten, som er litt opptatt av hva hun spiser, så seg ut ei sjappe som så litt sunnere ut enn resten. Dundee som var dum nok til å tro at dette var en god ide, endte med å måtte få tak i en diger gyros etterpå, for å kjenne at det hadde kommet mat i magen.
Det er ikke ofte Arkitekten vil avbildes, men når vi traff Bridget McCutchen, ville hun absolutt fotograferes. Ikke det vanligste innslaget på festivalen, men disse jentene kunne virkelig spille.
Å bo sammen med 16.000 mennesker, samtidig som et coverband som spiller ACDC til langt på natt, har sine utfordringer. Arkitekten som aldri har satt sine bein på et mc-treff var forundret over støynivået når vi skulle legge oss. Etter at Dundee nektet å flytte teltet forsvant hun ut i mørket på jakt etter øreplugger, og jammen fant hun dem og så kunne også hun få sove.
Runa Grydeland holdt et godt foredrag om sin reise fra første tur på motorsykkel, til å bli motorsykkelinfluenser på heltid. .
Foredrag på ABR festivalen
Noe av det store på ABR festivalen er alle foredragene. Disse foregår gjennom hele fredagen og lørdagen, og det er fritt å velge hvem du vil høre på. Elspeth Beard, som var den første britiske kvinnen som kjøre verden rundt på motorsykkel, holdt foredraget «Around the World on Two Wheels» der hun delte inspirerende historier fra sine utrolige reiser. «Motorcycle Maintenance for Long Journeys» var et annet. Her delte Austin Vince kunnskap om grunnleggende vedlikeholds tips og nød reparasjoner som er avgjørende for lange eventyr på motorsykkel. Selv hørte vi blant annet foredraget til Bridget McCutchen fra Ashland, Wisconsin, som nylig satte ny rekord som yngste kvinne rundt jorda på to hjul. Hun var 21 år gammel da hun dro, og hadde aldri forlatt landet før hun la ut på turen i august 2022. Hun returnerte til Ashland 4. november 2023. Influenserne Levi og Ollie, som er det yngste paret rundt jorda på motorsykkel holdt også foredrag, om sin jordomreise. Og vår egen Runa Grydeland holdt et godt innlegg på festivalen, der hun fortalte om sin utvikling fra sinn første motorsykkeltur i Norge, til det å kunne leve av å være motorsykkel-influenser på heltid. Nyheten i år var Travelers Tent, innredet i avslappende orientalsk stil, der vel erfarne motorsyklister med litt mindre kjendis-aureola delte sine råd og inspirasjon i foredragene som ble ledet i en dialog med publikum, halvliggende på tepper og puter.
Foredragene er populære på ABR festivalen, og programmet er variert. Travlers tent skiller seg fra de andre foredrags teltene. Innredningen er orientalsk, og samtalene foregår på senen, og i dialog med publikum. her intervjues Candida Louis, som har vært på reise de ti siste årene, av James Oxley, redaktør i Adventure Bike Rider Magasin.
Tracks og kjøretrening
Er du glad i å kjøre «offroad» har dette treffet gode muligheter. Rundt på godset er det lagt opp flere løyper, der den lengste er 30 km. Løypene går over jorder, gjennom skog og på småveier. Enkelte partier er merket «Expert». Her er det litt vanskeligere elementer som noen brattere bakker, litt sølepartier osv. Selv lånte jeg World Ride Yamahaén til Ingvar Orten, som er kraftig ombygd. Sykkelen er både høyere, lettere og sprekere en originalt. Det ble en skikkelig artig runde i løypa, som til tider var travel, med mange i sporet samtidig.
Jeg var så heldig å få låne Tenereén til Ingvar Orten i offroad løypene. Her en fører i godt driv gjennom offroad løypene.
Ønsker du å utvikle deg som adventure-kjører, kan du også melde deg på trening med instruktør. Mange av mc-merkene hadde med seg demosykler, og guidet gruppene rundt løypa. Dette var et populært tiltak, og skulle du ha sjans til å bli med på dette måtte du være tidlig oppe for å melde deg på. Om du trengte inspirasjon hadde også den kjente enduro- og rallykjøreren Chris Birch oppvisning i avanserte off-road teknikker og ferdigheter, på GoPro arena.
Uhell skjer, og ikke alle kommer like lett opp bakken.
Praktisk info
Ragley Hall ligger ca. 20 mil Nord-vest for London. For de som lurer på hva dette koster, kan det nevnes at selve treffavgiften koster drøye 2.000,- NOK. Overnatting er telt, men du kan også leie glamping eller en liten minihytte. Leie av sykkel (BMW R120GS) i tre dager kostet 6.600,- og flybilletter ca. 3.000,- pr. stk. I tillegg må du regne ca. 1.500,- i ulike transfers i forbindelse med reisen.
En fører har velta i skogen, og det blir raskt en lang kø med førere. Ute i sporet traff jeg en kar med monkey-bike. Jeg måtte bare prøvesitte.
Kort oppsummert kan vi bare anbefale alle som har interesse for adventure kjøring en tur til denne gigantiske festivalen. Her er det virkelig mye for enhver. Programmet er både variert, lærerikt og inspirerende. I tillegg er England et hyggelig land både å være og kjøre motorsykkel i.
Kveldsstemning med premiere på en ny adventure film. Nor vi fant standen til Cove, måtte vi bare opp på disse syklene. Arkitekten er storfornøyd på ABR Festivalen.
