TET er et nettverk av grusveier som går gjennom 33 Europas land. Vi ble nysgjerrige og har satt av uke 33 til å kjøre turen. I denne artikkelen kan du lese om forberedelsene til turen. Dette blir et skikkelig eventyr og det nærmest rett utenfor vår egen stue dør.
Tekst og foto: Kyrre Hagen
TET
Trans Euro Trail (TET) består av et veinett med tilsammen av 51 000 km grusveier, gjennom noen av Europas mest avsidesliggende områder. Rutene finnes på TET´s egen hjemmeside og kan lastes ned gratis. Da vi fikk greie på at medlemmer fra Sandefjord mc-klubb skulle kjøre deler av TET rutene i Sverige, ba vi oss med. Turen skal gå fra fredag 9 august og en uke. Vi blir til sammen syv deltakere på turen. I et senere nummer av MC-avisa kan du lese om selve turen, her skal vi skrive litt om forberedelsene.
TET tar deg langt ut i naturen og dette blir forhåpentligvis en naturopplevelse av de store der vi skal bo ute og klare oss med medbrakt utstyr. Selvsagt må vi ta oss til sivilisasjon for å fylle bensin, og bunkre proviant. Utover dette vil vi hovedsakelig være alene i «ødemarka», i områder der det kan være både ulv og bjørn. En skikkelig ekspedisjon og nærkontakt med naturen i tredje grad. Langs ruta finnes noen koier og gapahuker, men telt må medbringes for overnatting. Det vil også være fiskemuligheter underveis. Dagsetappene vil nok bli ganske lange, og krevende med mye ulikt underlag.
Sporene til disse rutene finnes som sagt på TET sin egen hjemme side. Her er det bare å velge hvilke land du skal kjøre og laste ned GPX filer som igjen kan lastes inn på din GP. Også Norge har sine spor her, selv om disse ikke er like lange som de svenske sporene vi skal kjøre.
Valg av utstyr
Mange sykler kan egne seg til gruskjøring. Blir veiene krevende har du det imidlertid enklest på lettere sykler. Sykkelen må imidlertid være stor nok til å kunne få med den bagasjen du trenger. Vi har forhørt oss med flere som har kjørt TET, og forstår ut fra dette, at lette adventure/ enduro sykkel er å foretrekke. Undertegnedes KTM 690 Enduro R bør derfor være godt egnet for turen. Denne er her en rekke modifiseringer som er nyttig på turen:
- Ekstra bensintanker som gir lang rekkevidde og bidrar til at du kan holde deg lenge på sporet. Sykkelen har originalt 12 liter bensintank. Med RallyRide tanker utvides kapasiteten med 10 liter, noe som bør gi en rekkevidde på opp mot 40 mil.
- Bagasjebrett og bøyler som gir mulighet for den last du trenger til en slik tur hvor du skal bo ute i det fri.
- Stor bukplate med verktøyrom. På en slik tur må du ta høyde for reparasjoner.
- Vanntette solide softsbags som tåler mye ved velt, samtidig er de lette og fleksible.
- Grove knastedekk som gir godt grep på grus, søle og annet løst underlag. De må samtidig tåle asfalt, da mye av returen vil måtte foregå på vanlige veier.
- Sykkelen er utstyrt med en Garmin 276 cx. Dette er en GPS, med ekstrem stor og god skjerm.
Hva skal du ha tingene i?
Mye skal med på en tur som denne, og alt dette skal på plass på sykkelen. Da veiene er krevende ønsker du så lite vekt som mulig. Vi kom til at den beste måten å få med bagasjen var softbags. Disse er lette, beskytter sykkelen ved velt, og treffer deg ikke på samme måte som alu kofferter om du velter.
Valget vårt falt på bagasjesystem fra Enduristan (selges av www.ledena.noi Norge), men det finnes også andre bra merker som leverer gode løsninger. Vi benyttet «Saddle bags» med 12 liters på hver side. Oppå disse monterte vi en «Base Pack´s» på 6,5 liter på hver side. De ekstra veskene stroppes på med klips som er ferdig på baggene, og er tilpasset til hverandre. Under pakkveskene festet vi flaskehylster på den ene siden, og hylster for kjedespray på den andre.
På bagasjebrettet har vi festet en «Tornado» rullebag på 30 liter. Denne er festet med «Rox Straps» elastiske stropper med klips.
Foran oss har vi «tankveske» fra GiantLoop til fotoutstyr. Denne har en praktisk vanntett pose for trygg oppbevaring av kamera. Du har dessuten rask tilgang til fotoapparatet.
På ryggen har vi en liten sekk, med 3 liter drikke. Denne rommer dessuten diverse småting.
Hva trenger du å ha med?
Pakkeliste TET 2019:
- Telt
- Liggeunderlag
- Sovepose
- Håndkle
- Toalettsaker
- Toalettpapir
- Regntøy
- Tykke hansker
- 2 ekstra truser
- 2 ekstra sokker
- 2 ekstra T-shirts
- Ulljakke
- Ekstra stillongs
- Sko
- Ulljakke
- Zip off bukse
- Myggolje
- Kokeapparat
- Stekepanne
- Zalo og skrubb
- Tallerkensett
- Stormligther
- Tollekniv
- Fiskestang og sluker
- Ladersaker
- Fotoutstyr
- Kjedespray
- Ekstra olje
- Verktøy
- Lappesaker
- Ekstra slange
- Kompressor
- Førstehjelpsutstyr
- Tau
- Bensinslange
- Startkabler
- Turproviant
- 3 tubeoster
- 1 pk. polarbrød
- 1 pk. nøtteblanding
- 1 pk. energibarer
Motvillig motorsykkel.
Alle undertegnedes sykler, har navn. 690én heter Ronja, etter Astrid Lindgrens Ronja-Røverdatter. Av ukjent årsak havarerte jeg kløtsjen på Ronja under gruskjøring i Sverige, under IAT i våres. Etter dette har jeg byttet kløtsj. Denne fungerte bra EN tur. Kløtsjen måtte opp igjen og motoren ble spylt med ny olje, for å få ut alle uhumskheter fra kløtsjhavariet. Etter dette oppsto problem nr.2. Gjengene til filterlokket gikk i stykker etter en «Afrikareparasjon» av forrige eier. Nye gjenger ble satt inn. Etter dette oppsto problem nr. 3. Jeg hadde luftet kløtsjen og etterfylt med feil veske. Resultatet ble at alle gummi pakninger måtte byttes. Nye deler på plass, og sykkelen virker bra så langt. Erfaringen er at disse syklene er ekstreme, og krever en god del vedlikehold. Når alt fungerer er det imidlertid den mest fantastiske sykkelen du kan tenke deg. Lett og med krefter i massevis. Fungerer den som den skal, vil den være det perfekte valget på TETén, men det er nok lurt å ta en prøvetur.
Test-tur
Sykkel og utstyr var klart med unntak av nytt forhjul. Dvs forhjulet var nytt, men ikke det vi skal kjøre TET med. Da målet er å komme så langt som mulig i løpet av ei uke, må det nødvendigvis bli mye asfalt ned igjen. Dekkene må derfor tåle mye asfalt også. Vi hadde egentlig tenkt med GoldenTyre både foran og bak, men da slikt fordekk var å oppdrive er TKC 80 bestilt.
Jeg lastet opp sykkelen med alt av utstyr, og kontaktet min venn Tore Huseby for et «rally» i de svenske skoger. Vi møttes og overnattet nord for Årjäng. Huseby under åpen himmel, da han hadde gamblet på teltplass hos undertegnede, som jo ikke skulle sove i telt, men i hengekøye. På lørdagen ble det 27 mil på grusveier. Vi fant noen elleville veier, mange av disse nesten igjengrodd. Det var utrolig flott. Midt inne i skauen skrensa vi dessuten innom matstasjonen på et mopedrally. Belønningen ble gratis pølser. Sykkelen fungerte som et skudd. Den nye kløtsjen virket igjen som den skulle. Oppakningen var fint fordelt og tyngdepunktet i sykkelen så optimalt som det går. På søndagen ble det 15 mil på grusveier hjem igjen. En av dem på en bortgjemt grense overgang.
Nye problemer
Når jeg stoppet på Fjerdingveien nord for Halden for å ta noen bilder, oppdaget jeg til min forferdelse ny oljelekkasje på motoren. Det lakk fra dekselet over venstre oljefilter. Jeg kjørte gjennom et gårdstun og fikk låne verktøy av en skikkelig «hillbilly» bonde, mellom høner og kalkuner som gikk fritt på gårdstunet. Etter noen mil sjekket jeg på nytt lekkasje og oljenivå. Dessverre var lekkasjen der fremdeles. Jeg fikk tak i reserve olje på en bensinstasjon, og kjørte til Erik Andersen på Ås. Her fikk vi boret opp skruehull og satt i nye gjenger. Jeg var reddet.
Nå gjenstår kun dekkskift og småjusteringer på oppakningen. Fredag kl. 13.00 henger vi oss på resten av gjengen som kommer oppover fra Sandefjord og eventyret kan begynne.