Tekst og foto: Kyrre Hagen

Viste du at verksmesteren på Speed Motorcenter er en ivrig adventurekjører, som gjerne kjører lange turer på TET, og liker seg godt med enkelt friluftsliv i villmarken? Akkurat her er jeg og Espen ganske like, derfor passet det bra å kjøre sammen når vi fant ut at vi skulle på Tistel-treffet i Vik, den siste helga i mai.

Å kjøre til Vestlandet i mai i fint vær, er noe av det fineste du kan gjøre. Grønnfargene er enda unge, og veikantene er fulle av løvetann fioler, prestekrager og tiriltunge. Det er liksom om vi motorsyklister blir født på nytt på denne tiden. Kjøringen begynner å sitte, og vi er fremdeles utsulta på turer. Nå var jo også mai utrolig bra i år. Nesten bedre enn en normal norsk sommer.

For å få litt ut av turen tar vi ikke den tradisjonelle veien oppover Hallingdal. Det er jo hyggeligere alternativer, som veien opp gjennom Eggedal og Haglebu. På veien over mot Aurland henger fremdeles vinteren igjen, og hele Strandavatnet ligger med overvann på isen som enda ikke har gått. Vestlandet begynner liksom i det vi titter utover Aurlandsdalen, og ser de bratte fjellene fra utsiktsposten oppe blant hårnålssvingene. Der nede i dalen er det full sommer. Fra Aurland følger vi veien inn mot Flom, og ser utover den blikkstille Sognefjorden. Det er vakkert, og jeg er nødt til å stoppe for å fotografere. Espen må bare vente. Han finner nok snart ut at han er alene.

Ved Vinje tar vi av over Vikafjellet. Her kommer veien opp på 1300 meter. Her oppe har ikke våren helt fått overtaket på vinteren enda, men i dag er det deilig, til tross for at det meste av terrenget er dekket med snø.

Tistel treffet

Tistel Camping ligger i bakkene ned mot Viksøyri. Plassen er dekket med telt, og alle hyttene er naturligvis leid ut. Her blir vi tatt imot av treffgeneralen Ben Inge Velde. Han forteller oss at dette er treff nr ____ i rekken. Opprinnelig var dette et treff for sidevognsfolket, og det er fremdeles mange sidevogner på treffet, men nå er treffet åpent for alle.  

Jeg har med meg et helt nytt Barents Ultralight telt, som jeg får opp på andre forsøk, til naboenes muntre kommentarer. Joda, slik mobbing er hyggelig, og når alle andre er ferdig med å grille, har grillen endelig oppnådd idealtemperatur til Espen og meg. Vi får også besøk av ei skreppe i miniskjørt og rosa strømper som krever inn treffavgiften utpå kvelden. Dette er litt av ei dame, som dessverre har vært litt uheldig med tannreguleringen. Utover kvelden samles de fleste i det gamle ildhuset på gården. Her fortelles det helt sanne jugehistorier gjennom hele kvelden, mens vertskapet serverer hjemmelaget øl til gjestene.

På hjul i Sogn

Både Espen og jeg har sovet godt i hvert vårt telt. Å vimse rundt på campingen for å drikke øl hele dagen frister ikke, men vi graver ned et par hver i traktorhengeren som er fylt opp med snø, for å ha kald øl når vi kommer tilbake. Etter frokost tar vi ferge over Sognefjorden, og kjører innover den vakre fjorden. Været er helt topp, og ved Hafslo finner vi ut at vi skal ta ferga fra Solvorn og over til Ornes. Dette er en vei jeg aldri har kjørt, men i dag passer det godt med fergetidene. På overfarten får vi masse tips og lokal informasjon, fra ei dame som har jobbet som landpostbud her i årevis. Veien innover mot Skjolden er trang og svingete.  Det er grønt og frodig, langs veien. I Feigom er det gamle sagbruket gjort om til en liten cafe. Espen vil ha både vaffel og is av den vakre ekspeditrisen som sjarmerer oss i senk.

I Fortun tar vi innover veien til Nørstedalseter. Veien slynger seg etter hvert oppover fjellsida. Vi kjører gjennom noen snøskavler som fremdeles ligger igjen etter et større snøras i vinter. Her har bekkene laget seg tuneller under snøen. Veien går etter hvert i steilbratte serpentinersvinger. På utsiden av autovernet her er det rett ned i avgrunnen. Vi kommer opp på fjellet og forbi den første snøfonna som fremdeles ligger over veien, men 2,4 km før vi når Nørstedalseter må vi gi oss. Her er snøfonnene for store.

I det vi kjører forbi noen av gårdene på vei ned til Fortun igjen, passerer vi noen gårder der husene ligger inntil noen digre kampesteiner. En kompis av meg har fortalt at bestemora hans levde her inne, og at steinene har kommet etter at husa her var satt opp. Vi kjører også opp på fjellet litt sør for Hafslo, og følger grusveiene som gir god utsikt ut over Solvorn og Ornes, akkurat som det gamle landpostbudet på ferga sa.

Tilbake på Tistel graver vi opp iskalde pils etter nesten 30 mil i salen. Resten av kvelden går med til det det vanligvis gjør på treff. Sosialt samvær med likesinnede, og flere helt sanne røverhistorier i eldhuset.

Retur med grus

Da både Espen og jeg er over middels interessert i grus, legger vi opp ei spennende rute hjem, men først må vi over fjellet til Valdres. Ruta går igjen over Vikafjellet, men i dag kjører vi Lærdalstunellen, da en av Norges fineste fjelloverganger; Aurlandsfjellet, fremdeles er stengt. Det er også et godt tips å kjøre på sørsida av Opheimsvatnet, og på Nordsida av Vangsmjøsa. Her starter også grusen. Fra Ryfoss holder vi oss nesten utelukkende på grusveier, og med bare noen kilometer asfalt tar vi oss helt til Haglebu på den. Vi stopper vi på museumsbensinstasjonen som har kommet opp i Vassfaret. Den er vel verd et besøk om du ikke har vært her. Etter 120 mil skilles våre veier i Hokksund. Er du verksmesteren på Speed må du være klar på jobb mandags morgen.