Tekst og foto Kyrre Hagen

Noen sykler overrasker deg mere enn andre. Det ble så absolutt bekreftet etter en tur på Hondas største luxus tourer. Da jeg tok sykkelen med på svingete Vestfold og Telemark ble jeg mildt sagt forundret.  

Honda Gold Wing har vært på markedet alle årene jeg har kjørt mc, uten at jeg har gjort noe for å få kjøre en. Jeg har hatt en litt aktiv tilnærming til mc-kjøring og har ikke vært spesielt opptatt av custom og glidere. Hadde dette vært for noen år siden hadde jeg vel nesten begynt å grine av å skulle kjøre Winge. Faktisk har jeg bare kjørt en gammel GL 1200 noen kilometer, for at eieren skulle få teste min nye sykkel. Det var en grufull opplevelse som ikke fristet til gjentakelse. Den nye Gold Wingén har imidlertid vært gjennom en gigantisk slankeoperasjon, og fanget derfor min interesse. Sammenlignet med forrige modell ser den langt mere sportslig ut. Faktisk har jeg vært ganske nysgjerrig på den og hadde lenge hatt god lyst til å prøve den. 

Jeg henta sykkelen ut på CBP i Skien. Skinnende blank med todelt farge rød og sort metallic. Riktig lekker var den. Richard Scheer sto klar når jeg kom. Han smilte lurt og antydet at jeg kom til å få meg en fin opplevelse. Det ble et grunnkurs i GL 1800 før jeg kunne legge av sted. Richard mente jeg godt kunne sette fjærene i strammeste stilling om jeg ønsket å kjøre litt aktivt. Aktivt med denne sykkelen, er det mulig da, tenkte jeg?

Når du setter deg på Wingen første gang blir du overveldet over dimensjonene. Den er diger, selv om den altså er betraktelig mindre en forrige modell. Sete er utrolig komfortabelt, du synker på en måte på plass i go-stolen. Det nye hjulopphenget er en lekker løsning med doble lenkearmer og enkeldemper ala BMW. Du ser toppen av gaffelen danse på en fasinerende måte når du kjører. På styreendene har Honda festet så mange knapper de kunne få plass til, men det holdt ikke med det. Til og med tanken er utstyrt med knapper på denne kjempen. Du skal kunne få alt mulig til å skje, bare ved å løfte en finger. 

Fylkesvei 215 race-trac.

Vi satte kursen mot Siljan og videre mot Kvelde. Selv om sykkelen er stor, virket det som om 283 av de 383 kiloene ble tryllet vekk når sykkelen kom i bevegelse. Den lekre boksersekseren ligger nesten på bakken og sørger for lavt tyngdepunkt. Jeg kjørte ikke mange svinger før jeg valgte «sport» og piska sykkelen gjennom svingene, mens jeg brukte knappegiringen flittig. Richards tips med fjærene i strammeste stilling viste seg å være et perfekt valg. 

Midt mellom Siljan og Kvelde finnes et lite parti med hårnålssvinger. Her trodde Gold Wingen at den faktisk var en R-sykkel. Den fikk i midlertid en korreksjon da fotpinnene begynte å skrape i asfalten. Dette er egentlig synd, for Wingen er virkelig med på notene og gjør alt den kan for at du skal tro at du kjører en sports sykkel. Etter å ha herja på alt vi fant av svingete småveier i Vestfold, tok vi E-18 de siste milene mot Drammen. Her oppdaget jeg hvor komfortabel sykkelen var. Du duver du avsted på den mest behagelige måten du kan tenke deg. Finn riktig høyde på vindskjermen, sett sykkelen i «Touring» modus, still inn cruisekontrollen og finn favoritt låta di på stereoanlegget. Mer behagelig får du det ikke. 

På langtur.

Noe som er skikkelig tøft på GL1800 er at det er sentrallås på sykkelen. Smart Key-systemet gir tilgang til bagasjerommene som Honda kaller det. Forskjellen på disse og vanlige sidekofferter må være at det er mye mindre plass i dem. Jeg lasta opp sykkelen med det jeg trengte for en helg. Heldigvis var jeg bare en person, som skulle bo på hotell to netter. Jeg fikk akkurat plass til pikkpakket mitt og var nok litt skuffet over lastekapasiteten. Dette er jo en sykkel beregnet for å kjøre de virkelig lange turene. 

På vei fra Notodden til Bø trodde sykkelen igjen at det sto Honda CBR 1000 RR på den. Den la i vei over heia i et forrykende tempo. Min reisekollega som kjørte en Varadero 1000 så jeg lite til. Når vi inntok en pizza i Bø, var også han imponert over resursene i det digre beistet. Etter Lunde og Fjågesund bar det opp Kviteseidkleivene. Her er det mange fine svinger. Jeg hadde nå utviklet en kjørestil med inspirasjon fra Moto GP, og hang langt ut i svingene med kroppen for å beholde noe av fotpinnene til dagen etter. Det fungerte fint, og ny Gold Wing rekord ble satt på strekningen. Reisefølge mitt måtte vist nok ta det roligere, da han plutselig hadde både dårlige dekk, bremser og lekkasje i fram-gaffel. 

Å bli sett. 

Når du kommer frem til bestemmelsespunktet og stedet i tillegg er overfylt av motorsyklister, får du mange blikk. Pass på å ha en skikkelig bra låt på stereoanlegget. Når du skal parkere finner du en nærmest umulig plass og parkerer så lett som bare det, ved hjelp av sykkelens revers. Da sitter gutta med åpen munn og du som ankom på kongesykkelen, er virkelig konge. Det er rett å slett tøft å komme til nye steder på sykkelen og  du ankommer i stil uansett.  

Oppsummert.

Honda Gold Wing var en kjøreopplevelse, langt over forventet. Det store beistet er mildt sagt lettkjørt, presist og stabilt. Bremsene er gode og vekta er nesten borte når sykkelen er i bevegelse. Den sterke boksersekseren er med på notene enten du cruiser på motorveier, eller presser den hardt på svingete krevende veier. Du som tror at det ikke går an å kjøre aktivt på denne modellen må du tro om igjen. Ellers har sykkelen alt du kan tenke deg av moderne teknologi og er fremdeles eneste motorsykkel med kollisjonspute. Detaljer og finish er som det skal være på en kongesykkel. Selv om den nye modellen er smekrere enn forgjengeren, er det liten tvil om at det er en skikkelig Winge.  Vi ble både imponert, sjarmert og betatt etter flørten med den nyeste utgaven av Honda GL1800.