Tekst og foto: Kyrre Hagen

Du skal ikke være skvetten når du setter kursen opp en av Europas bratteste veier.  Syklene settes i gir og vi tar fatt på korketrekkerne opp Tronåsen.  Veien starter bratt, men det blir verre.  Snart er stigningen en på tre.  Det vil si nærmere 30 grader og hårnåler i tillegg.  Flere av deltakerne er rimelig bleike om nebbet.  Noen har utpreget høydeskrekk og får suicidale tanker.  

Vi er med Asker MC-Club på tur.  Den snart 40 år gamle klubben arrangerer tur for medlemmene, med dresintur på Flekkefjordbanen, og mc-tur over Tronåsen som tema.

Turen ned til Flekkefjord og Egenes camping, som er vår base for denne turen, kan gjøres på ulike slag.  Det organiseres ingen felles tur til Flekkefjord.  Folk ordner seg selv i Asker MC-Club.  Noen gjør kort prosess og kjører E-18, det raskeste og mest tidsbesparende alternativet.  Selv nyter vi turen over Siljan, Gjerstad og Vegårdshei til Grimstad.  Planen om å kjøre riksvei 461 om Laudal og Konsmo, setter værgudene en effektiv stopper for, vi ankommer i stedet Flekkefjord via E-18 våte som katter.

Nordsjøveien

Det er «Himmelsprett helg», med inneklemt fredag, så vi har noen deilige dager tilgjengelig.  Denne fredagen byr på strålende solskinn og det er klart for fellestur, med undertegnede som guide.  Vi følger riksvei 44 som snor seg fantastisk gjennom landskapet.  De som ikke har kjørt denne strekningen, som også kalles Nordsjøveien, har noe til gode.  Naturen og klippene denne veien snor seg over og rundt, er så vill at det knapt nok finnes maken i Norge.  Innerst i Jøssingfjord er veien bokstavelig talt hugget inn i de steilbratte fjellsidene på 200 til 250 meter.

Det mest iøynefallende i Jøssingfjorden er bedriften Titania med sin produksjon og sitt havneanlegg, men det ligger også masse historie i området.  Når du kommer østfra må du følge med under fjellet som skrår utover, innerst i fjorden.  Her under Helleren ligger to små hus.  Her har det trolig vært bosetning tilbake til steinalderen.  Husene står beskyttet for regn og er oppført uten taktekking.  Fra parkeringsplassen er det knappe 200 meter å gå bort til husene, som står åpne for besøkende.  I 1940 var Jøssingfjorden også åsted for angrep på den norske nøytraliteten.  Det Britiske krigsskipet Cossack bordet det tyske tankskipet Altmark, for å sette britiske krigsfanger fri.  Historien kan leses på utsiktspunktet høyt over Helleren.

Veien går videre og alle i Asker MC-Club har ett bredt smil bak visiret på disse veiene. Landskapet er bratt og vilt, veiene er smale og svingete, der de slynger seg i alle retninger.  Vi kjører ut til den gamle trehusbebyggelsen i Sokndalstrand. Husene som er fra 17 og 1800 tallet er fredet.   Stedet er et av de mest besøkte reisemål i Rogaland og vel verd ett besøk.  Vi inntar lunsj på terrassen til Sogndalstrand kulturhotell i det nydeligste været du kan tenke deg.

Etter lunsj, følger vi Fylkesvei 1 opp til Moi. Dette er en smal og svingete vei gjennom vakkert kulturlandskap.  Bondegårder med jorder omkranset av steingjerder, skogkledde heier, trange daler, elver og langs små vann.

Den farligste strekningen under Rally Monte Carlo i 1931; Tronåsen.

Tronåsen er en fredet vei på strekningen mellom Moi og Flekkefjord.  Den ligger mellom elva og stedet Sira og Tronvik. Veien er en del av gamle Vestlandske Hovedveg og har åtte skarpe svinger fra Tronvik opp til fylkesgrensen på toppen og tre skarpe svinger ned mot Vest-Agdersiden. Veien har stigning 1:3 på Rogalandsiden, og 1:4 på Agdersiden.  Til sammenligning har Stalheimskleivene en stigning på 1:5.  Oppstigningen var i sin tid en av landets bratteste.  Mange biler måtte rygge opp, siden motoren ble for svak og reversen hadde lavere utveksling.  Det er et stykke mellom møteplassene, så de som kom nedforbakke risikerte også å måtte rygge en sving eller to.  I 1931 ble strekningen regnet for å være en av de farligste strekningene under Rally Monte Carlo.

Vi setter syklene i gir, og tar fatt på korketrekkerne.  Flere av medlemmene i Asker MC-Club er rimelig bleike om nebbet.  Noen har sågar utpreget høydeskrekk og får nærmest suicidale tanker på vei oppover.  Veien som er på ca. 2,5 meters bredde, starter bratt, men det blir fort enda brattere.  Snart er stigningen 1:3.  Det vil si nærmere 30 grader og hårnåler i tillegg.  Du skal ikke være svetten her på en av Europas bratteste veier.  Lykken er desto større når vi kommer til toppen, men den er kortvarig.  På veien nedover er veien nemlig også bratt.  1:4 betyr en helning på 22,5 grader.  Ved Bakke bru, en gammel kjedebro fra 1844, er det hele over og flere av medlemmene er både stolte og letta over at det gikk bra.

Flekkefjordbanen

Hovedmålet med turen vår er å gjøre noe hyggelig sammen, og på lørdagen drar vi ned til Flekkefjord stasjon for å sykle den gamle skinnegangen inn til Sira.  Det er et par NSB ansatte i Asker MC-Club som har kommet opp med ideen.  Det er heldigvis liten sjanse for møtende tog på denne banen som hadde siste ordinære avgang i 1990.

Vi får instruksjoner om sikkerhet, avstand til foransyklende og hastighet.  Kort tid etter legger vi ut på den gamle banen fra 1904.  Vi har fått beskjed om å ha med oss godt med klær.  Dette forstår vi godt etter å ha syklet gjennom første tunell.  -Det er kaldt.  Vi oppdager også fort hensikten med lyktene vi har fått utdelt.  Inne i tunellene er det bekmørkt.

Som motorsyklist er vi godt vant til å være på hjul, men denne gangen krever det ikke det samme av oss.  Hundrevis av hestekrefter, er byttet ut med to menneskekrefter i stigningene inn mot Sira.  Holder du for stor fart risikerer du avsporing, noe flere av medlemmene i Asker MC-Club erfarer.  -Råkjørere.

Navigering er svært så enkelt og GPS blir fullstendig unødvendig.  Du er nærmest nødt til å finne frem enten du vil eller ikke.  Ting går bokstavelig talt på skinner, og ut av tunellene passerer vi Grisefjorden, Lola og Lundevatnet på vei opp til Sirnes.  Et flott landskap som viser seg fra sin beste side i et praktfullt maivær.  Det gjelder å være synkrone ved dresinsykling.  Etter en stund oppdager jeg at makkeren min bremser for å holde farten nede, mens jeg sykler det jeg kan for å forsøke å henge på de foran.

Vi ankommer Sirnes stasjon og møtes av selveste stasjonsmesteren Paal Sirnes i flott uniform. Sammen med «Sjefen» serverer han smaksprøver av det lokale ølet «Bakke Brew», som produseres på det lokale mikrobryggeriet i Sira.  Det blir med smaksprøver, for selv om det nærmest er umulig å få til vinglete kjøring, kan det fort ende opp med avsporing.

Etter å ha snudd dresinen bærer det nedover igjen.  På tilbaketuren merker vi at vi har syklet oppover, så her kan vi nyte utsikten mellom tunellene med minimale anstrengelser.  Vel tilbake på Flekkefjord stasjon er samtlige fornøyde.

En godt bevart hemmelighet

Det er finale i Melodi Gran Prix denne lørdagen vi er i Flekkefjord og det er ingen i Asker MC-Club som benker seg foran tv-apparatet i den ene leiligheten for å se på melodifinalen.  Det er heller ingen medlemmer i Asker MC-Club som koser seg med god drikke og nystekte kyllingvinger utover kvelden mens finalelåtene spilles.  Nei det er absolutt ingen som er interessert i slikt i Asker MC-Club….?

Hjemturen

Skal du østover fra Flekkefjord er mulighetene mange.  Denne gangen følger vi Fv 760 over Lidraget.  Veien ble asfaltert for noen få år siden, er en opplevelse for oss som liker snirklete veier gjennom opprinnelig landskap.  Videre går vår ferd via Byremo, Evje, Treungen, Gautefall, Bø, Notodden og hjem.  Er du gruskjører som meg, finnes mange strekninger å legge inn, med løsere underlag.

Takk for turen, og spesielt takk til Pia Bågoslawsky Blom og Per Ådne Olsen, som la opp turen.

 

Fakta:

Tronåsen:

Veien over Tronåsen er en del av gamle Vestlandske Hovedveg og har åtte skarpe svinger fra Tronvik opp til fylkesgrensen på toppen og tre skarpe svinger ned mot Vest-Agdersiden. Stigning er 1:3 på Rogalandsiden, og 1:4 på Agdersiden.  Veien sto ferdig i 1844, etter 53 års arbeid.  Den er åpen for personbiler og minibusser om sommeren fra ca. 1. mai – 30. september.  Det er forbudt med campingvogn, tilhengere og lignende.  Veien er enveiskjørt fra Tronvik til Sira.  Er du øl-kulturell kan du kjøpe øl fra det lokale mikrobryggeriet «Bakke Brew» i Sira.

Flekkefjordbanen:

I 1894 ble det vedtatt å bygge Egersund – Flekkefjordbanen. Utbyggingen startet i 1897 og banen ble åpnet i 1904 som en smalsporet jernbane.  Det tok syv år å bygge banen og byggingen krevde syv liv.

I en periode var det tre-skinnespor på strekningen fra Flekkefjord til Tronvika.  Da kunne man kjøre smalsporete og normalsporete tog på banen.  I 1944 ble banen bygget om til normalspor og knyttet opp til Sørlandsbanen ved Sira stasjon.  Samtidig ble strekningen Sirnes til Tronviken nedlagt.  Denne strekningen ble senere tatt i bruk som vei, og det er her dagens E39 går.  Siste ordinære tog gikk 31.12.1990.  I dag benyttes banen kun til dresin-sykling.

Avgangstider

Oppmøte hver dag kl. 12:00 og kl. 16:00

Billettpriser

1. mai – 15. juni, og 1. september – 30. september: Kr. 500,- pr. sykkel med plass til 2 voksne og 2 barn. 16. juni – 31. august: Kr. 600,- pr. sykkel.

Med i prisen følger lån av sykkelhjelm, lykt og refleksvest. Du må beregne litt i overkant av 3 timer tur/retur. Sykler du kl. 12, må du av åpenbare årsaker være tilbake ved start startet i god tid før kl. 16 når neste gruppe starter. Dette er nemlig ingen dobbeltsporet strekning.

GOD TUR.