Sveriges verste delesykkel
Sidevognsprosjektet ruller videre, og man oppdager etterhvert at noen ting må skiftes, og at man vil få behov for å reparere litt mer etter hvert. Sykkelen er jo tross alt gammel. Siden jeg skal kjøre på vinteren hadde det jo også vært kjekt med ett ekstra hjulsett. På min gamle XL måtte jeg ut med kr 3.000,- for ett gammelt felgsett. Dette måtte i tillegg repareres, sandblåses, pulverlakkeres og utstyres med nye dekk. Sum summarum ble dette noen av Norges dyreste hjul.
Skal man kjøpe en delesykkel er det viktig å skaffe seg denne på ett tidlig stadie, før man har begynt å skaffe seg delene enkeltvis. Jeg begynte derfor å lete på finn, og utvidet med www.blocket.se etter hvert.
Den dukket opp. -Delesykkel 89 modell XT 600 i Sverige for SEK 5.800,-. Jeg forsøkte med e-post uten å lykkes. Så forsøkte jeg å ringe med samme resultat. SMS ble løsningen, og jeg prutet til SEK 5.000,- Vi avtalte henting søndags ettermiddag. Allerede nå burde jeg ha ant ugler i mosen. Helgen kom, og snill nabo lånte meg tilhenger. Jeg stilte inn min GPS og dro av sted, ved gått mot.
Etter gjentatte forsøk fikk jeg til og med svensken i tale på telefonen. Fremme ved adressen ventet en stor stålport med svær hengelås. Svensken dukket opp, og låste meg inn. Jeg kom til en diger gårdsplass, med store gamle uthus på alle kanter. En innheining med noen digre Rottweilere, og en fastbundet hund, blanding mellom Pitbull og Amstaff, sto på gårdsplassen. Det så ikke ut som Svensken representerte oss 99 % ere, heller 1 % folket. Han var snauskalle, og halsen røpte store tattoeringer. En svær Harley sto på gårdsplassen. Første tanke som slo meg var;
– Kommer jeg levende ut herfra igjen, og i tilfelle med hva? Ranet, uten bil, telefon og lommebok?
Etter å ha hilst på Svensken trillet han ut en sykkel, som heller var ett trist syn. Denne sykkelen var ikke verd SEK 5.000,-. Ikke gikk den i gir, tanken bulkete og mye mer galt. Men felgene og forgaffelen var fin. Sikkert mange andre deler som også er brukbare tenkte jeg. Mens vi forhandlet pris kom det ut den ene ungen etter den andre. – Jeg har 8 barn fortalte Svensken, med en bleieunge på armen. Her på gården hadde svensken kost seg med motorsykler, og formert seg til den store gullmedalje. Uthus på uthus med uendelig plass til rot og skrot.
Svensken lette febrilsk etter papirer på sykkelen, og fikk hele tiden kjeft på telefonen av kjerringa. Han snerret tilbake. Tilslutt var vi enige om SEK 4000,- for elendigheta. Jeg tenkte at blir vi ikke enige her, er det ingen selvfølge at jeg kommer meg herfra. Heldigvis så papirene på sykkelen ok ut. Med både del 1 og 2 av vognkortet, som også stemte med ramme-nummer. Sykkelen sto imidlertid ikke i Svenskens navn, men på en ”kollega”. –Jag har 10 motorsyklar, 4 lastebilar, og bilar til sals, sa Svensken. Heldigvis slapp jeg å kjøpe mer.
En time etter ankomst slapp jeg HEL ut av Svenskens gårdsplass. 4.000 svenske riksdaler fattigere, og med den mest miserable XT jeg noen gang har sett, bakpå hengeren. Kontrakt på kjøpet, med diverse forklaringer på at sykkelen var uten heftelser, og kjøpt av rette eier, lå i forsetet sammen med vognkortet.
Du kan ta med deg varer for NOK 6.000,- inn i Norge uten å betale moms, delesykkelen er således lovlig innført. Jeg regnet imidlertid med en god forsinkeles i tollen før alt var godkjent, og valgte derfor gamle Svinesundsbroen for retur til pottitlandet. Ingen våkne tollere var å se.
Nå er vraket i bua, og hugging av sykkelen i full gang. Sidevognshjulet er under restaurering, eksospotta sveisa. Sidevognsforgaffelen er under bearbeiding. Så da er vi bare lykkelige igjen. Når Ole Martin vender tilbake fra sin utenlandsturne med sidevognscrosseren, (Sviestad og Finland), går prosjektet videre, sin skjeve gang. Han tok forresten 7 plass på ”Dansbandscrossen”, så han var ganske fornøyd sist jeg snakket med han. Du skal komme til mål også sa Bulle.
