En historie om en mc-tur i Marokko 2014
Tekst og foto: Kyrre Hagen. Mc-avisa nr10-2014
Fantastisk landskap og fantastiske veier. Her kan du teste dine ferdigheter i alt fra råe serpentinersvinger på god asfalt, til gruskjøring.
Rødt, gult, oransje, i utallige kulører. Brunt, sort, hvitt, beige og grått. Toppene med krydder står som pyramider. Luktene er eksotiske, og blandes med stanken fra eselmøkk og ape-ekskrementer. Jeg har akkurat fått en slange rundt halsen, og eieren har prøvd å lette meg for 200 diram. Bodene står tett i tett, på et enormt torg, og i alle gatene rundt. Her kan du få kjøpt alt hva det skal være. Hva som er riktig pris, og hva som er «juggel» har du ikke den minste anelse om. Transportmidler som esler og hele familier på en moped, er heller regelen enn unntaket. Over alt er det folk som vil ha meg til å kjøpe noe, eller som bare vil ha pengene mine. Enten fordi jeg har tatt bilde av noe, eller bare sett på noe. Vi er i Marrakech i Marokko
Fantastiske krydderboder. På markedene i Marrakech kan du få kjøpt alt fra gebiss til slanger og kameloner. Bodene bugner på det store torget i Marrakech. Lekre farger en sen kveld i mars.
Ruta vår
Kulturforskjellen hjemmefra, til disse araberne er enorm. Jeg har aldri opplevd maken. Selv kom jeg ned for tre dager siden, og ble helt utslått av alle inntrykkene. Nå har jeg fått besøk av fire mc-venner som skal være med på tur. Jeg har blitt litt «avklimatisert» på kulturen på disse dagene, og må flire for meg selv når jeg ser hvordan gutta blir helt satt ut, av alle inntrykkene. Jeg må hjelpe Rune, som står med en slange rundt halsen. En illsint slangetemmer vil loppe han for penger. Rune har ikke en enste diram på seg. Vi tar oss frem gjennom bakgatene, men gir til slutt opp. I labyrinten av gater er alt likt. I Marrakech er det bare en farge som tillates på bygningene. Dette gjør de tomme gatene nesten identiske. Til slutt er du fullstendig retningsvill, vi må snu. Riad Bahia Salam, som vi bor på er en perle. Riad er gamle herskapsboliger, som er omgjort til små hoteller i sentrum. Du får ikke kjøpt en dråpe alkohol i baren, men de legger gjerne din medbrakte hvitvin i kjøleren, og låner deg vinglass. For oss som er forberedt på dette, har riaden fått plenty med vin i kjøleren.
Vi skal på motorsykkeltur. En herlig liten opplevelse og oppkjøring mot årets mc-sesong i midten av mars. En motorsykkelreise må vare over 10 dager etter min mening. Denne gangen skal vi ha motorsykler i kun 3 dager; dette er en tur. Planer ble lagt før jul i mc-bua mi. Ett lite møte, og flybilletter ble bestilt. Gutta har gledet seg vilt, og planlagt alt til minste detalj. Ikke noe som ikke er tenkt på. Selv skal jeg som sagt bare på en motorsykkeltur, men det er hyggelig å glede seg i fellesskap, og la forventningene stige.
Første kveld tilbringes på bra restaurant med magedanserinner. Bare mager, og levende lys i krone på hodet. Alt til eggende rytmer. Til tross for danserinnene finner vi sengene forholdsvis tidlig. Vi skal sjekke ut syklene så tidlig som mulig dagen etter. Ettermiddagen har hatt noen regnbyger, men varselet ser bedre ut. Det er bare å håpe. Tidligere på kvelden har vi gått gjennom ruta sammen med en norsk kjentmann, som har hjulpet oss med veivalgene. Vi tror vi har fått til en passende runde.
Bilde til venstre: Gutta trives. Her er vår film mann i gang med opptak
Bilde til høyre: Du har ikke vært i Marokko før du har vært på skikkelig magedans. Ett vanlig innslag på mange av resturangene.
På motorsykkeltur, onsdag 12. mars.
Vi er fremme hos PalmRoad, som utleiefirmaet heter, kl. 09.00. På plassen står to GS 1200 og tre GS 800. Alle rene og forventningsfulle. Etter utsjekk eskorteres vi ut av byen med hjelp av vår norske kjentmann. Endelig er vi på tur, også i Afrika da. Vi stopper ved foten av Atlasfjellet, for å bunkre vann, og justere bekledning. Vi er uten kjentmann nå, men veiene er enkle å finne. Vi skal følge den gamle veien over fjellet i retning Agadir. Vi følger veien opp i en stor vid dal med røde fjellsider. Innimellom finnes en god del vegetasjon der det dyrkes forskjellige grønnsaker og frukter. Her er Berberlandsbyer over alt, både i dalbunnen og i fjellsidene. Vi stopper for å fotografere. Plutselig er vi omringet av små barn på vei hjem fra skolen. De vil selvfølgelig ha penger. Vi følger dalen i 10-15 mil. Variert landskap, god vei, en god del svinger og lite trafikk. Først etter stedet Tin Mal, begynner det å gå oppover for alvor. Veien ble bygget av franskmennene under kolonitiden og ligger praktfullt i terrenget. Det bærer oppover i lange slynger i nesten to mil. Vi er to i front, begge med GS 1200, og drar disse godt ut på girene. Bokserene buldrer fornøyd. Vinterens rust er i ferd med å løsne. Vi kommer etter hvert opp på toppen av veien, 2100 moh. Herlig utsikt til alle kanter. Rundt oss har vi en fjellheim med topper på opptil 4000 meter på alle kanter. På veien opp har vi hatt snø i skyggepartiene helt ned til veien. Temperaturen nå er en 7 – 8 grader på det kaldeste. Vi kjører over kanten, og begynner på nedstigningene. Over 3 mil i lange, slake sløyfer. Veien er tidvis dårlig og med mye veiarbeid og grus i veien. Hva gjør vel det, vi har jo sykler nettopp for dette, selv om jeg savner noe mer grovmønstrede dekk. Tilslutt er vi nede i den svære og fruktbare Souss-dalen som fører ut mot Agadir.
Gutta som trives i Marokko: Fra venstre Rune Klepp, Kyrre Hagen, Stein Wenneberg, Kjetil Evensen og Bjørn Mobech Hanssen
Vi er sultne, og finner lunsj på en taverna langs veien. Lunsjen består av en suspekt grillet kjøttfarse, ganske så rå i midten. Og salat. Med andre ord; alt vi har blitt anbefalt å ikke spise. Ett under at dette går bra. Vi følger Souss-dalen noen mil, til vi kommer til den gamle, ærverdige byen Taroudant, også kalt Lille Marrakech. Vi tar inn på Palas Salam, ett gammelt kongepalass. Her er det fin atmosfære. Badebasseng og bar, som ligger inne i en flott hage med masse blomster, og bananpalmer. Vi nyter en dukkert i bassenget før solen går ned, mens vi deler medbrakt snaps og konjakk som ankerdram.
Taroudant er kjent for interessante og tradisjonsrike markeder, og gamlebyen er omgitt av en veldig bymur. Dessverre for oss er markedet stengt. Vi beveger oss inn i labyrintene av smågater, og er nær ved å gå oss vill igjen.
Torsdag 13. mars
Tidlig oppe, og kurs mot byen Tafraoute, rett sørover. Vi krysser igjen den store Souss-dalen som vi kom dagen før, og deretter videre sydover gjennom fjellkjeden Anti-Atlas. Her er det mindre vegetasjon og tilnærmet ørkenlandskaper. Det er langt mellom folk, og veiene oppover er fantastiske. Gruppa sprer seg. Alle finner sitt tempo, og alle kommer til toppen med like stort flir om munnen. Det er så å si ikke trafikk, og bare noen få landsbyer underveis. Flotte landskaper, stillhet og tomhet! Masse svinger! Vi stopper for å beskue en gjeter med geiteflokken sin. Denne karen er nok så langt fra vår sivilisasjon som du kan tenke deg. Andre steder frakter kvinner kvist til brensel på eslene sine. Når vi nærmer oss Tafraoute, blir det flere landsbyer og mere vegetasjon. Byen ligger oppe i fjellene, omgitt av en krone med røde klipper. Her tar vi lunsj, før vi fortsetter videre i retning Tiznit. Det blir mange stopp underveis. Kjetil filmer inntrykkene som står i kø. Landskapene er flotte og svært ulike de vi er vant til. Vår rookie Bjørn er fornøyd med å ligge som baktropp, og lar seg ikke provosere, når vi andre får noen raptuser, på jakt etter fothvilerskrap på GSène. Tiznit blir kun en bensinfylling før vi setter kursen mot Agadir. Dette er en ren transport etappe, og i nærheten av de store byene kryr det med politi. Disse jakter alt motorisert med radar. Vi er advart, og slipper med skrekken.
Esler er ett svært vanlig transportmiddel i Marokko
Stein; trønderen vår, mener det er viktig at vi får oss både mat og drikke.
– Gutta må trives, sier han. Vi trasker av sted mot sentrum, og møter «mr Bobbeljack mann». En sann venn skal det vise seg. Det er ikke den ting han ikke kan ordne for oss. Restauranten viser seg å være full, men Mr. Bobbeljack mann finner ny restaurant til oss.
Møte mellom marokkansk gjeter og norsk motorsyklist (Stein). En liten hyggelig samtale, som ingen forsto noe av, noen shilling, og alle er blide.
Kvelden i forveien ble avsluttet svært så trivelig. Ordtaket; ”Money for nothing” har fått en ny betydning. Alle ville helst bare ha pengene våre! Vi følger kysten nordover. Dette skal visst nok være den vakreste kyststrekningen i Marokko, nemlig den mellom Agadir og Essouira. Herfra og nordover på kystveien til Essouira er det variert og storslått kystlandskap, med det store Atlanterhavet i vest. Vi kjører krappe hårnålssvinger opp fjellsidene, og kan kose oss i en uendelig rekke av svingkombinasjoner i alle hastigheter. Mange steder tillater asfalten svært så underholdende hastigheter, og det er ikke akkurat mye trafikk. Du kan også velge partier på grus, for eksempel mellom Imsouane og Tafedna. Eller mellom Aghanaje og Essaouira.
Essaouira er byen der Egner fikk inspirasjonen til Kardemomme by. En meget malerisk fiskerlandsby med myldrende liv. Fra Essaouira til Marrakech er det 15 mil på meget bra vei, til dels 4-felts autostrada. Vi stopper i en landsby halvveis, da undertegnede flere ganger har holdt på å sovne på sykkelen, etter en lunsj i største laget. Vi blir raskt heltene til de lokale gutta som vil avbildes både på syklene og sammen med oss. Igjen slår det meg hvor stor forskjellen til Norge er. Her har de ikke mye, men det er heller ikke mye som skal til for at de klarer seg. Vi overleverer fire sykler etter at Bjørns GS 800 sier takk for seg på bensinstasjonen 300 meter fra utleieren. Snakker om flaks.
"Ekte" Berbere fra Norge; Evensen og Hagen
Dette eselet har sidevesker, og der fraktes naturligvis noen geiter
Artikkel forfatteren under en stopp på vei fra Essaouira. Scott dressen som Ole Fredrik Hennum i Ruco skrøt sånn av, fungerte aldeles ypperlig i varmen.
Fakta:
Flyreisen tur/retur drøye 2000 NOK pr person.
Sykkel leie fra 120 – 140 euro pr dag (GS 800 og GS 1200).
Alle overnattingene, all mat og all drikke, drøye 3.500 NOK pr. person.
Vi kjørte ca. 1000 km på disse dagene, noe som er mer enn nok.
Flotte motorsykkelveier.
En utrolig kulturforskjell fra hva du er vant til.
Ett par ting er helt sikkert: Gutta trivdes, og jeg skal til Marokko igjen.
Mc-avisa nr. 10 – 2014
