Stikkordarkiv: mc

ABR festivalen 2024

Tekst: Kyrre Hagen. Foto: Lenka Leginova og Kyrre Hagen.

Har du hørt om Adventure Bike Rider (ABR) Festivalen som er en av Europas største treffpunkt for adventure motorsyklister? Her hadde vi og 15.000 andre nok å finne på hele helgen, dette er rett og slett et giga arrangement, med masse kult å oppleve.

Også mindre merker som vi ikke har i Norge, er representert på ABR festivalen. Utvalget og mangfoldet er stort.
Eventyrere som har kjørt rundt hele verden kommer til ABR Festivalen.

Denne festivalen arrangeres årlig på ærverdige Ragley Hall i Warwickshire, England, som er et digert gammelt gods. Her fylles området opp av motorsyklister, utstillere og foredragsholdere som har en ting til felles, nemlig interessen for adventure. Festivalen er kjent for sitt omfattende program som dekker alt fra foredrag til kjøretrening på røffe underlag, og her vrimler det av kjente motorsykkel-influensere og eventyrere som deler erfaringer og gir gode tips fra sine lange reiser.

Lokasjonen for ABR Festivalen er det ærverdige godset Ragley Hall, litt sør for Birmingham.

Festivalen er en glimrende arena for nettverksbygging. Her kan du skaffe deg nye bekjentskaper, som gladelig deler sin erfaring.  I tillegg er det både konserter og underholdning, som gjør festivalen til en herlig opplevelse. Arrangementet tiltrekker seg tusenvis av besøkende fra hele verden, noe som gjør den til et viktig knutepunkt for alle som er opptatt av motorsykkelkjøring og eventyr på to hjul​. Under årets arrangement besøkte ca. 15.000 eventyrere festivalen, i tillegg til sikkert over 1000 som jobbet på stander ol. Det er mye folk, og de aller fleste overnattet i telt, som jo er det en ekte eventyrer skal gjøre.

På tur med Dundee og Arkitekten

Dundee (undertegnede) og Arkitekten brukte ikke lang tid på å bestemme seg, da de fikk billetter til årets ABR Festivalen, men da turen til Oseania i vinter hadde gjort et realt innhugg på feriedagene, ble løsningen fly til London, og leiesykkel opp til Ragley Hall.

Dundee og Arkitekten er klare for tur på den engelske landsbygda. Vi skal til ABR Festivalen.

Etter en tidlig avgang, der Arkitekten stadig maste på Dundee om han hadde passet sitt, ankom vi utleieren RoadTrip litt syd for London. Her fikk vi en svært omfattende gjennomgang av sykkelen, og alle forhåndsregler vi måtte ta for at den ikke skulle bli stjålet. England er tydeligvis et land der mange har lyst til å stikke av med motorsykkelen din. Plassering av bagasjen i kun to Vario (BMW originale) sidevesker ble en utfordring. Det hele endte med at vi måtte være to for å få igjen lokkene, og Arkitekten måtte finne seg i å gå i tykke støvler hele helgen. Hvordan noen som lager så gode sykler samtidig kan produsere så ubrukelige sidevesker er et stort mysterium. Heldigvis hadde vi sendt telt og soveposer med en bil som skulle bortover. Vi hadde dagen på oss, og la opp ei rute på småveier til Ragley Hall, som ligger litt syd for Birmingham. Venstre kjøringen gikk lett som bare det, men så hadde vi jo også trent på dette i både Australia og New Zealand i vinter. De engelske småveiene er sjarmerende, men utrolig uoversiktlige. Gress og trær står tett inntil veien, og gjør det vanskelig å se trafikk som kommer fra sideveier. Slik kjøring er koselig, men tar lang tid, og snart måtte vi ut på hovedveier om vi skulle komme fram i det hele tatt. Vi stakk innom Stratford Upon Avon, der vi besøkte huset hvor William Shakespeare er født. England er jo fult av historie, så om du har tid er det plenty å se på veien.

Her i Stratford Upon Avon er selveste William Shakespeare født. Huset i bakgrunnen, med flagg på taket.
Fish and chips hører til på en tur i England.

Utstillere

Ved innkjøringen til festivalen er vi ikke lengre alene, men plutselig i følge med sikkert 100 andre motorsyklister. Alle på vei mot godset Ragley Hall. Utstillerne fyller et stort område, og de fleste leverandører med respekt for seg selv er her. Vi finner frem til den norske produsenten TwinPegs, med Kai Ingvald Flateland og Ingvar Orten, som har rigget standen sin sentralt på området. Med seg har de sønnene Magnus Flateland og Daniel Orten. På standen har de rigget en sykkel med TwinPegs i et stativ. Her er utfordringen å finne balansepunktet så lenge som mulig. Mange kommer forbi, og tar utfordringen på sykkelen, samtidig som Kai Ingvald og Ingvar monterer de TwinPegs for harde livet gjennom hele helgen.

Team TwinPegs var godt representert på ABR festivalen. Fra Venstre Ingvar Orten, Magnus Flateland, Runa Grydeland, Kai Ingvald Flateland og Daniel Orten.
Kai Ingvald monterer TwinPegs for kundene gjennom hele helgen.
Runa Grydeland gjør et forsøk på å balansere sykkelen på TwinPegs standen.

ABR-festivalen klarer å samle et mangfold av utstillere, noe som gjør at det er noe for enhver motorsykkelentusiast på dette treffet. Blant motorsykkelprodusenter er de fleste merkene representert. Dette inkluderer også en del mindre merker som du ikke finner i Norge. Besøkende kan prøvekjøre flere av modellene og få informasjon direkte fra produsentene. Blant leverandørene av kjøreklær, inkludert hjelmer, jakker, hansker, støvler og beskyttelsesutstyr, var de fleste på plass. Merker som Klim, Scott, Alpinestars og Rev’it hadde stands med det nyeste innen motorsykkelbekledning. Utvalget av tilbehør og reservedeler var enormt, her var nærmest alt av bagasjeutstyr, navigasjonssystemer, dekk, bremser og andre nødvendige komponenter for å tilpasse og forbedre motorsykkelen. Vi fant også stands fra turoperatører, verksteder og motorsykkelklubber, blogger, magasiner og sosiale medier grupper, som alle fokuserer på adventure kjøring. For å si det på en veldig enkel måte er det virkelig mye å se på, og er det noe du trenger eller ikke trenger, er dette plassen å finne det. Heldigvis slapp vi billig unna, da det ikke en gang var plass til en ekstra kulepenn i sidekoffertene på sykkelen.

BSA har gjenoppstått, og var selvsagt på festivalen, med masse utlåns sykler.
Return of a legend. Jo da, disse nostalgiske syklene er virkelig fine.

Å bo på ABR festivalen

Før jeg dro til England sa Kai Ingvald Flateland til meg at neste gang vi treffes er det på et jorde borte i England. Det stemte på en prikk, faktisk er hele festivalområde etablert ute på jordene rundt Ragley Hall. Her bor de fleste av de 16.000 deltakende menneskene i telt, men det er også mulig å leie seg inn på Glamping eller små hytter om du er tidlig ute. Vi fikk opp teltet i skyggen av et tre, og startet letingen etter vann og toaletter. En mengde festivaltoaletter er plassert over hele område, og i tillegg er det rigget brakker med dusjer og vannklosetter flere steder. Ganske imponerende med tanke på at dette må rigges med både sisterner og tanker for å håndtere vann og kloakk.

Dundee nyter tilværelsen utenfor sitt nyinnkjøpte telt.

Å få seg mat og drikke på festivalen er det enkleste i verden. Her er hele «gater» med «street-food» og tappesteder. Utvalget er mildt sagt variert, så her kan du få nesten hva som helst. Problemet blir bare å velge. Arkitekten, som er litt opptatt av hva hun spiser, så seg ut ei sjappe som så litt sunnere ut enn resten. Dundee som var dum nok til å tro at dette var en god ide, endte med å måtte få tak i en diger gyros etterpå, for å kjenne at det hadde kommet mat i magen.

Det er ikke ofte Arkitekten vil avbildes, men når vi traff Bridget McCutchen, ville hun absolutt fotograferes.
Ikke det vanligste innslaget på festivalen, men disse jentene kunne virkelig spille.

Å bo sammen med 16.000 mennesker, samtidig som et coverband som spiller ACDC til langt på natt, har sine utfordringer. Arkitekten som aldri har satt sine bein på et mc-treff var forundret over støynivået når vi skulle legge oss. Etter at Dundee nektet å flytte teltet forsvant hun ut i mørket på jakt etter øreplugger, og jammen fant hun dem og så kunne også hun få sove.  

Runa Grydeland holdt et godt foredrag om sin reise fra første tur på motorsykkel, til å bli motorsykkelinfluenser på heltid. .

Foredrag på ABR festivalen

Noe av det store på ABR festivalen er alle foredragene. Disse foregår gjennom hele fredagen og lørdagen, og det er fritt å velge hvem du vil høre på. Elspeth Beard, som var den første britiske kvinnen som kjøre verden rundt på motorsykkel, holdt foredraget «Around the World on Two Wheels» der hun delte inspirerende historier fra sine utrolige reiser. «Motorcycle Maintenance for Long Journeys» var et annet. Her delte Austin Vince kunnskap om grunnleggende vedlikeholds tips og nød reparasjoner som er avgjørende for lange eventyr på motorsykkel. Selv hørte vi blant annet foredraget til Bridget McCutchen fra Ashland, Wisconsin, som nylig satte ny rekord som yngste kvinne rundt jorda på to hjul. Hun var 21 år gammel da hun dro, og hadde aldri forlatt landet før hun la ut på turen i august 2022. Hun returnerte til Ashland 4. november 2023. Influenserne Levi og Ollie, som er det yngste paret rundt jorda på motorsykkel holdt også foredrag, om sin jordomreise. Og vår egen Runa Grydeland holdt et godt innlegg på festivalen, der hun fortalte om sin utvikling fra sinn første motorsykkeltur i Norge, til det å kunne leve av å være motorsykkel-influenser på heltid. Nyheten i år var Travelers Tent, innredet i avslappende orientalsk stil, der vel erfarne motorsyklister med litt mindre kjendis-aureola delte sine råd og inspirasjon i foredragene som ble ledet i en dialog med publikum, halvliggende på tepper og puter.

Foredragene er populære på ABR festivalen, og programmet er variert.
Travlers tent skiller seg fra de andre foredrags teltene. Innredningen er orientalsk, og samtalene foregår på senen, og i dialog med publikum. her intervjues Candida Louis, som har vært på reise de ti siste årene, av James Oxley, redaktør i Adventure Bike Rider Magasin.

Tracks og kjøretrening

Er du glad i å kjøre «offroad» har dette treffet gode muligheter. Rundt på godset er det lagt opp flere løyper, der den lengste er 30 km. Løypene går over jorder, gjennom skog og på småveier. Enkelte partier er merket «Expert». Her er det litt vanskeligere elementer som noen brattere bakker, litt sølepartier osv. Selv lånte jeg World Ride Yamahaén til Ingvar Orten, som er kraftig ombygd. Sykkelen er både høyere, lettere og sprekere en originalt. Det ble en skikkelig artig runde i løypa, som til tider var travel, med mange i sporet samtidig.

Jeg var så heldig å få låne Tenereén til Ingvar Orten i offroad løypene.
Her en fører i godt driv gjennom offroad løypene.

Ønsker du å utvikle deg som adventure-kjører, kan du også melde deg på trening med instruktør. Mange av mc-merkene hadde med seg demosykler, og guidet gruppene rundt løypa. Dette var et populært tiltak, og skulle du ha sjans til å bli med på dette måtte du være tidlig oppe for å melde deg på. Om du trengte inspirasjon hadde også den kjente enduro- og rallykjøreren Chris Birch oppvisning i avanserte off-road teknikker og ferdigheter, på GoPro arena.

Uhell skjer, og ikke alle kommer like lett opp bakken.

Praktisk info

Ragley Hall ligger ca. 20 mil Nord-vest for London. For de som lurer på hva dette koster, kan det nevnes at selve treffavgiften koster drøye 2.000,- NOK. Overnatting er telt, men du kan også leie glamping eller en liten minihytte. Leie av sykkel (BMW R120GS) i tre dager kostet 6.600,- og flybilletter ca. 3.000,- pr. stk. I tillegg må du regne ca. 1.500,- i ulike transfers i forbindelse med reisen.

En fører har velta i skogen, og det blir raskt en lang kø med førere.
Ute i sporet traff jeg en kar med monkey-bike. Jeg måtte bare prøvesitte.

Kort oppsummert kan vi bare anbefale alle som har interesse for adventure kjøring en tur til denne gigantiske festivalen. Her er det virkelig mye for enhver. Programmet er både variert, lærerikt og inspirerende. I tillegg er England et hyggelig land både å være og kjøre motorsykkel i.

Kveldsstemning med premiere på en ny adventure film.
Nor vi fant standen til Cove, måtte vi bare opp på disse syklene.
Arkitekten er storfornøyd på ABR Festivalen.

Carving på Sardinske veier

MC avisa tester nye Yamaha Niken GT

Tekst: Kyrre Hagen.
Foto: Yamaha

Etter noen timer med den nye Niken, har skepsisen har gått over til uforbeholden tillit. Ja jeg er faktisk ikke lengere det minste i tvil om at Niken vil beholde vei-grepet UANSETT. Svingene ligger tett som hagel og vi nærmest carver gjennom dem. Her er det bare å legge ned til gnistregnet ligger igjen etter fotpinnene. Dette hadde sett tøft ut i mørke.


Presselanseringen av den oppgraderte nye Niken er lagt til øya Sardinia, den grønne koselige øya vest for fastlands Italia. Ikke helt tilfeldig, da øya består av runde fine åser og
fjellformasjoner med masse flotte veier. Her er det sommerlig og motorsykkelsesongen
er for lengst i gang. De beste rammene for en vellykket testkjøring.

Da Yamaha lanserte sin Niken modell i 2018, vakte sykkelen oppsikt. Ingen hadde noen gang sett en sykkel med et slikt frontparti. Den hadde på mange måter noe «Transformers-aktig» over seg. Vel hadde Can-Am sin Spyder, men den la seg ikke ned i svingene slik du kan gjøre med Niken. Geir Brudeli fra Hokksund hadde også funnet opp et lignende konsept og solgte patenten til Yamaha, men heller ikke dette systemet ble benyttet på Niken. I stedet hadde Niken en kombinasjon av Ackermann systemet som brukes på biler, der et geometrisk arrangement i styringen gjør at det innerste hjulet kjører med en annen radius enn det ytterste, og i tilegg en konstruksjon som gjorde at du kunne legge sykkelen ned. Et komplisert system bestående av stag, oppheng og koblinger. Som om ikke dette var nok er det også doble støtdempere på hver side av forhjulene. Om denne forklaring ga mening vet vi ikke, men kort fortalt er forstillingen en komplisert konstruksjon med mange bevegelige deler. For å gjøre en sammenligning med Yamaha´s egen Tracer 9 GT, som har «samme» motor, veier Niken nesten 50 kg mere. Det aller meste av dette ligger i fronten. Til tross for dette oppnår en fører på 75kg 50/50 vektfordeling mellom bak og forhjulene.

To hjul i fronten gir et utrolig feste. Jeg får raskt stor tillit til denne, og dette gjør at jeg aldri er redd for å «miste» fronten. Her kan du kjøre virkelig sportslig.

Etter noen timer med den nye Niken, har skepsisen har gått over til uforbeholden tillit. Ja jeg er faktisk ikke lengere det minste i tvil om at Niken vil beholde vei-grepet UANSETT. Svingene ligger tett som hagel og vi nærmest carver gjennom dem. Her er det bare å legge ned til gnistregnet ligger igjen etter fotpinnene. Dette hadde sett tøft ut i mørke.
Med Niken har Yamaha bevist at de ønsker å tenke nytt og utvikle motorsykler med
ekstreme egenskaper. De sier selv at de vil utforske og utfordre markedet. Niken prosjektet er et bevis på akkurat dette. Den har ikke blitt noen storselger, men det at de nå oppgraderer modellen, er et bevis på at de fremdeles har tro på konseptet.

Den nye versjonen av Yamaha Niken er en utrolig kul motorsykkel. Den er komfortabel, og svelger de fleste underlag helt bekymringsløst. Med den oppgraderte motoren har sykkelen fått seg en skikkelig oppgradering.

Ved første øyekast ser ikke den nye modellen vesentlig endret ut sammenlignet med den
gamle, men Yamaha viser på pressekonferansen at ganske mye er forandret. Av de største forandringene er en helt ny og sterkere ramme, der motoren er lent 5 grader fremover. Dermed er tyngdepunktet i sykkelen forbedret. Motoren har fått 42 cc større slagvolum og mer roterende masse. Dermed nås det maksimale dreiemomentet 1500 omdreininger tidligere. Den spesielle forstillingen er uforandret, noe som forteller oss at konseptet er vel gjennomprøvet før de turte å slippe den første generasjonen ut på markedet.
Nytt er også at Niken har fått quckshifter som fungerer både opp og ned.

Niken har fått en 7 tommers TFT skjem med mange funksjoner. Blant annet kartvisning.


Instrumentet er nå en 7 tommers TFT skjerm, som gir deg nye muligheter sammenlignet
med den gamle. Du kan velge mellom tre ulike layouter. Du får opp kjøreinformasjon og kan gjøre ulike innstillinger på elektronikken som påvirker sykkelens kjøreegenskaper. Skal du ha fullt utbytte av displayet må du imidlertid laste med Yamaha «My ride» appen. Med denne kan du bruke skjermen til å styre musikk, lese meldinger fra telefonen, betjene samtaler på telefonen, samt få opp informasjon om været, m.m. Installerer
du appen Garmin Motorize App får du også mulighet til å benytte skjermen til navigasjon
med kartvisning. Denne appen krever abonnement som koster ca. 50 kr. pr. måned. Når
du bruker disse appene kreves det at mobilen er tilkoblet sykkelen via Bluetooth eller wifi. Knapper og brytere er nye på Niken er fine og brukervennlige. Betjening av kjøremoduser gjøres på en egen knapp. Cruisekontroll styres via tre knapper og all funksjonalitet på TFT skjermen styres via en joystick som lar deg navigere i fire retninger, samt bekrefte valgene ved å trykke den inn i sentrum.

Vindskjermen på den nye modellen er kan justeres 7 cm. Justeringen skjer manuelt.  

Vindskjermen har justeringsmuligheter, og betjenes manuelt. Den kan skyves 7 cm opp eller ned. Niken har også fått nye sidevesker. Dette er de samme som du finner på Tracer 9 GT modellene. Hver av disse rommer 30 liter. De er slanke og med pene lakkerte paneler på sidene. Hver veske har plass til en helhjelm. Sykkelen leveres nå i YAMAHA BLACK, og med detaljer både bronse fargede og sorte detaljer. Lykter og blinklys er frekt integrerte. Den ser skikkelig lekker ut, med et hypermoderne nesten Ailien-aktig utseeende. At Yamaha også leverer en god del tilleggsutstyr er vel nærmest unødvendig å si. Det er bare å gå inn på konfiguratoren deres å velge.

Prøvekjøring

Når vi ankom flyplassen i Olbia, fikk vi en rask innføring i modellen, før vi satt oss på syklene og dro direkte på tur. Selv hadde jeg kjørt den første modellen kun noen kilometer på en demokjøring. Ikke nok til å bli dus med den. Jeg husker jeg syns den virket noe tung i fronten, samtidig som jeg savnet litt krefter. I det jeg tar den nye Niken av støtta kjenner jeg igjen litt av den følelsen. Selv om den med sine 270 kg kjøreklar vekt, ikke er noe tyngre enn tradisjonelle touringsykler. Den er allikevel forholdsvis høyreist og får derfor tyngdepunktet litt høyt.

Med Niken viser Yamaha at de ønsker å tenke nytt, og utfordre markedet. Det avanserte hjulopphenget gjør at innerhjulet følger en annen svingradius en det ytterste. Et komplisert og kostbart system. 

Jeg venner meg raskt til sykkelen, som oppfører seg eksemplarisk i fart. Jeg føler allikevel
at den legger seg ned litt tregere ned sammenlignet med tradisjonelle sportstourere.
Jo høyere hastigheten blir jo mindre opplever jeg dette, og det går i inspirert tempo på
spagettiveiene i det grønne landskapet. Jeg har startet kjøringen i Street modus, men savner igjen litt respons i motoren. Når jeg setter sykkelen i Sport blir det hele bedre. Jeg merker klart forskjell fra den første generasjonen. Noe av det jeg raskt legger merke til ar at Niken tar ujevnheter i veien på en helt annen måte enn en vanlig motorsykkel. Dette skyldes at alle hjul har sin egen «kjørebane». Med en tradisjonell sykkel havner jo alltid begge hjula oppi samme hull eller sprekk i asfalten. På Niken treffer du aldri oppi samme ujevnhet med hjulene. (bortsett fra om det er et stort hull i veien da). Alle ujevnheter deles nærmest på tre. Dette gjør at jeg etter hvert ikke bryr meg særlig mye om hvordan underlaget ser ut. Niken spiser veien uansett, med hull og sprekker, og jeg kan heller konsentrere meg om hvilke retning veien må ta, og hvor mye jeg må svinge.

Oppgradert motor gjør kjøreopplevelsen bedre.

Niken svinger virkelig godt. Forhjulene er 15 tommer store mens bakhjulet er 17. Yamaha forteller oss på pressekonferansen at dette har vært et valg for å få den så kvikkstyrt som mulig, samtidig som ikke stabiliteten blir dårlig på slettene. Dette syns jeg de har lykkes bra med. Jeg har undret meg over hvor mye nedlegg forstillingen tåler, før ett av dekkene vil lette fra bakken. Etter hvert som jeg får tillit til sykkelen oppdager jeg at fotpinnene går i asfalten før dette blir et problem. Senere får jeg opplyst at nedleggsvinkelen er hele 45
grader. I og med at fothvilerne skrubber før et av forhjulene forlater bakken vil dette ikke
bli noe problem, og jeg kan forsikre om at når først tilliten til fronten på Niken er etablert,
blir nedleggene ganske heftige. Jo lengere utpå dagen vi kom jo mere tillit hadde vi til fronten på Niken. Jeg reflekterte da litt over hva som vil skje dersom bakparten slipper taket. For noen år siden lånte jeg en Polaris Slingshot hos CBP i Skien. Dette er en lav trehjuls bil, som på samme måte som Niken har to hjul i front. Slingshoten lå på veien som en klegg, og jeg brukte mine beste motorsykkelveier for å underholde meg selv, og utfordre Slingshoten. Så i en sving på vei mot Kragerø fra Drangedal, slipper bakhjulet på våt asfalt. Jeg tenkte umiddelbart – Nå har du gjort det! Til min forundring ordnet traction controllen det hele, på forbløffende måte, og jeg fikk rettet opp og kjørte videre. Nå fikk jeg aldri et slikt slipp på Niken, men sykkelen har også traction kontroll og jeg er overbevist om at slike avanserte systemer vil hjelpe Niken på samme måte.

Når det gjelder demperne på Niken fungerer også disse bra. Alle tre hjul følger sitt eget kjørespor, dermed kan demperne jobbe hver for seg i sitt hjulspor, og slipper å måtte takle samme problem som det andre hjulet som på en tradisjonell sykkel. Også bremsene fungerte bra i alle situasjoner jeg testet dem. Her har hvert forhjul sin bremseskive, og i tillegg har bakhjulet en egen. På minussiden på Niken syns jeg speilene er. Disse sitter nede foran og under styre, og jeg syns jeg så litt mye av underarmene mine i dem. I tilegg var joysticken litt for enkel å forveksle med blinklysbryteren.

Sittestillingen på sykkelen er oppreist og romslig. Sete ble hardt etter en drøy time, men om du flytter deg litt bakover er det bredt, og har mer å fordele vekten din på. Førermiljøet utover speilene er veldig bra, og det er veldig enkelt å bytte kjøremoduser, samt komme inn i menyene.


Hvem er det så denne sykkelen passer for?
For det første må du ha samme mot som Yamaha for å tørre å satse på en slik sykkel.
Du må ikke bry deg om hva andre mener. Til gjengjeld vil du få en motorsykkel med et
helt unikt veigrep, der du i langt mindre grad trenger å tenke på hvordan underlaget er.
Her kan du heller konsentrere deg om hvor veien går. Du vil få en sykkel som takler underlag på en helt spesiell og bra måte, og i tilegg vil du få mye oppmerksomhet for sykkelen, som vi syns er veldig kul.

Testføreren mener:
Niken er en veldig kul motorsykkel, og gir deg raskt tillit. Faktisk så mye tillit at da jeg dagen etter skulle ut å kjøre en tradisjonell motorsykkel, var min første tanke at i dag kan jeg ikke kjøre like raskt som med Niken. Dette sier ikke så lite. Oppgraderingen på motoren er veldig positiv, det samme er det nye instrumentet. Jeg ble positivt overrasket
etter en dag på denne sykkelen, og mine fordommer forsvant fullstendig. Kort sagt en kul og spesiell motorsykkel med rått grep i svingene.

Spesifikasjoner:

Farger: YAMAHA Black
Motor: Væskekjølt, 3 sylindre, 4-takt
DOHC
Slagvolum: 890cc
Boring/ slaglengde: 78 mm/ 62.1 mm
Kompresjonsforhold: 11.5 : 1
Effekt: 114,9 hk ved 10.000
Moment: 93 Nm ved 7.000
Girkasse: Konstant utveksling, 6-trinns
CO2 Utslipp: 135 g/km
Drivstofforbruk: 5,8l/100km
Drivstofftank: 18 Liter
Kraftoverføring: Kjede
Fjæringsvei Foran: 110 mm
Fjæringsvei Bak: 125 mm
Nedleggsvinkel: 45 grader
Bremser foran: Doble hydrauliske skivebremser, Ø 298 mm
Bremser bak: Hydraulisk skivebrems, Ø
245 mm
Akselavstand: 1510 mm
Setehøyde: 825 mm
Kjøretøyvekt: 270 kg
Pris: Kr. 249,900,-