Besøk av en ingeniør
Sidevognsprosjektet er blitt bedre enn forventet, og Bulle mente vi må forsøke å få dokumentert og kontrollert ombygginggen. Det er ikke lett sier han. Bulle er dreven, og har nok konstruert etter beste evne, og helt sikkert tilstrekkeleig. Beregninger og dokumentasjon er noe annet.
Samboeren til min gamle mor er, tidligere maskiningeniør med lang praksis, og fremdeles genuint interessert i motorer og konstruksjoner. Han har faktisk gjennom ett langt liv arbeidet både med damplokomotiv, og jetmotorer. Det sier vel det meste. Øyvind heter han, og det lyktes meg å få han til å titte på prosjektet mitt. Noe motvillig satte han igang med beregninger, ivrigere etter hvert. Det ble beregninger på innfestingene i forhold til venstre og høyresving, samt beregninger av krefter mot festene under bremsing. Ikke dårlig av en kar over åtti. Ett feste måtte forsterkes. Jeg tror dette holder alikevel sa Bulle, men vi skal gjøre som Øyvind sier.
Sykkelen var nå med det meste ferdig, og klar for ett liv på utsiden av kjelleren til Bulle. Den måtte imidlertid opp, gjennom den trange trappa, som er konstruert og sveisa av Bulle selv, ned til kjelleren. Trangt om saligheta for å si det sånn. Først måtte sidevogna av. Den var forbausende lett, kan ikke veie mere enn 30kg. Materialet er » Krom Molybden Stål». Lett og sterkt. Vi brukte kjettingtalje for å få sykkelen opp. Det var så trangt at styre måtte av, og settes på tvers. Jomfuelig for å si det på den måten.
Vel oppe ble sidevogna montert inntil sykkelen igjen, og noen dager senere var det klart for prøvekjøring. I mellomtiden ble bøyle til ekstralys produsert og lakkert av Erik Teigen, og Bulle hadde produsert forsterket feste for sidevogna etter Øyvinds anvisninger.
Neste gang blir om min første tur som sidevognssjåfør. En ekstrem opplevelse.
