Stikkordarkiv: Adventure

Test av Garmin 396 LMT-S

Vi har gjennom sommeren testet Garmins nye Zūmo 396 LMT-S. Vi har hatt enheten med på korte og lengere turer for å finne ut hvordan den fungerer, under ulike forhold.

Min erfaring med GPSér er at når du først har lært deg en ny enhet, og blitt godt vandt til denne, kvier du deg litt for å lære noe nytt.  Det trenger du da heller ikke om du kjenner til Garmins Zūmo enheter fra før.  Du vil raskt kjenne deg igjen på de ulike menyene, selv om enheten har fått noen nye valg, ny informasjon og noe nytt design.

Vi tester ut Zumo 396 i Dolomittene.

Zūmo 396LMT-S ser robust ut, og oppleves også sånn under bruk.  De fysiske målene er 12,5 cm lang. 8,6 cm høy, og 2,5 cm tykk.  Enheten kjennes kompakt og solid ut når du får den i hånden.  Den 4,3″ store berøringsskjermen er designet for bruk med hansker, og produsenten hevder den er lesbar i sollys.  Vi testet den under alle værforhold, og hadde ikke noen som helst problemer med å lese den, bortsett fra når sola kom fra enkelte vinkler. Da kan den ikke måle seg med de mere avanserte modellene med TFT skjerm.  Nå er det ikke helt rettferdig å sammenligne enheter som koster bortimot det dobbelte.  Også hanskebruk fungerte tilfredsstillende, langt bedre enn TomTom´s tilsvarende enheter, selv om dette aldri blir like godt som berøring direkte med fingeren.

Varsler for motorsyklister

Enheten varsler om skarpe svinger lenger fremme, hastighetsendringer, jernbaneoverganger, kryssende dyr, skole-soner og mere.  Du mottar varsler om nærliggende røde lys og fotobokser.  Ved lengre kjøreturer får du også tretthetsvarsler som foreslår pauser.  Kanskje litt mye informasjon til tider, men dette kan du velge å slå av.

Gjeldende fartsgrense er lette å lese.  Det samme er farten du holder.  Denne kommer opp i et lite felt nederst i skjermen, og bakgrunnen forandrer farge om du overskrider gjeldende fartsgrense.

Du får også et digitalt kompass og en database med spesifikke interessepunkter for motorsykler, slik at du kan finne frem til verksteder, forhandlere med mer.  

Navigasjonsverktøy

Talemeldinger og fargesterke piler vises på skjermen gir deg kjørefeltveiledning, for å vise hvilket kjørefelt du må holde deg i før neste avkjørsel.  Dette fungerer bedre enn på enheter vi har testet tidligere. Veikryss og vekslinger på ruten vises for å gi enkel navigering gjennom kompliserte overganger. Lenger fremme-funksjonen gjør det mulig å enkelt se interessepunkter og viktige steder på veien uten å forlate kartvisningen på skjermen.

Det finnes også en nyttig TracBack-funksjon, som lar deg snu ruta for tilbaketuren.

Garmin Adventurous Routing

Garmin har kommet med et valg om å beregne ruter etter Garmin Advetureous Routing.  Dette gir muligheter for å stille inn hvilke prioriteringer enheten skal velge med hensyn til svinger, bakker samt å unngå større motorveier.  Dette velges ved å justere prioriteringen av de ulike, på skalaene som kommer opp.  I utgangspunktet skulle men tro at skalaen ga muligheter for å finjustere, men i virkeligheten er det tre nivåer på hvert av disse valgene. Her prioriteres ruta etter svinger, bakker eller unngå motorvei.

Del turen med flere

Du kan dele moroa med vennene dine, ved å sende GPX-filer fra telefonen til zūmo eller dele GPX-filer med andre motorsyklister, slik at dere kan følge den samme ruten.  Når zūmo er par-koblet med telefonene, muliggjøres Smartphone Link bruk av LiveTrack, en funksjon som gjør det mulig for venner å spore hvor du er.

Trafikk- og værinformasjon

Hva skjer på veien fremfor deg? Zūmo 396LMT-S kan koble deg til trafikk- og værinformasjon i sanntid via Smartphone Link-appen.  Dette er kostnadsfritt.  Mobilappen kobler zūmo-enheten med smarttelefoner.

 

Wi-Fi holder deg oppdatert

Det er enkelt å holde kart og programvare oppdatert, fordi zūmo396LMT-S har innebygd Wi-Fi.  Når du er koblet til et Wi-Fi-nettverk, får du automatisk varsler på skjermen om nye oppdateringer.  Det er ikke nødvendig å koble zūmo-enheten til en datamaskin.

Festebrakett til besvær

Det følger med en rekke ledninger og festebrakett både til mc og bil.  Du kan imidlertid ikke bruke festebraketten til mc i kombinasjon med strømkabelen til bil.  Dette er jo ønskelig om du vil bruke enheten på en lånt eller leid sykkel, og ønsker å bruke strømuttaket på sykkelen.  I stedet tvinges du til å montere kablene direkte til sykkelens batteri.

Kart

Enheten har forhåndslastet livsstidskart over hele Europa, så her kommer ingen overraskende tillegg, og du kan fritt oppdatere kartet ditt.

Testføreren mener:

Garmins menyer er gode og logiske å bruke.  Enheten har mange muligheter som skulle dekke behovene for de aller fleste av oss, med god margin.  Du trenger bare ta deg tid til å utforske mulighetene.  Har du vært borte i Garmin sine Zumo produkter tidligere vil du raskt kjenne deg igjen, og kunne utnytte enheten fra første stund.  Prosessoren er rask, og enheten fungerer svært nøyaktig. Skjermen er lettlest.  Den gir mye og god informasjon. Av negativt er det kun litt refleksjoner i noen vinkler som drar ned.  Vi likte enheten godt, og vil påstå at du her får mye for pengene.

Testføreren er fornøyd med enheten
Generelt
Pris

Håndholdt

Ca. 4.000,-
Bluetooth  
Trådløst nettverk  
Display
Skjermstørrelse 4.3 «
Oppløsning 480 x 272
Generelt GPS
Andre funksjoner Kompass, Kart, Klokke
Grensesnitt Bluetooth, Micro-SD, WiFi
Forhåndsinstallerte kart Europa
Batterilevetid 4 t
Fysisk
Vekt 241.1 g
Bredde 12.5 cm
Høyde 8.6 cm
Dybde 2.5 cm

 

Touringtreffet på Beitostølen

Av Tore Huseby og Kyrre Hagen.

Forhandler av Yamaha og BMW motorsykler i Vestfold, Speed Motorcenter inviterer på Touringtreff, kan det være noe tro? Tenkte Team HH, MC-Avisas svar på Hugin og Munin.  

Mange sykler var allerede på plass når vi ankom Beitostølen

Som sagt, så kjørt:

Teamet besluttet fluksens å kjøre sammen opp til årets utgave av dette touringtreff – en ytterst interessant opplevelse da Hagen insisterte på å prøvekjøre Husebys gubberæser, en BMW 1100 S fra det herrens år 2003. Hagen er en lang mann og han måtte faktisk foldes sammen tre ganger før han var vel plassert i salen.  Huseby på 174 cm. fikk da det helt omvendte problem, Hagens motorsykkel er en meget høyt hevet KTM 1290, tilpasset eieren på beste måte. For Huseby ble det som å kjøre en femtrinns gardintrapp påmontert to hjul. Fordelen var muligheten for å dingle med beina både rett fram og i svingene uten noen sjanse for at tærne subbet bakken.  Ulempen er at man må hoppe av og på sykkelen i fart – ellers velter den bare. Så da Randsfjorden tok slutt bytta vi tilbake igjen, for da hadde begge beina til Hagen nesten daua av blodmangel. Vel plassert på egne sykler kom vi greit fram i godvær til hotellet Radisson Blu på Beitostølen. Det var lett å se hvor vi skulle, for Speed MC hadde tatt med seg halve butikken, nesten hele staben og alle reklameplakatene sine, og et par hundre motorsykler sto allerede utenfor hotellet da vi ankom.

Velkomst og suvenirbutikk i resepsjonen på Radison Blue
Yamaha er med

Velkomsten:

Terje Bredal fra Speed MC i Sandefjord ønsket de nesten to hundre gjestene, velkommen ved å fortelle at Speed arrangerer dette «Touringtreffet» for fjerde gang.  Da de begynte med dette tenkte de egentlig at alle forhandlere i Norge som ville kunne være med, men av femti skriftlig spurte svarte 49 ingenting, og den femtiende takket pent nei.  Gode erfaringer med Radisson Blu på Beitostølen, samt den fantastiske naturen på stedet, gjør at man velger Beito selv om det er langt og krevende å få fraktet femogtjue sykler fra Sandefjord og tilbake.

Også i 2019 og i 2020 blir det Touringtreff på Beito, og dette skjer i månedsskiftet August/September, Terje Bredal avsluttet velkomsten med å informere om helgens program, og det innbefattet både mat, kjørekurs, prøvekjøring av årets motorsykler, kulturinnslag og ymse kjøreturer på valgfritt underlag, så lenge en valgte mellom grus eller asfalt.  Team HH bestemte fluksens at vi skulle dele oss slik at vi fikk oppleve både grusgjengen og asfaltgjengen under lørdagens turer.  Huseby tok asfalten, Hagen tok grusen.

Espen Anders Sele instruerer i grusgruppa

Lørdagens fellesturer.

Etter en solid frokost var det bare å sale opp syklene og stille seg opp i riktig gruppe. Huseby oppdaget nokså raskt at han hadde kjørt over Valdresflya i langt raskere tempo ved tidligere anledninger – målet for de ca 35 syklene var Vågå og retur innom det kjente Ridderspranget.

Huseby er dessverre ingen god køkjører, og reddet derfor dagen ved å råkjøre litt foran og bak i feltet for å kunne ta noen bilder av øvrige deltakere. En dårlig unnskyldning, som fotograf er han ikke mye å skrive hjem om.

Gjermund Ruuds modifiserte Tracer 900, og i bakgrunnen ser du Edvard Fjæres FJR Adventure.

Da gikk det nok bedre for fotograf Hagen, som stilte i grusgruppa til verksmester og guide for dagen, Espen Andersen Sæle. En lang rekke råtøffe adventuresykler, samt en noe fremmed FJR «Adventure» tilhørende Edvard Fjære la ut på grusveiene fra Bygdin.  Fjære hadde kun modifisert FJR’en ved å plukke av sidekoffertene. Grusveiene var reneste parketten til å begynne med, og i likhet med Huseby, kom Hagen til akkurat samme løsning.

Med fotografering som unnskyldning var det fritt fram for å tømme girene for å få avstand til feltet. Siste del av grusturen, fram mot Ridderspranget, var i gjennom småskauen, og på adskillig dårligere vei. Her gjaldt det å passe på for det var mange kuer langs veien. I et lite skogholt hadde selveste julenissen sluppet alle reinsdyra sine på sommerbeite, og det var bare å vente til disse forlot veien. Reinsdyr er som kjent Norges svar på de indiske hellige kuer – ingen kødder med Rudolf ustraffet.

Vi kjører Jotunheimveien fr Bygdin til Ridderspranget
Herlige grusveier
På Ridderspranget ver det disket opp med mat for deltakerene.

Gruskurs for de interesserte.

Etter lunsj på Ridderspranget bestående av skikkelig motorsykkelmat; Hamburgere og pølser, bar det tilbake til Beitostølen i adskillig friskere tempo. Deretter gikk Huseby på hotellrommet for å grue seg til å holde dagens foredrag for motorsykkelforsamlingen, mens  Hagen fråtset i prøvekjøringer av nye Yamahaér og BMWér, og toppet det hele med å bli med Terje Bredal på en slags offroadskole for nybegynnere.  Er du en nybegynner og ikke har kjørt en moderne adventuresykkel, er nok dette en liten aha-opplevelse i positiv forstand, og Bredal var både tålmodig og pedagogisk. Nå er ikke Hagen en nybegynner i faget, så det ble at man spant og sladdet alle steder der dette var mulig.  Leik og moro kan man holde på med til helt til man dauer, samme hvor gammel en blir.

Team HH blir med Terje Bredal på gruskurs.

Kulturinnslaget:

Årets kulturinnslag var altså at Huseby, nå plutselig som representant for MC-Avisa, skulle holde et timelangt foredrag om «Den norske motorsyklisten, hvem er nå det?»  Dette er jo som kjent slett ingen ensartet gruppe, så det ble nødvendig å dele motorsyklistene opp i ymse undergrupper. Stinn brakke og mange som lo og ingen som slo – så da er konklusjonen at dette gikk tålelig bra, selv om kanskje noen følte seg litt utlevert.  Husebys fremste egenskap som motorsyklist er egentlig at alt som kan gå galt, har gjort det, mest på grunn av livslangt slurv, omfattende latskap og en evig trang til å måtte prøve «om ting går» – så historiene kan bli både mange og lange, etter femti år på to hjul. MC-Avisas «Ompe» var også på plass og delte ut så mange MC-Aviser han orket, til alle som ville ha.

Lørdagens koser var Tore Huseby. Kåserie om hans opplevelser på motorsykkelen fikk latteren til å strømme gjennom salen

Deretter var det en elegant treretters middag, og kvaliteten på denne avspeilte fullt ut at det her var snakk om motorsyklister i fast arbeid, med jevnt innkommende månedslønner. Men koster det, så smaker det og Speed skal ha kreditt for at de har greid å diskutere seg fram til en levelig pris for all moroa.

På kvelden var det løs snipp, litt tøysete allsang, et heidundrende stev fra treffets eneste sidevognsentusiast Benn Inge Velde i Karmøy MC-klubb, og mye annen moro. Ypperlig stemning, som inkluderte alle.

Mai-Britt Johansen tar sine første meter på grus denne helga.

Kvalitetsopplevelse:

Det må sies at vanligvis er vel ikke forhandlere de beste til å arrangere slike treffsamlinger. Det blir lett mye unødig reklamepreik og liknende mas.  Dette var et klart unntak i så måte.  I årenes løp har Speed MC vokst seg store i Vestfold, og er åpenbart godt likt av veldig mange kunder.  Rosen var skyhøy fra mange av deltakerne.  For eksempel fortalte et ektepar fra Rollag. Olav og Anne Traaen Hovda, at de hadde vært med flere år og koste seg glugg hver eneste gang.

Gjennomgangstonen som gikk igjen var at på Speed MC er alle hyggelige, hjelpsomme og kunnskapsrike. Det later til at Speed bruker dette arrangementet først og fremt for å gi noe tilbake til sine kunder – som en takk for lojaliteten som kundene viser.  Nå skal det sikkert erkjennes at de kundene som har noe å klage på, kommer vel neppe på dette treffet.

Team HH`s Hagen har aldri sittet på en motorsykkel med revers. Det er nå historie.

Et  heldig faktum er at da Speed en gang i tida endte opp med sine MC-merker, så har de så til de grader skutt gullfuglen – både Yamaha og BMW selger som hakka møkk i Norge, og har gjort det lenge.  Fordelen med dette er at en som kunde vet at firmaet du har kjøpt sykkel hos, ikke er vekk i morgen.

Maten på Beitostølen var det ingenting å utsette på.

Neste års treff.

Søndagen var det frokost og avgang i fri dressur og det var da klart at neste års treff blir i månedsskiftet august/september 2019 og Speed MC håper da at enda fler motorsyklister tar seg bryet og kommer. Om du er kunde på Speed spiller ingen rolle, heller ikke hva slags sykkel du kjører. Og skulle det være andre forhandlere som føler seg kallet har de her en gyllen anledning til å møte kundene sine i sosiale sammenhenger, der handel og vandel for en gangs skyld er underordnet litt hotell-liv, motorsykkelfellesskap, litt fest og mye moro.

Denne karen dro tidlig hjemover på søndagen. Han skulle «bare» til Kirkenes