Tekst og foto: Kyrre Hagen

Forberedelser

Nest siste helg i februar var det klart for årets Primustreff. Værmeldingene var særdeles gode, og jeg hadde fått fine bilder på telefonen fra Tor, en mc-kompis som var på plass allerede fra onsdagen. For noen år siden var primustreffet en fjern drøm. Noe vi ”vanlige” motorsyklister bare hørte om. Historier om han som hadde våget å fyre ett gassapparat på treffet, for deretter å ha fått gassbrenneren blåst i været med hagle, og deretter blitt ekskludert fra Norsk Primus Union. Historier om 35 kuldegrader, og kampen for å overleve.

På vei til Primustreffet. Vi venter på dansken «Kluden» som er første gang på vinterføre, og nær har hjerteflimmer i de glatte partiene.

De siste 10 årene har jeg kjørt litt på vinteren. Først med endurosykkel, senere med en gammel XL 600. Jeg oppdaget etterhvert at det fantes noen aktiviteter på vinteren også, og drømmen om å reise på Primustreffet ble tent.

For å reise på ett vintertreff, er det ikke småtterier du har behov for å dra med deg. Forøvrig kan det tilføyes at du også drar med mye du slett ikke har brukt for. Noen klarer seg med solosykler, mens andre fyller gjerne en stor sidevognssykkel for å få med seg alt. Etter litt erfaring med å pakke opp Honda`n kom jeg frem til at det nok kunne være greit med en sidevogn. Dette var imidlertid ikke så lett å montere på sykkelen min med kikstart. Det hele endte med at jeg bygde meg en sidevognssykkel, med god hjelp av Ole Martin Håkonsen. Bedre kjent som Bulle, eller vinkelsliperen som han også kalles. Bulle er jo også en veteran på Primustreffene. Det var forøvrig også han som våget å tenne en gassbrenner på treffet, som tidligere nevnt. Sykkelen min ble klar for primustreffet 2013, men andre planer kom opp. Første primustreffet ble 2014, men nå skal det handle om primus 2015.

Tor har vært førstemann på treffet, han kom opp onsdagen. Første natta var de kun 2 mann. Han og en danske.

Sykkel ble pakket torsdag kveld, og jeg var klar for avreise tidlig fredags formiddag. Presis kl. 10.00 møtte det opp tre dansker som skulle være med; Finn, Jeppe og Henrik. Været var snart 5 varmegrader, og vi kjørte fra Drammen og opp Skaret. Deretter om Åsa og til Jevnaker. En flott tur på bar asfalt, med unntak av noen veier ved Åsa. Henrik hadde ikke kjørt en meter på is i hele sitt liv, og opplevde nok nærmest hjerteflimmer underveis. Men han var godt skodd med piggdekk. På Jevnaker ble det pust i bakken, og bensinfylling. Her møtte vi mange andre motorsyklister. Både Nordmenn, Dansker og Nederlendere. Turen gikk videre oppover langs Randsfjorden. Veien var stedvis isete, med ganske tykk is, og dype hjulspor. Vel fremme på landhandelen på Bjoneroa ble de siste provianter kjøpt inn, før vi fortsatte opp til Fjorda.

To Primusveteraner studerer noe spennende. Her er det mye å kikke på, og mange teorier.

Norsk Primus Union

Det var allerede mange på plass på dette 43 primustreffet. I teorien er treffet uorganisert, og kun en tilfeldig samling av motorsyklister som møtes. Samlinga foregår tilfeldigvis den samme helgen i februar hvert år. Alle som er interessert i dette vet nøyaktig når treffet foregår. Ingenting er organisert, med unntak av en utedass, som kjøres opp fra bygda.

Denne karen er gjennomført. Motorsykkel, telt og campingutstyr fra femtitallet. Husker godt at vi hadde tilsvarende hustelt hjemme når jeg vokste opp.

Primustreffet ble startet av Norsk Primus Union, NPU. At dette er en ”tulleorganisasjon” som egentlig ikke eksisterer, betyr ingenting. Unionen har en egen president – Arne Paulsen. Sammen med venner etablerte han Primustreffet her oppe på Bjoneskauen tidlig på syttitallet. Arne Paulsen er dessuten i besittelse av Norsk Primus Unions ur-primus. En primus som faren hans kjøpte på 30 tallet, og som Arne arvet siden. Til å begynne med var det opptaksprøver for å bli medlem i Norsk Primus Union. Da måtte man opp til eksamen Primus.  Eksamen besto i å tenne opp en primus, samt å svare på dumme spørsmål fra presidenten. I dag er opptaksprøvene begrenset til å overleve i telt her oppe på skauen, samt å lage sin frokost på egen primus om morgenen. Klarer du dette er du fullverdig medlem av Norsk Primus Union.

Roy som er prospekt i «Bare oss» ankommer.

Baard koser seg med dagens siste solstråler, etter at leiren er på plass.

Etter å ha rigget opp teltet, mente naboen min at det var tid for en ankerdram. Han serverte både Gammel Dansk, og Grunnlovs Aquavit. Det er i grunn greit å passe deg litt dersom du tar deg en liten runde rundt på Primustreffet. Over alt hvor du kommer er sannsynligheten stor for at du blir budt noe å drikke, og det er jo svært så hyggelig. Det er imidlertid vesentlig å kunne ta seg tilbake til eget telt, før resultatet av alle disse tilbudene setter deg ut av spill.  Dagen gikk over til kveld, og natt på Bjoneskauen.

En ankerdram kan vel ikke ta skade. Denne var ukjent for meg.

Temperaturen sank ned til minus 4 grader. Da er det godt å ha en god sovepose, og reinsskinn å ligge på. På lørdags morgen våkner leiren sakte men sikkert opp. Spaserende karer med do-rull i hånden passerer plassen vår, på vei mot utedassen en liten kilometer unna. Ingen sure miner for det. De som har det travelt kjører motorsykkel bort, om de har lov til det. Bimmelim foregår i guds frie natur, avstanden til teltene er nok litt lengre på lyse dagen, enn på nattestid. Du skal ikke gå langt for å finne gule kremmerhus i den hvite snøen.

Jon Arne gjør nødvendige forretninger på morrakvisten før rushtiden. Travle herrer på vei mot utedassen…. Lykkelige karer på vei tilbake… 

Primusene tennes en etter en, og etter hvert siver lukten av kaffe og bacon utover plassen fra den ene leirplassen etter den andre.

Ikke vanskelig å trives på Fjorda i slikt vær

Det er ganske hyggelig å ta seg en rusletur langs veien som går gjennom treffplassen. Jeg tror det i år var like mange dansker som nordmenn på treffet, og totalt var hele 7 nasjoner representert. Foruten norske sykler kunne jeg lese av skilter fra Danmark, Sverige, Nederland, Tyskland, Finland, Belgia og England. Dette må vel kunne kvalifisere til å være ett internasjonalt treff.

Nederlendere som varmer tærne etter en natt under 11 kuldegrader. Bål i en gammel vaskemaskintrommel er bare en patent som testes ut.

Belgisk sykkel med piggdekk. Sommerdekkene er pent stroppet på sidevogna.

 

Fellestur

Da været var fint, fant noen av oss ut at vi ville på tur, og snart var det 7 stykker av oss. Vi fikk en anbefalt rute av Kjetil Vandli fra Gjøvik, og tok turen opp til Lomsjøen. Vi fikk en fantastisk tur på dårlig brøyta skogsbilveier, under blå himmel og i ett strålende solskinn. Det var ikke mulig å få noen av sporene på veien til å passe sidevognssykkelen min, så det ble litt utfordrende. Enda mer utfordrende ble det nok for de fire solosyklene. Flere av dem var i bakken, en av dem fire ganger i løpet av turen. Etter endeløse strekninger på spennende skogsbilsveier, satte vi kursen ned de stupbratte bakkene til Fluberg bru. Her var det speilblankt føre. Så ble det rast på Bjørnen og retur til Fjorda.

  

Vi hadde en flott fellestur i skogsområdene ved Lomsjøen. Her en stopp ved Sandungsdammen.

For de fleste blir nok lørdagskvelden roligere enn fredagskvelden. Det var kaldt, og flott stjernehimmel. Langs veien lyser tett i tett av bål, lykter, stearinlys og Petramax lamper. Og i lavvoene fyres det jevnt med ved. Til å begynne med arrangerte Norsk Primus Union vedsamlertreff nest siste helg i oktober for å samle ved til Primus. Fremdeles avholdes Vedsamlerèn, men ikke lengre for å samle ved. Den kjøper de fleste av bygdas lokale, som frakter ved til den store gullmedalje i varebiler, og på tilhengere. Vi koser oss rundt bålet, og temperaturen synker etterhvert ned til minus 11. Bare småtterier kan Roy fra Sandefjord fortelle som har vært her oppe i 32 kuldegrader. Den gangen samla vi opp folk som hadde sovna i veikanten og fikk lagt dem i soveposene sine forteller Roy. Det går mange historier om alt som har skjedd her oppe alle disse åra Primus har eksistert. Vandrehistorier som modnes, og som blir bedre og bedre for hvert år. I grunn er det en svært så trivelig gjeng dette, slik som motorsyklister som regel alltid er. Stemningen er imidlertid helt spesiell her en vinterkveld.

Stemningsbilde en vakker morgenstund

Takk for oss

Vi har sovet gjennom natten, mens vi på skift har puttet ved i lavvoovnen. Det er morgen, og temperaturen er på vei oppover igjen. Det har kommet noen snøfnugg i morgentimene. En av danskene jeg reiser sammen med har alt laget kaffe, og er på god vei med frokosten. Jeg rusler meg en tur, for å få med meg morgenstemningen, mens sola står opp. Mens jeg teller sykler ser jeg plutselig en rosa stillongs, og ei bar damerumpe som huker seg ned for å tisse rett utenfor ett av teltene foran meg. Jeg kommer nesten ut av tellinga. Damer er det ikke mange av her oppe, men en og annen motorsyklist har ei av det robuste og tålmodige slaget, som han har lykkes i å medbringe til Primustreffet. Jeg teller 80 sykler som har overnattet fra lørdag til søndag. Noen har imidlertid dratt hjem på lørdag, og en del dagsturister har det vært. Det betyr at det må har vært rundt hundre sykler totalt. Det er ikke verst. Tar man med i betraktning at noen er passasjerer, og at en og annen bilist har sneket seg inn på treffet, må det totalt ha vært bortimot 150 mennesker innom i år.

Gammel Nimbus, atter en gang på Primustreffet. At dette er ett svært så passende kjøretøy er det lite tvil om.

Vi pakker ned leiren, og kjører over til Sperillen. Dansken med Java snirkler seg som en snegle ned til E-16, med hjertet i halsen. Været er flott, og vi unner oss veien om Vikersund på vei hjem. Takk for ett hyggelig treff til alle som var der.

Mc-avisa nr. 4 – 2015