Stoner og Pedrosa gjorde opp om de to første plassene i den største klassen
Moto GP er en av mine store favoritter på tv. De løpene jeg ikke rekker å se blir tatt opp igjen, slik at jeg ikke går glipp av noen. Det er langt mellom banene, og ikke mange løp i nærheten av Norge. Løpet i Assen i Nederland er det nærmeste. I 2007 var vi en gjeng fra klubben som dro nedover, men vi bodde i Tyskland, og var bare i Assen på selve løpsdagen. På vei inn til banen den gangen, så jeg tusenvis av mennesker som campet. Her må det da være ett utrolig liv tenkte jeg. Etter at årets langtur glapp, var jeg passe rastløs, og spurte Martin, min yngste sønn om han hadde lyst til å bli med meg på tir til Nederland. Det hadde han. Jeg bestilte billetter på nettet, til ferge og 3 dager på banen. Fergebillett kom på rett i underkant av tusenlappen, med frokost – buffé nedover. Og 3 dager på banen 1.850,- for oss to. Billettene kom på døra etter 2 dager med DHL.
Martin er klar for tur
Gutta Boys
Med en ung og uerfaren passasjer er det visse hensyn å ta, og turen ned og opp ble delt i to etapper. Baksete ble dessuten stroppet med ekstra skumgummi i form av puta til en av kjøkkenstolene mine.
Rast underveis
Sykkelen ble pakka dagen før avreise, med telt, underlag, soveposer, kopper og kar, og ellers alt som skal til for camping livet. Den var godt lasta når vi var ferdige. På avreise dagen, var det en ung herremann som ikke var vanskelig å få opp. Vi skulle nå ferga som gikk klokka 8, og dro fra Drammen rett før kl. 6. Vi var første kjøretøy om bord, og fant plassene våre i restauranten. Her fikk vi dele bord med et hyggelig ektepar fra Vrådal, og praten gikk hele veien over til Danmark. Det var også andre motorsyklister på tur til Assen med denne fergen. Faktisk folk fra Lier, og Eagelhawks. Vi avtaltes å prøve å møtes i Assen.
Martin klar til første besøk på en MotoGP bane. Vi hadde med oss egen banner som du ser på hekken bak. Rossi den gangen han kjørte riktig motorsykkel!
Turen nedover gikk fint, i nydelig vær det meste av veien. GPSén min begynte imidlertid å lure oss. Denne har ikke vært helt god etter at jeg oppdaterte den i våres.
Campens minste telt
Etter et par feilskjær havnet vi allikevel som planlagt rett vest for Hamburg etter første etappe, men GPSén måtte jeg kutte ut, og følge det eneste sikre, nemlig skilt. Vi fant oss ett hyggelig gasthof , rett innenfor autobanen.
Bilder fra Campen. Her var det veldig greit å bo. ca 2 km til banen. Det var mange normenn her. Nederst ser du mc-parkeringen som var bevoktet.
Dag nr 2 hadde vi bare ca 40 mil før vi kom til Assen. Vi stoppet på en bensinstasjon rett innenfor grensen til Nederland. Siden jeg ikke hadde GPS som virket, eller kart, hadde jeg tenkt å henge meg på noen andre bikere, raskeste vei til Assen. Vi kom i prat med noen svensker som skulle til en camp av det rolige slaget. Dette passet oss ypperlig, og vi slo følge med dem til Assen. Campen var på fotballbanen til FC Assen. Syklene ble parkert på en bevoktet parkering, og trillegutter fraktet bagasjen vår frem til plassen vi skulle ligge. Her slo vi opp campens minste telt, i nærheten av ett norsk flagg. Etter at vi var installert, tok vi en tur på banen. Vi traff en eldre dame fra New York som var på tur for å se på MotoGP i Europa. Hun hadde helt dilla, og gikk meg gul Rossi skyggelue. Vi slo følge til banen, og så på Redbull Rokie cup. På kvelden ruslet vi inn til sentrum, som bare lå 10 minutters spasertur fra plassen vi lå på. I byen var det rigget opp masse boder, og mange scener som spilte musikk. Martin var 14 år og 11 måneder, og grensen for å kjøpe øl i Nederland er 15 år. Det ble derfor bare øl på pappa.
Simocelli er blitt en legende. Mange plakater av ham rundt omkring.
Italieneren Marco Simoncelli vil bli husket i mange år fremover
Etter en natt med fyrverkeri og burning på campene i nærheten, tok vi turen til banan. Vi gikk rundt hele banan mens vi så på treninger og kvalifisering i de forskjellige klassene. Det tok oss over 2 timer å komme rundt banan. Vi traff også igjen gjengen fra Eagelhawks. På kvelden var vi på nytt inne i Assen, og der var vi ikke alene. Tusenvis av mennesker var i gatene. Assen er en by på størrelse med Drammen. 40000 innbyggere, men mer konsentrert sentrum enn i Drammen. I ett kryss var trengselen så stor at Martin måtte henge seg fast i genseren min med begge armer for at vi ikke skulle miste hverandre.
Livet i byen om kvelden. Det var sikker 10 scener med live musikk rundt i byen. Ett yrende liv, folk fra alle nasjonaliteter.
På Løpsdagen var vi tidlig oppe, og pakket sammen leiren etter frokost. På nabo campene hadde det vært ett jevnt fyrverkeri hele natten, og diverse motorsykkler hadde blitt burnet opp. Mange har med seg eldre motorsykler, som burnes ihjel iløpet a dagene de er på campen. Når en sykkel er død tar de bare frem neste og fortsetter. Det var også gjørme-kjøring med scooter, og firehjuling.
Oppblåsbara barbara på fisketur i ett av dikene, nære banen. Hun sitter godt!En av de verste campene. Her så det ut som en slagmark. Alt som kunne brennes var brent i løpet av natten.
Våre billetter var på andre siden av banen, så vi kjørte rundt. Vi fant plassene våre akkurat i tide til Moto 3. Dette løpet var spennende. Etter en kort pause var det klart for Moto 2. Også dette ett meget spennende løp. Moto GP derimot var aldri spennende. Lorentzo ble torpedert i første sving, og Rossi kjørte dårlig. Stoner og Pedrosa, kunne gjøre opp seg imellom, men Stoner som hadde hatt en stygg smell under trening, ble allikevel for sterk, og vant overlegent. Etter løpet var vi raskt på sykkelen, for å unngå kø ut av banen. Dette gikk fint, og vi satte kursen mot Hamburg. Vi overnattet i samme område som på tur nedover. Dagen etter hadde vi god tid, for å nå fergen som gikk fra Hirtshals kl 22. Det ble derfor jevnt med stopp oppover. På ferge kaia er det jo alltid en masse mc folk å prate med, og det er artig å dele opplevelsene med noen. I land i Larvik ble det en kald tur hjemover, i en fin sommernatt.
Martin er ikke like interessert som pappa, men under hovedløpet er han med.
Etter å ha plukket opp Bulle og Martin (min sønn), var vi på vei til den sagnomsuste ”Pulverkungen” fra Kungälv.
Om sidevognscross i Sverige (funnet på nettet):
Sverige er det land i Norden hvor sidevognscross har vært størst i alle år. Utallige svensker har i årene kjørt EM. Det er derfor ikke unaturlig at svenskene har en rekke sterke førere.
En av de ting man merker når man kommer inn i miljøet er den hyggelige og vennlige måten man blir møtt med.
Det er derfor naturlig at vi vil presentere noen av våre konkurrenter her, de er samtidig våre gode venner
Christer Johannisson er ryggraden i det svenske miljøet og vi kan gjerne si at han også er vår medhjelper og rådgiver. Christer driver en fabrikk som har spesialisert seg på pulverlakkering, og de fleste av syklene våre er lakkert hos han.
Her ser vi Christer i god stil på Kalabanen 2004 hvor han vant. (Det gjør han forresten ganske ofte.) Bak ser vi Erling Haakonsen med sykkelen til Bulle.
Christer ble nordisk mester i Veteransidevognscross i 2006.
Han kjører en EML Yamaha 1020 med bortimot 120 hester når alle godsakene er på plass i motoren. Burkslav er Linhard Karlsson
Vel fremme ved «Pulverkungens» garasj på Jörlanda, fikk vi omvisning i ett hav av sidevognsykler. Minst 10 sidevognssykler var å finne i samlingen. Og i alt 40 motorer til Yamaha XS 650 var i samlingen.
Pulverkungen var en samler av dimensjoner. Hans legendariske Classic MX sidevogns ekvipasje var å finne i samlingen. Og også en ekte Hagon, for de som vet hva dette er. Det er en konstruksjon i aluminium, en ekte gobit for samlere. Også ”Pulverkungens barnebarn på 2,5 år hadde egen sidevognssykkel i garasjen.
Mine deler besto i ett komplett Wasp cassis, en sidevognsgaffel av VM kvalitet, og ett sidevognshjul. Delene ble lastet opp, og ferden hjem kunne starte. Vel hjemme ble alle delene losset i kjelleren til Bulle, og ett noen dager fikk jeg tak i Teneren min som hadde vært på utlån hos min svoger i Fredrikstad, siden jeg kjøpte den. Teneren ble firt ned i kjelleren til Bulle, og vi plasserte sidevognen på siden. Her har vi noen utfordringer sa Bulle. Så tok vi ferie.
