Stikkordarkiv: mc bilder

Temperamentsfull japaner.

Test av Yamaha Tracer 9 GT

Tekst Kyrre Hagen. Foto Lenka Leginova og Kyrre Hagen

En sykkel vi har hatt lyst til å teste lenge er Yamahas nye versjon av Tracer 9 GT. Sykkelen har imidlertid vært umulig å få tak i. Gleden var derfor stor når vi endelig kunne ta sykkelen med på tur noen klare høstdager i september. Sykkelen fikk virkelig testet seg på svingete Telemarksveier, og vi fikk en skikkelig test i å sette oss inn i all elektronikken som GT versjonen byr på.

Tracer i ildfull rødfarge

Når Yamaha fikk sin første Tracer 900, ble ting endret innenfor Sport-Touring segmentet. Modellen hadde en spennende kombinasjon av ytelse og godt dreiemoment. I tillegg et godt komfort nivå. Siden den gangen har mer enn 50.000 førere valgt TRACER. Dette har gjort den til en bestselger i klassen. Tracer 900 som ble lansert i 2014 var på sett og vis arvtakeren etter TDM modellene som hadde blitt produsert frem til 2011. Tracer 900 fikk en oppgradering i 2017, og nå i 2021 kom altså tredje generasjon under navnet Tracer 9.

Sykkelen vi har testet er en GT variant. Denne sykkelen har mer elektronikk og mere utstyr implementert.  Sykkelen leveres blant annet med elektroniske dempere, LED-kurvelys, quckshifter og harde sidevesker. Elektronikken gir muligheter for individuell tilpasning av de ulike førerstøttesystemene.

Den nye TRACER 9 GT er den mest spennende og allsidige Sport Tourer som Yamaha noensinne har bygget. Den nye 890cc CP3-motoren er sterkere og mer smidig enn noen gang. Sammen med ny ramme er sykkelen virkelig klar for å bite fra seg i klassen. Utseende er rundere en tidligere, samtidig som kåpe og lykter synliggjør et aggressivt og tøft uttrykk.

Den nye Euro 5 motoren er mer kraftfull en noen gang

Ny motor:

Den sterke tresylindrede CP3 motoren har nå fått Euro 5 godkjenning. Motoren er turtallsvillig som en rekkefirer, men mere dreiemoment fra bunnen av. Motoren har høyere og mere lineært dreiemoment enn tidligere. Effekten er øket fra 115 til 119 hk. Eksos og inntakssystem har nytt designet, og sørger for et umiskjennelig brøl. Dette er rene symfonien for entusiaster.

Tracer 9 har nytt design sammenlignet med forgjengeren. Dette er på en måte rundere og mer moderne. Designet skal understreke sykkelens sportslige karakter og allsidige touring-egenskaper. Kåpa skal gi bedre kjørekomfort, og bensintanken på 18 liter skal gi en rekkevidde på 350 km.

Ny ramme:

Rammen er en ny-designet CF-støpt Deltabox ramme i aluminium, som skal gi høyere stivhet, slik at motorsykkelens smidighet kombineres med stabilitet. Den bakerste delen av ramma er ei stålrørsramme, som er skrudd på den fremre. Svingarmen er av aluminium, men er om-designet og 64mm lengre. Dette skal gi stabilitet i høy fart, uten å gå på kompromiss med motorsykkelens håndterbarhet.

Særpreget todelt instrument

Nytt instrument:

Instrumentet på nye Tracer 9 er særegent og spesielt. Yamaha har valgt å dele dette slik at du får to 3,5” TFT-skjermer. Den venstre skjermen viser nøkkelinformasjon om operative funksjoner, som hastighet, omdreininger, gir valg og info om hvilke hjelpesystemer som er aktivert, mens den høyre skjermen viser valgfrie ikke-kritiske data som kilometerteller, temperaturmåler og turteller. De doble skjermene er lette og lese, og gir god informasjon.

Full LED-belysning

TRACER 9 GT har LED-belysning. Under vindskjermen sitter to symetriske lykter med kurvelys og en aggressiv lysbue i hver lykt. Dette understreker sykkelens sportslige egenskaper. I tillegg har sykkelen separate frontlykter innunder kåpa. Her lyser kun den høyre lykta nede når nærlyset er på. Ved fullt-lys lyser begge. I starten lurte jeg på om den ene pæra var gått. Det blir på en måte en slags usymetri.  LED-kurvelyset øker lysstyrken øker automatisk når du svinger. Systemet aktiveres når sykkelen er i bevegelse og nedleggsvinkelen er mer enn 7 grader og hastigheten er minst 5 km/t. Tracer 9 GT har også fine slanke LED blinklys, og en bred og fin baklykt. 

Sykkelen elsker svingete touring

Litt om det tekniske på sykkelen:

TRACER 9 GT er utstyrt med avanserte elektroniske hjelpesystemer, som skal hjelpe deg under alle vær og veiforhold. Sykkelen har en 6-akslet IMU som styrer den lenesensitivitet, 3-nivås Traction Control System (TCS), og Slide Control System (SCS), kontrollsystem for forhjulsløft (LIF) og bremse kontroll system (BC).

Med MODE knappen kan du enkelt velge å gjøre endringer på gassrespons (D-mode), traction (TCS-mode) eller dempervalg (SUS-mode).

Du forandrer enkelt gassresponsen i D-mode fra 1-4. Nivå 4 er beregnet for regn. Du kan bytte mellom nivåene for gassrespons mens sykkelen er i bevegelse.

Betjeningsknapper på venstre side

Sykkelens Traction innstillinger kan justeres i 2 standard nivåer. I tillegg har du muligheten til å stille inn et eget valg «M». I denne innstillingen kan du justere traction i ulike nivåer, SCS (Slide control system, som hjelper deg dersom du mister feste på bakhjulet) kan slås av og LIF (Lift control system, som hjelper deg dersom forhjulet letter) kan slås av. I tillegg kan du slå av alle disse hjelpefunksjonene. Uansett er systemene aktivert igjen neste gang du slår på tenninga. Du kan bytte mellom traction programmene mens sykkelen er i bevegelse.

Enkel forklaring på forskjell på TC og SLC.

TC = Traction control: Overvåker grep ved gasspådrag.

SCS = Slide control: Overvåker sideveis bevegelse inn i sving.

Når det gjelder demperinnstillingene er det hele litt mere komplisert.

Betjeningsknapper og hjul på høyre

Foran er det en opp ned gaffel, og bak er det en senterplassert monodemper. Både foran og bak er disse elektronisk justerbare. Sykkelen har et KYB quasi-aktivt fjæringssystem som også styres av IMU, og ECU som aktiverer Hydraulic Unit (HU) og Suspension Control Unit (SCU). Innstillinger for dempekraften justeres med en magnetventil. For å si det litt enklere er dette følere som forteller sykkelens hjerne alt som foregår. Dette registrerer hjulløft, nedleggsvinkel, spinning og mye mere. Demperne stilles deretter inn i forhold til dette.  Forspenningen på demperne kan justeres manuelt både foran og bak. Bakdemperen er lett å justere med hjulet på venstre side over svingarmen. På framgaffelen justeres forspenningen med en skrue på toppen av hver demper. I tillegg kan bakdemperen stilles fra hard til mykere, med en skrue inn på demperes høyre side. Når dette er gjort kan du, ved hjelp av elektronikken, velge mellom to demper programmer. «SUS.mode A-1 vil være for normal kjøring, mens SUS.MODE A-2, vil gi deg mykere dempere. For å endre mellom de to modusene må sykkelen stå stille.

Her gjør du raskt valg på demping, kjøremodus og traction

Sykkelens bremsesystem (BC = Breake Control System) kan også stilles i to nivåer. For å gjøre dette må du inn i hovedmenyen på sykkelen. Dette kan altså ikke gjøres i fart. Nivå 1 er standard. Her justeres ABS’en seg i forhold til fart og dataene fra hjulhastighet. Denne innstillingen er laget for å kunne gi deg maksimal bremseeffekt. I nivå 2 tilpasses ABS’en seg etter mere glatte underlag. Dette bremseprogrammet er derfor godt egnet på våte veier.

Prøvekjøring:

Vi hentet sykkelen hos Yamaha Motor Norge. Vi hadde derfor et par utfordringer før vi kunne dra av gårde. Det første var å få satt sete i høyeste posisjon. Til slutt måtte vi ringe support for å ikke risikere å bryte noe i stykker. Alt er enkelt når du kan det, men opplagt var det ikke. Det neste var å gå i gang med å forstå menyene. For å si det som det er; dette er ikke lett de første gangene på Tracer 9 GT. Heldigvis gikk det bedre etterhvert som vi ble kjent med valgmulighetene.  

Å dra sykkelen ut på girene ble en skikkelig opptur. Motoren gir et fantastisk brøl, som får deg til å smile. Den er skikkelig dra villig helt fra bunnen. Dette er en rekke-treer som har ulik fordeling på veiva og det Yamaha kaller Crossplan. Dette innebærer ulike tenningsintervaller mellom sylindrene, og et trøkk på veiva ved at krefter overføres til denne i flere omganger. Resultatet er mere trøkk i motoren. Sykkelen har quckshifter opp og ned, som fungerer utrolig bra. Ofte tenker jeg at tresylindra motorer kanskje er det som er mest optimalt i forhold til dette. Jeg har opplevd tilsvarende tidligere.

Tracer 9 GT har 17 tommers hjul både foran og bak. Dette gjør den utrolig lett å manøvrere. Sammen med den oppreiste sittestillingen har du en sykkel som ber om å bli kastet inn i sving etter sving, der du selv har full kontroll. Denne sykkelen har gode sportslige egenskaper også når det gjelder bremser og dempere. Jeg brukte litt tid på å justere forspenninga i bakdemperen, og fikk den tilpasset til min vekt. Jeg hedde imidlertid ikke nok vekt til å kjenne store forskjeller på de to demperprogrammene. I følge importøren gir dette større utslag når sykkelen er fullastet. Jeg testet også de fire kjøremodusene. Her er det stor forskjell fra 1 til 4. Jeg tenker at valgene for meg, ofte hadde blitt enten 1 eller 4. 1 gir best respons, mens 4 er egnet mot vått underlag. Har du mye oppakning og passasjer, vil nok et av programmene i midten være mest relevant. Disse gir best touring-komfort.

Førermiljøet på Tracer 9 er bra. Vindskjermen er god, og gir overkroppen god vinbeskyttelse. Jeg opplevde at denne beskyttet best i høyeste stilling. Det er enkelt å justere skjermen opp og ned, selv når du kjører. Speilene er gode. Betjeningsknappene er litt uvante. Blant annet har du et hjul på høyre side som du benytter for å navigere i menyene med. Dette bruker du også dersom du skal endre informasjonen som er tilgjengelig på skjermene. Med en bryter på venstre styre kan du velge kjøremoduser, demperinnstillinger og traction. Varmehåndtakene er lette å stille inn, og har hele 10 nivåer. Cruise kontrollen er også enkel å betjene med gode knapper på venstre side.

Jeg har forholdsvis lange bein, og er derfor litt undrende til sittestillingen på sykkelen. Fra sete og ned er sittestillingen veldig sportslig, mens fra sete og opp er den veldig turorientert. Dette vil nok passe førere med kortere bein bedre enn meg. Jeg kunne tenkt meg fothvilerne litt lengre frem. Sete på Tracer’en kjennes bra ut, og jeg opplever lite tresmak selv om turene på den blir ganske lange. Standard sideveskene er slanke, og med pene lakkerte paneler. Hver veske har plass til en helhjelm, og er montert på et flytende bæresystem. Dette betyr at veskene har mulighet for å bevege seg, noe som skal virke stabiliserende på sykkelen i fart. De rommer imidlertid ikke all verden, og her er du nesten avhengig av formsydde innervesker for å kunne utnytte plassen skikkelig. En toppkoffert kan også monteres, for å utvide den totale lastekapasiteten. Eksemplaret jeg kjørte var utstyrt med kjekk setebagg som var utrolig praktisk, og som kunne utvides mye.  

Jeg testet å få sykkelen opp på hovedstøtta. Til dette trenger du litt krefter, denne var ikke av de enkleste.  

Testføreren mener:

Hva har Yamaha tenkt med denne sykkelen? At den skal koste godt under 200.000,- NOK, og allikevel ha mye krefter, og masse teknologi. Dette mener jeg de har lykkes med. Du føler virkelig at du sitter på en mye dyrere sykkel. Motoren på Tracer’en er herlig. Du har virkelig godt dreiemoment og drag helt fra bunnen. Sykkelen har virkelig gode muligheter for egne innstillinger. Kanskje litt for gode. Jeg tror Yamaha hadde tjent på å lage noen kjøreprogrammer, fremfor at du hele tiden kan stille på alt. I tillegg kunne den hatt et par kjøreprogrammer du selv kunne definert. Uansett Tracer’en er i ny innpakning, og med ny teknologi. Dette er virkelig en flott sykkel, med sportslige kjøreegenskaper som vil passe for mange.

SPESIFIKASJONER:

Pris:                                        Kr. 185,900,- (klargjøring kommer i tillegg.)

Farger:                                 Redline, Tech Kamo  og Yamaha Icon Performance farger og grafikk.

Motordetaljer                  Væskekjølt, 3 sylindre, 4-takt DOHC

Slagvolum                           890cc

Boring/ slaglengde:         78 mm/ 62.1 mm

Kompresjonsforhold      11.5:1

Effekt                                   119 hk

Moment                             93 Nm

Girkasse                              Konstant utveksling, 6-trinns

CO2 Utslipp                        116 g/km

Drivstofforbruk                5l/100km

Drivstofftank                     18 Liter

Kraftoverføring                Kjede

Fjæringsvei Gaffel           130 mm

Fjæringsvei Bak                137 mm

Bremser foran                  Doble hydrauliske skivebremser, Ø 298 mm

Bremser bak                      Hydraulisk skivebrems, Ø 245 mm

Dekk Foran                         120/70Z R17 M/C

Dekk Bak                             180/55Z R17 M/C (73W)

Akselavstand                    1500 mm

Setehøyde                         810 mm – 825 mm

Kjøretøyvekt                     220 kg

Bukkerittet 2021

Tekst og foto: Kyrre Hagen

Blikk – Balanse – Bånn gass. Dette var slagordene for årets bukkeritt, som var fulltegnet et par timer etter annonsering. Gruskjøring er populært som aldri før, og årets deltakere fikk en flott helg med «hele» Rondane som lekegrind.

Andre helgen i august, gikk arrangementet Bukkerittet av stabelen. Arrangementet har i mange år vært avholdt på Grimsbu turistsenter i Folldal, som også var årets lokasjon. Dette er ikke uten grunn, for her er det gode innkvarteringsmuligheter i form av rom, hytter, leiligheter, sovesal og telt. Alt er i flittig bruk, og dersom du vil sikre deg egen hytte må du belage deg på å stå på venteliste i flere år. I tillegg er dette et gruseldorado, med et stort nettverk av grusveier som er åpent for allmenheten. Området er enormt, så det er bare å spre seg utover. Her får du nærmest hele Rondane som tumleplass. Utsikten du får fra Tronfjell er magisk, det samme er en tur gjennom Einunndalen, men i tillegg er det så mye mer. Koronarestriksjoner gjorde at kun 200 deltakere kunne være med på årets arrangement. Disse plassene var det rift om, og treffet var derfor fulltegnet på rekord tid. Etter at 176 var påmeldte, stoppet arrangøren registreringen, og de siste 24 plassene ble tildelt etter loddtrekning blant de over hundre som sto på venteliste. 200 deltakere er nok uansett maksimalt av hva arrangøren ønsker i fremtiden også, med tanke på stedets kapasitet samt belastningen på veiene i området.

Til og fra.

Til Grimsbu kommer gruskjørere fra hele landet. Mange kombinerer turen til Bukkerittet med ferie, og legger opp spennende ruter hit på grus. Felles for de fleste er at syklene er skodd med skikkelige knastedekk, og at oppakningen er minimal. De mest ekstreme kommer imidlertid med lettere endurosykler på tilhenger. Vår tur til bukkerittet besto av nesten sammenhengende grusveier fra Bromma i Hallingdal, til Folldal, via nydelige Grimsdalen. På returen kjørte vi grus nesten fra Grimsbu til Skarnes. Dette sammen med gruskjøring både fredagen og lørdagen gjorde helgen super.

Torsdag til søndag.

Treffet åpnet torsdagen, men allerede på onsdagen var mange på plass. På fredagen startet dagen som vanlig med førermøte kl.9.00. Her ble det oppfordret til lovlig kjøring, og til å betale for de bompasseringene som ikke var inkludert i treffavgiften. På denne dagen var det også lagt opp til guidede turer. Her var det forhåndspåmelding, og turene var fylt til randen. Nå er det ingen krise om du ikke får plass på en guidet tur på Bukkerittet. Her er nemlig nok av folk som er godt kjent i området, og som gjerne tar deg med på en tur om du tør å spørre.  

Det er gruskjørere i alle ferdighetsnivåer på Bukkerittet. Det er også svært hyggelig at fler og fler kvinnelige gruskjørere kommer til. De fleste av disse ville gjerne være med den svenske grusguruen og sjarmøren Elving Solli på tur. En lungn og koselig svenske med grått skjegg og pipe, som har kjørt alle grusveier som er verdt å kjøre. Vi ble med gruppa hans på tur. Ferden gikk i rolig tempo, med hyggelige stopp. Underveis ga Elving nyttige tips om gruskjøring, og han hadde til og med en sjokolade på lur til deltakerne. Vi forlot gruppa på toppen av Tronfjell, da en av de kvinnelige deltakerne tydeligvis var ute etter å treffe en mann. Dette gjorde hun ved å kjøre på undertegnede, noe hun på lørdagens fellesmøte mottok en utmerkelse for.  Fra Tronfjell fulgte undertegnede gruppa til den erfarne gruskjøreren Jan Erik Skogstad. Her var tempoet et litt annet, og utfordringene på et annet nivå. Vi fikk prøvd oss skikkelig på turens siste etappe, der vi kjørte langt oppunder den gamle taubanen som fraktet malm fra Folldal til Alvdal på begynnelsen av 1900 tallet Taubanen gikk over en imponerende strekning på hele 34 km. Om dette var vei eller ei steinrøys kan diskuteres, men skikkelig morsomt var det.

Chaising Borders

På fredagskvelden var det felles grillmiddag, med årets brygg av Bukkeølet som tilbehør. Maten var nydelig, men været tvang etterhvert deltakerne inn. Senere på kvelden ble det holdt et foredrag av Christian Mørck Røde og Peter Solnør som fortalte om sine to år på tur fra nord til sør i Amerika, og senere fra Sør Afrika til Nordkapp. Et svært underholdende og inspirerende foredrag, med flotte bilder og underholdende videoinnslag. Det var svært spennende å følge de to gjennom historiene som ble fortalt.

Årets oppgjør på crossbanen.

Lørdagens regnvær satte «som vanlig» en liten brems på kjøringen, selv om noen trosset været. Vi tok turen gjennom Einunndalen på et føre som mildt sagt var spennende. Med mine dekk var det omtrent som å balansere et såpestykke gjennom smør (ikke knastedekk). Spennende med andre ord, og en god øvelse i balansekunst. Til tross for været skulle årets utgave av Bukkerittet gjøres opp. Dette er en lag-konkurranse med tre førere på hvert lag. En med liten lett sykkel, en med mellomstor, og en med stor adventure sykkel. Resultatene ble som følger:

Førsteplass: Christian Røde, Jon Olav Holte og Einar Robert.

Andreplass: Paolo Bernardi, Jon Solnør og Jonny Krokedal.

Tredjeplass: Lars Holt, Einar Conders og Magnus Berntsen.

Fjerdeplass: Henrik Hassem, Andreas Rønning Olsen og Odin Larsen.

Laget ble nummer fire hadde flest runder på crossbanen, men ble henvist til en fjerdeplass, da en av de lagkameratene ikke var påmeldt på treffet.

Litt om OTC som arrangerer treffet

OTC er en klubb for entusiastiske offroadkjørere, fortrinnsvis med stor offroad-motorsykkel. For et symbolsk medlemskap er du medlem i klubben så lenge du vil. Hvor mange medlemmer som egentlig finnes er litt usikkert, da eneste registrering er innmelding. Noen av medlemmene er kanskje ikke motorsyklister lengre, mens andre kanskje ikke lengere er i live engang. På klubbens hjemmeside opereres det med 2141 medlemmer, men på klubbens facebook gruppe er det nærmere 4000 personer som følger sidene. På sider deles likt og ulikt, men felles er bestandig at det har noe med kjøring, utstyr eller turer å gjøre. Klubben ble stiftet i 1997 eller i 1998 har vi fått opplyst av klubbens leder Christian Warg. Årlig arrangerer OTC Bukkerittet, andre helga i august. Bukkerittet har vært arrangert flere steder, men de siste 12 årene har treffet vært lokalisert i Folldal, på Grimsbu turistsenter. Nytt av året er nå at OTC endelig er registrert i Brønnøysund registrene. Et slags årsmøte vil derved bli gjennomført under treffene på Grimsbu, der flest medlemmer er samlet.  

Kjempeinnsats

Til slutt må vi bare berømme den innsatsen som legges ned både av sentrale personer i OTC, og vertskapet på Grimsbu. Alle disse står på fra morgen til kveld for at vi deltakerne skal ha det bra, og alltid ha det de trenger. Det er rett og slett imponerende. Vi får bare håpe de aldri går lei av dette. I tillegg må vi berømme alle treff deltakerne. OTC er som en stor familie, der alle snakker med alle, og der det alltid et tips og hjelp å få.

Takk for et flott Bukkeritt 2021.