Med Team Viggo til Primustreffet
Tekst: Kyrre Hagen. Foto: Kyrre Hagen (og Tom Inge Sevaldrud)
Kan man dra på motorsykkel tur på vinteren? Er ikke det kaldt da? Svaret er – Ja det kan du, og det kan være kaldt. Men det kan også være fint, og veldig hyggelig. Om dette er noe for deg finner du kanskje ut av ved å lese denne historien.
Vinteren er lang, men den har heldigvis noen innslag av mc-kjøring, for mitt vedkommende. Etter et mislykka forsøk på «Nyttårstreffet», der jeg måtte gjøre vendereis på grunn av korona, var jeg heltent på Primustreffet.Årets treff var dessuten det femtiende i rekken, noe som var verd en skikkelig feiring.
Mye utstyr:
Du trenger å ha med deg mye for å campe ute på vinteren. Derfor er det også overvekt av sykler med sidevogn på vintertreffene. Da jeg ikke eier noen sidevogn, er et godt alternativ å være flere på tur for å fordele utstyr. Derfor fikk jeg med meg min venn Viggo Carlsen på tur; selveste sjefen i «Team Viggo». Han var gira på kjøring og treff, og fikk ved et mirakel bytta bort barnehelg. At det er greit å være to, følger av den minimalistiske pakkelista under: (lista er på ingen måte utfyllende, for det er i grunnen ingen grenser for hva folk har med seg på vintertreff)
Turutstyr (hus og møbler +++):
- Spade
- Lavvo, tilpasset årstid
- Snøplugger
- Parafinlampe
- Parafin
- Vedovn til lavvo
- Øks / sag
- Feltseng/ reinskinn
- Sovepose, (med innerpose)
- Bord + stol
- Dopapir
Kjøkkenutstyr:
- Primus, gjerne flere
- Kjelesett, oppvaskmiddel og skrubb
- Tallerkensett med bestikk, kopp, sukker, salt og pepper
- Stormlighter
- Tollekniv
- Vann, hvis du ikke smelter snø da. (Hold deg unna gul snø)
- Mat (for det lages mye mat på Primustreffet)
- Kaffe, te og eventuelt andre drikkevarer.
Klær:
- Varme klær, lue, votter.
- Ekstra sokker.
- Fotposer / støvler (ekstra)
- Varmedress
Øvrig utstyr:
- Toalettsaker
- Ladere
- Hodelykt
- Startkabler
- Slepetau
- Verktøy
- Rep. sett for punktering
- Reservedeler ut fra sykkelens behov
Et godt råd; – ikke prøv deg med gassapparat på Primustreffet. Det funker dårlig, og er dessuten ikke lov. For mange år siden dukket en kar opp med gassapparat. Dette apparatet ble destruert ved hjelp av hagleskudd, og personen utvist fra Norsk Primus Union for evig og alltid.
På tur med en kenguru:
Viggo har bare en sykkel, en Africa Twin 1100, og mens han rigga Arica´n med piggdekk, bytta jeg kjede og drev på XTén. Den hadde stått rolig i garasjen siden koronaturen i januar, og med kjede fullt av salt var dette helt ferdig. Et direkte resultat av salta veier.
Ved avreise var Viggo overrasket over kjøreegenskaper på Hondaén, den var blitt som en australsk kenguru. Viggo hadde vært oppe i garasjen til Flateby´n (det siste medlemmet i teamet), og rappa et splitter nytt TKC 80 dekk som Flateby´n hadde gjemt unna. Dekket som var blitt utstyrt med Felleskjøpets skrupigger, hadde ikke lagt seg rett på felgen, og nå hoppa den søkklasta sykkelen som en kenguru. Sånn kunne vi ikke ha det, og utbedringer ble gjort ved hjelp av skrutrekker og en skvett Salo.
Endelig var vi på veien, og kosta over Skaret til Holsfjorden. Her tok vi oss en pause i det flotte solskinnet, mens vi kunne nyte utsikten mot Utøya. Her var det ikke mye som minnet om vinter. På Hallingby ble de allerede fullasta syklene fylt ytterligere med livsnødvendig proviantering av ymse slag.
På is og snø:
Det var ikke snø i veien før vi kom til Bjonevika. Men herfra var det is og snødekte veier de siste mila opp til Fjorda. Dette ble en spennende tur med de tungt lasta syklene, og der det lå snø oppå isen var det ekstra spennende. Viggo hadde ikke med seg mindre enn vanlig, og et forsiktig anslag er at ekvipasjen veide rundt 500 kg. Da var et digert telt, feltseng, kjøleskap, kjøkken med flere bluss og to steikepanner inkludert. Lasset ble en utfordring opp de siste bakkene. Jeg fulgte med i speilet, og så til min forbauselse at han plutselig var på vei nedover igjen, før han la sykkelen pent ned i brøytekanten.
Vi var ikke de første som ankom Primustreffet. Her var det allerede masse folk, noen hadde kommet allerede på onsdag. En ting som er skikkelig lurt når du kommer til et slikt treff, er å vente med å slukke tørsten, til «hus» og møbler er på plass. Ellers blir det sjelden noe skikkelig greie på dette.
Elleve nasjoner og langveisfarende italienere:
Fjorda ligger idyllisk til på fjellet mellom Sperillen og Randsfjorden. Med åpne grenser, ble årets treff av den gode gamle sorten. Det er ikke bare Nordmenn som drar på motorsykkeltur på vinteren. Hele elleve nasjoner representert og alle koste seg i området rundt den lille skogsbilveien, der treffet er lokalisert. Nærmere 90 sykler var innom treffet, rundt halvparten av deltakerne var utlendinger. Vi snakket med tre karer som hadde kjørt helt fra Bolognia i Italia. Silvio Ventuei, Renate Cusinato og Lorenzo Moretti, hadde kjørt gjennom Sverige og opp til Nordkapp før de ankom Primus. Så langt ca. 3.500 km, og enda hadde de godt over 1.000 km hjem igjen. Turen hadde tatt en måned. I Sverige hadde den ene sykkelen havarert på vei oppover. Derfor var alle tre på en sykkel. Til gjengjeld var dette en BMW GLT 1600 med påmontert sidevogn registrert for fire. Tre voksne mannfolk i et tremannstelt i en måned er imidlertid imponerende. Da snakker du om ordentlig vinter-touring da.
Selv om flertallet var menn, tipper jeg at ca. 10% av de ca. 120 deltakerne var kvinner. Jeg så imidlertid ingen damer som kjørte sykkel selv. Dette burde vært gjort noe med, så herved kommer en oppfordring til WIMA.
La kjerringa ligge ytterst:
Gradestokken varierte i år, som andre år, ganske mye. Påskestemning på dagen, og minus 20,5 grader natt til lørdag. Da er det lurt å gjøre som Tor Lærum, som hadde kona med på treffet for første gang. Tor lot kona ligge ytterst mot teltduken, mens han selv la seg mellom kona og ovnen i midten på lavvoen. Tor var god og varm, mens kona var blåfrossen. Du lærer av sånt, og kona gjør neppe samme feilen neste år. Natt til søndag var det kun et par minus, noe som nesten føles som ei sommernatt i denne sammenhengen.
Hva gjør man på Primustreffet:
Å reise på et slikt treff på vinteren er virkelig noe for seg selv. U-jålete folk som bokstavelig talt har vært ute ei vinternatt før. Alle snakker med alle, og de morsomme historiene som fortelles rundt bålet om kvelden, blir bedre og bedre for hvert år. Primustreffet skiller seg bare fra andre treff på flere måter: Det er vinter og det må du forholde deg til dette på alle områder. Dette betyr også muligheter andre aktiviteter, du kan gå på ski eller truger, grave snøhule, lage hopprenn og mye mer. Mange nøyer seg allikevel med å rusle rundt i leiren å snakke alle de hyggelige folkene som er på treffet, ja for det er virkelig en spesiell gjeng denne lille kjernen som kjører om vinteren. Her er også mange fiffige oppfinnelser og innretninger på syklene. Hva sies om sideveske konstruert som kokeapparat med flere bluss, eller lokket på sidevogna som blir som et langbord. Syklene har også ulike forbedringer for å ferdes på vinterveier, som ski, kjettinger m.m. Oppfinnsomheten har i grunnen ingen grenser.
Ellers består mye av dagen i å tine mat og drikke som har frosset i løpet av natta. I år var det aller meste av medbrakt øl frosset, og eggene vi skulle bruke til frokost, var frosset harde som stein. Matlaging er forresten en stor aktivitet under treffet, og noen av karene jeg kjenner bruker bortimot 75 % av tiden på å enten lage eller spise mat her.
Veteraner:
Årets primustreff var, som tidligere nevnt, det femtiende i rekken, og fremdeles møter folk som hadde vært på det aller første treffet opp. Vi traff på Odd Annar Kristiansen fra Raufoss, som var med for 49énde gang. Han hadde bare skulka en gang, da Primustreffet og Krystallrally havna på samme helg. Da ble valget vanskelig. Til stede var også Nils Eckhoff som også var med på det første Primustreffet i 1973. Nils er den som utstyrer deltakerne på treffet med klistremerker. På det første Primustreffet skal det ha vært ca. 12 sykler ifølge Odd Annar. Han fortalte oss at også Vedsamlertreffet, som arrangeres på samme plassen i slutten av oktober, snart har vært arrangert like mange ganger. Tidligere ble det også arrangert et gummibåttreff på sommeren her noen år. Fjorda er jo et padleeldorado om sommeren, og deltakerne hadde med seg gummibåter som de padla rundt med.
Rekrutering:
Det er også hyggelig at det er rekrutering til treffet. Vi snakka med fire unge karer fra Dokka, som ankom på mopeder til treffet. Alle var innstilt på lappen på tung sykkel, og jeg er usikker på hvor mange ganger de passerte teltet vårt i løpet av helga. Det er herlig at Primustreffet er tilbake i gammelt gjenge. Alle deltakerne så ut til å ha en kald men strålende helg.
Retur:
Så var treffet ferdig for denne gang, og vi satte kursen hjemover. I et flott vær kjørte vi rundt Tyrifjorden og Vikersund, før vi igjen var hjemme i Drammen. En herlig kjøretur, og best av alt; det var vår i lufta, noe som igjen betyr nye eventyr i sikte.
-Joda; det går absolutt an med litt vinter-touring!