Les om prøveturen av svikefulle Eva. Hun gav meg en lærepenge jeg sent vil glemme.
Kjetil fra Carpoint, og Andrea fra Energica presenterer Eva
Ønsker du et elektrisk alternativ som virkelig er et alternativ til tradisjonelle motorsykler? Da er kanskje Eva fra Energica et reelt alternativ? Dette tenkte jeg på vei til lansering av sykkelen på Fornebu 20 mai. Den lille Italienske motorsykkelfabrikken Enegica hadde valgt Norge da de skulle lansere sin modell nummer 2 i rekken. Neppe tilfeldig da Norge er et av de mest utbygde landene med tanke på ladestasjoner for El-kjøretøy.
Ego er den første modellen på programmet til Energica. Sykkelen er en fullblods sportsykkel, med det beste av komponenter.
Den første modellen Ego, står allerede klar for salg i Car Point. Det er en fullblods sportssykkel sykkel, og kjøpegruppen begrenset. Dette har Energica tatt konsekvensen, og tilbyr nå en sykkel med sittestilling som nok passer atskillig flere.
Kjetil; innehaveren, tar i mot oss i sine flotte lokaler i enden på Telenor Arena på Fornebu. Sykkelen blir introdusert av Andrea, en tynn ung velkledd Italiener fra den Italienske fabrikken.
Oversiktlig og moderne display
Etter at alle fakta er presentert er det klart for prøvekjøring. Kun to eksemplarer finnes av denne sykkelen i hele verden; prototyper med andre ord. Av disse to er kun en utstyrt med ABS. Bike-journalistene er forholdsvis sleipe, og unnskylder seg med at de har det fryktelig travelt for å kunne få prøvekjøre først. Tiden de bruker på seansen tyder på at de har det alt annet en travelt, og det drøyer over en time før de er tilbake. I mellomtiden har jeg fått testet en Zero motorsykkel, Sykkelen er overraskende lett. Den lille loppa har tre innstillinger på effekten, og på fulleffekt drar den godt av sted.
Med ladetid på 30 minutter (hurtiglader) stiller Energica i særklasse
Været som har vært grått, går mere og mere over i regn. Når det er klart for vår prøvetur er veiene plaskvåte, og vannet skummer på asfalten enkelte steder. I det jeg løfter sykkelen av støtta skjønner jeg at dette er noe helt annerledes en Zero´en jeg akkurat har kjørt. Sykkelen veier 280 kg, og minner meg litt om min egen MT-01 i vekt og sittestilling. Sammenligningene blir enda mer reell i det jeg vrir på gassen. Et enormt moment gir seg til kjenne. 160 newton, er ikke til å spøke med. Min egen MT-01 har nesten det samme, forskjellen er at her har du det fra første bevegelse på gassrulla.
Vi kjører E-18, og tar av mot Bygdøy. På turen har jeg fått testet de ulike moduser, og fornuftig nok funnet ut at «RAIN» nok er det som passer best på dagens føre. Prøveturen er stort sett mislykket på grunn av alt vannet. Vi stopper allikevel for å gjøre noen bilder i en sving. Kjetil skal ta bildene, og stiller seg opp i veikanten. Jeg tar en test i lav hastighet, og det går ganske greit. Jeg dirigerer Kjetil på plass i bedre foto-posisjon, før jeg lar Eva ta i litt mer. Vi får til et ganske greit nedlegg, helt på grensen av hva det føret tillater. Så kommer den store overraskelsen. Jeg er ferdig med svingen, og begynner å rette opp. Som vanlig møter jeg med gassen for å kompensere for at hjulene igjen nærmer seg loddrett posisjon mot asfalten. Eva har imidlertid et så enormt dreiemoment at bakhjulet drar seg løst i det jeg tøtsjer gassen. Opps der ligger jeg og seiler bortover asfalten med Eva delvis under og foran meg. Det hele har gått så fort at jeg ikke fatter hva som har skjedd før det er for sent. Eva har vært nådeløs ovenfor min lille feil. Siden jeg var ferdig med svingen er heldigvis ikke retningen noe problem, og vi holder oss på veien, selv om ferden går over i motsatt kjørefelt.
Så lagt, alt greit. Det varte ikke lenge
Kjetil kommer løpende, og lurer på hvordan det har gått med meg. Sykkelen ofrer han ikke en tanke. Vi konkluderer med at sykkelen ikke er kjørbar, og bestiller transport tilbake til Fornebu. Mens vi står deg i veikanten stopper Terje Håkonsen, og lurer på hvordan det har gått. Terje er El- entusiast, og kjører naturligvis Tesla. Han skal hjelpe Kjetil med promoteringen av syklene.
Vel tilbake på Fornebu kan vi konstatere at Eva har langt mindre skader en selvfølelsen min. Kun en fothviler, bremsehendel og et sidedeksel er ødelagt. For meg viser det seg at kjøregleden og følelsen på vått underlag har fått seg an alvorlig skrape. Hvordan i all verden har de klart å produsere en motorsykkel med et så stort moment, uten å utstyre den med noe så enkelt som en traction-kontroll. I hvertfall dersom de har tenkt at dette skal bli en mc for hvermannsen. Mine to siste sykler har vært utstyrt med dette. Resultatet har vært at jeg har kunnet kjøre på utslitte bakdekk i regnvær når det har vært nødvendig. Ved det minste lille problem har elektronikken hjulpet meg.
Svikefulle Eva har fått seg noen riper i lakken!
Konklusjonen på denne opplevelsen har vært at et så stort moment slettes ikke er å spøke med, og moment er noe Eva har plenty av. Sammenligningen med min egen MT-01 er treffende på mange måter. Tyngden på sykkelen, momentet, og at sykkelen på meg virker litt tungkjørt. Hvordan fabrikken tør å slippe motorsyklister ut på veien uten å utstyre dette beistet med en traction-kontroll begriper ikke jeg. Her har fabrikken en jobb å gjøre, teknikken har jo alt vært tilgjengelig i mange år.
Konseptet med en mc som tar lading så hurtig som denne, og som har såpass god rekkevidde, tar imidlertid El-konseptet et lang skritt videre. Kanskje litt slik som Tesla har revolusjonert el-bil verden. Vi får se. Vi motorsyklister er vel forholdsvis konservative, og for mange av oss er vel selve lyden halve kjøreopplevelsen.
Vi kjører heftig gjennom noen av Dolomittenes herligste svinger. Sykkelen er leken og svært lettmanøvrert. Motoren er overraskende kvikk. Her kan du lese om et overraskende møte med Yamahas nye Tracer 700.
Tracer 700 er en skikkelig tøffing å være på tur med.
Italia og Dolomittene er vel rette stedet for lansering av Yamahas nye 700 Tracer. Vi møter den høyt oppe på en av de piggete fjelltoppene i 3000meters høyde. Vi har reist hele dagen, og på den siste strekken, tar en gondolbane oss opp den stupbratte fjellsiden til Sass Pordoi. Her går det frodige grønne alpelandskapet over i ett goldt fjell-landskap, som kun består av klipper og stein. Omgivelsene er storslåtte. På denne utilgjengelige fjelltoppen står den nye Tracer 700 og skuer utover, og ned på alle. Hva mener Yamaha med dette undrer jeg. Møte i høyden skaper høye forventninger til nykommeren. Er dette en sykkel de er så sikre på vil nå salgstoppen? Tracerén har i vertfall ingen problemer her oppe, der den optimistisk skuer utover.
To råtøffe sykler møter oss i 3000 meters høyde, på toppen av Sass Pordoi
Førsteinntrykket er svært godt. Sykkelen er atskillig større en jeg hadde tenkt meg. La det være sagt med en gang. Dette er ikke noen pinglete motorsykkel, men en skikkelig sak, som en voksen mann kan trives svært godt på. Et rødt og et sort-matt eksemplar, har Yamaha tatt med seg til toppen. I tillegg til disse to fargene leveres sykkelen i blått. Den sorte er påmontert en rekke tilbehør, som større vindskjerm, veltebøyler, ekstra-lys, komfortsete, vesker og gps-holder.
Rods of life
«Roads of Life» har Yamaha kaldt dette presse-eventet. Dette sier noe om hvilke visjon Yamaha har for sykkelen. Her skal du ut og oppleve verdens veier, med både sport og turkjøring. Denne kombinasjonene er det Yamaha er ute etter. En sykkel du lett skal kunne ta en ettermiddagstur med, eller legge ut på langtur med. De legger lista svært høyt. Sykkelen er lett, og veier kun 196 kg i våt tilstand. Den skal ha klassens beste vekt/effektforhold. Prisen er ikke skremmende. 114.900,- antyder Yamaha.
Hvilke utsikt den har denne nye Yamahaen
Yamaha lanserte sine nye MT modeller i 2014, og har hatt suksess med modellene. Selv har jeg kun testet MT-09, og var imponert over motor, smidighet og lekenheten. MT-07 har jeg aldri sittet på. Jeg har imidlertid snakket med flere eiere som har rost sykkelen opp i skyene. Men de fleste skryter jo av egne sykler. En i Tracer utgaven har jeg vært nysgjerrig på. Yamaha lanserte sin MT-09 Tracer i fjor, og er svært fornøyd med salgstallene. Over 15.000 eksemplarer er solgt siden januar 2015. Sammenlignet med andre modeller i segmentet er salgstallene vært svært gode. Tracer 900 kombinerer også sport og turkjøring. En undersøkelse blant kjøperne/eierne, har vist at 46% synes sykkelen er briljant, 43% mener at sykkelen er svært god, og 10% mener sykkelen er bra. Den siste prosenten vet ikke helt hva de synes, men ingen har sagt at de ikke liker den.
95.000 eksemplarer er så langt solgt av MT-07 modellene siden lanseringen. Ingen kan vel derfor påstå at plattformen til sykkelen er u-prøvd. Traceren 700 henvender seg til en litt yngre kjøpegruppe, enn 900, og skal være et rimelig alternativ uten at dette går på bekostning av kjøreglede og opplevelse.
Noen av de 36 Tracerene gjør seg klare til tur.
Ut på testtur:
Det er klart for prøve-kjøring, og vi skal ut på en 25 mils lang tur i Dolomittene, med tilsammen 8 alpepass. 23 journalister deles opp i 4 grupper. 36 Tracer 700ér skal totalt på tur denne dagen, litt av et syn. Jeg får utdelt sykkel, og tar nykommeren litt nærmere i øyesyn. Sittestillingen er oppreist, og virker svært komfortabel. Setehøyden er 83,5 cm, men min danske kollega som er ikke spesielt høy, har ingen problemer med å nå ned. Sete er ikke spesielt bredt, og det hjelper jo for kortvokste førere. I det jeg løfter sykkelen av støtta får jeg kjent litt på vekta. Den virker svært så smidig. Presselanseringen i går avslørte at sykkelen kun veier 196 kg i våt tilstand. Dette er mulig, ved at Yamaha har produsert en svært lett ramme, bare 16 kg, og at motoren ikke veier mer enn 53 kg. Med en effekt på 75 hk påstår Yamaha at de har det beste vekt effektforholdet i segmentet. 0,38 hk/kg virker vel ikke imponerende for de som er ute etter de råeste r-syklene, men kanskje en tur med denne sykkelen på trange alpeveier vil overraske dem.
Instrumenteringen er svært oversiktlig og lettlest. I displayet finner du en liten kjørecomputer som gir informasjon om kjørt distanse, forbruk, temperaturer osv. Men hvorfor kan ikke kjørecomputeren betjenes fra styre?
Vi tar av fra parkeringen bak hotellet i Vigo de Fassa, og setter kursen mot fjellene. Sykkelen kjennes smidig der vi snirkler oss gjennom trafikken ut av sentrum. God sittestilling, fin clutch, og et balansert chassis gjør det hele svært enkelt. Å slippe ett kobbel mc-journalister avgårde på en slik sykkel, på flotte alpeveier, er vel omtrent som å slippe kyr ut på beite for første gang på vårparten. Svingene ligger tett i tett, og farten øker raskt. Selv føler jeg at jeg må bli litt kjent med sykkelen før jeg tar i. Det går imidlertid forholdsvis raskt på en Tracer 700, og snart er vi riktig så gode venner. Sammenlignet med en standard MT-07 har Yamaha forlenget hjulavstanden med 50mm. Selv om standard varianten dermed bør være enda mere leken, kan jeg bare uttale meg om denne, og den er veldig manøvrerbar. Sykkelen lar seg villig kaste inn i sving etter sving. I tillegg virker chassiset svært stabilt.
En annen ting som raskt slår meg er motoren. Denne har veivaksel som forskyver stemplene 270 grader. Dette gjør at denne rekketoeren har samme gange og karakter som en V-twin. Dette konseptet har Yamaha benyttet på tilsvarende motorer i en årrekke. Effekten oppgis til 74,8 hk, og et herlig dreiemoment på 68 Nm nås allerede ved 6800 omdreininger. Den drar svært så jevnt og villig. Men du må over 4.000 omdreininger før det skjer noe særlig. Derfra og opp har du et svært så jevnt og godt drag. I trange hårnålssvinger må jeg «som vanlig» ned i første gir, men er hårnålene av den litt rundere sorten kan jeg fint ligge i andregir, og sykkelen skyter fart ut av svingene. Motoren imponerer også med god motorbrems. Selv har jeg forkjærlighet til motorer med to sylindre. Du kan ofte redusere farten ganske mye bare med motorbremsen. Dette fungerer utmerket på denne også, selv om den altså bare er på 700 kubikk. Rask ned-giring kan ofte føre til at bakhjulet låser seg ett øyeblikk, i det du slipper kløtsjen. På sykkelen min hjemme utligner traction-kontrollen dette lynraskt. Denne sykkelen har ingen slike hjelpemidler, men dette er allikevel ikke noe savn, da motoren er passe momentsterk. Dekkene sitter som klistret. Yamaha har valgt Michelin Pilot Road 4. Disse fungerer ypperlig. I vertfall på tørre alpeveier som vi hadde. Ikke noe slipp hadde jeg på noe av turen, til tross for at sykkelens grenser ble godt tøyd. Sykkelen tåler forresten ganske mye nedlegg før noe skraper.
Sykkelen får virkelig testet seg i Dolomittene. Den er lett å manøvrere, og lar seg svært villig kaste inn i kurvene. Nedleggvinkelen og kjøreegenskapene gir en god kjøreopplevelse.
Det er et skikkelig mylder av syklister i noen av partiene vi kjører denne dagen, og vi får testet tålmodighet en vår også. Til tross for fantastiske svingkombinasjoner må vi slakke av og ta hensyn til våre medtrafikanter. Det er tid for lunsj, og det blir jo selvfølgelig litt snakk om sykkelen, blant oss som er på testtur. Jeg hører imidlertid ikke noe negativt fra noen. Alle synes du får usedvanlig mye motorsykkel for pengene. Den er ikke det råeste du får på noe område, men den briljerer allikevel med sin allsidighet og smidighet. Den er god på alle områder, uten å være best. En skikkelig «allrounder». Letthåndterlig og kvikk er omtale jeg hører fra flere hold.
Fixer det meste:
Vi havner bak noen R-sykler oppover et pass. Tracerér fixser dette og snart er vi lekende lett forbi. BMW GS 1200 hagler det av her nede. Denne sykkelen er kjent for å passe ypperlig i alpene. Tracerén passerer lekende lett flere av disse også. Ved en anledning får jeg virkelig testet bremsene. Jeg passerer en GS 1200 i det en buss like foran har stoppet. Jeg trekker for bremsen inn og de doble skivene på 282mm stopper Tracerén effektivt. Det er ikke den korteste bremsestrekningen jeg har opplevd i mitt liv, men fult akseptabelt. På bakhjulet har sykkelen en skive på 245mm. Sykkelen er utstyrt med ABS, noe som gir verdifull trygghet om du er ute på kalde dekk, eller om du av annen grunn har dårlig feste. Under vår kjøring var feste tilstrekkelig til at bakhjulet løftet seg ved hard bremsing med for bremsen. Tracerén fixer i aller høyeste grad bremsing. Mot slutten av turen tenkte jeg at det kunne være lurt å teste sykkelen i litt roligere moderat kjøring. Vips så forvandlet sykkelen seg fra en aggressiv racer til en behagelig turmaskin med masse komfort. Sykkelen fixer med andre ord turkjøring også. Jeg kjørte ikke sykkelen med hverken passasjer eller bagasje, men fikk strammet bak demperen, tilpasset min nordiske vekt. Her var det mere å gå på av justering, så jeg er sikker på at sykkelen fixer både passasjer og bagasje også.
Originalt comfortsete og sidevesker
Comfort:
Vindskjermen er justerbar på syikkelen. To skruer løsnes enkelt på innsiden av vindskjermen, og du kan enkelt justere vindskjermen opp og ned i til sammen 28 posisjoner. Øverste stilling er 64mm høyere en nederste. Til meg passet vindskjermen best i nederste stilling. Dette hørte jeg flere av de andre testførerne også uttale. Du kan kjøpe større vindskjerm som tilleggsutstyr. Foran styrehåndtakene har sykkelen vindavvisere. Disse er ikke store, men fjerner vinden effektivt bort fra hendene. Sykkelen jeg kjørte hadde standard sete. Jeg satt svært godt på dette, og tresmaken meldte seg ikke før etter 20 mil og ganske mange timer på sykkelen. Du får kjøpt et komfortsete som tilleggsutstyr.
Ekstra stor vindskjerm kan kjøpes som ekstrautstyr
Den digitale instrumentering er svært oversiktlig, og lettlest. Du finner også en god del informasjon på kjørecomputeren. Det ergrer meg imidlertid at det ikke går an å bla seg gjennom denne uten å måtte trykke på knapper nære selve instrumentet. Hvor vanskelig kan det egentlig være å plassere disse knappene på styre? Her har Yamaha noe å lære. Speilene er det ingenting i veien med. De sitter godt plassert, og gir god sikt bakover.
Praktisk brakett for GPS eller annet
Bensinforbruk:
Sykkelen har bensintank i stål. Dette liker jeg godt, da man kan bruke ulike tankvesker med magnetfester. Sykkelens tank oppgis til 17 liter. Noe Yamaha mener skal holde til 37mil. Dette stemmer nok ganske bra. På vår aktive kjøring viste sykkelen et forbruk fra 5,4 til 5,8L/100km. Dette var ganske aktiv kjøring med mye bremsing og pådrag.
Ekstra lys godt beskyttet
Uteseende:
Om jeg skal trekke noe ned på sykkelen blir det et par ting på utseende. Det ene er at sykkelens nærlys kun er påkoblet den ene lykten. Yamaha her hjemme opplyser at dette enkelt kan gjøres om, og at mange forhandlere gjør dette for sine kunder. Dette gir etter min mening en mye bedre symmetri i utseende. De andre er en forholdsvis i øyenfallende stor radiator. Hadde radiatoren vært sort hadde den ikke vært så dominerende. Utover dette synes jeg sykkelen har et sporty og friskt utseende.
Ekstrautstyr:
Jeg har allerede nevnt en god del av tilleggsutstyret. Foruten veltebøyler, større vindskjerm, varmeholker, plate til støtta, ekstra-lys, led blinklys, 12 volts uttak, komfort sete og veltebøyler, kan sykkelen leveres med ulike veskealternativer. 3 ulike tankvesker. Toppkoffert på 39 liter. Halv-harde, eller harde sidekofferter. Akropovic leverer også en snerten potte til sykkelen. Av ekstrautstyr glemte jeg vist skiltplatefeste i aluminium, justerbare fothvilere, justerbare hendler, og sikkert mye mere.
Akpopovic leverer råtøff potte
Testføreren mener:
Jeg hadde gledet meg mye til å kjøre en lettere sykkel med mindre kubikk en jeg vanligvis kjører. Jeg ble ikke skuffet over Yamahas nye Tracer 700. Sykkelen var svært smidig og lettmanøvrerbar. I tillegg hadde sykkelen en motor som imponerte stort. Yamaha har forsøkt å lage en sykkel som skal kombinere både sport og turkjøring. Det har de virkelig klart. Sykkelen er allsidig. En skikkelig sporty kammerat, og en skikkelig kompis på turkjøring. Når jeg etter turen reiser hjem igjen, sitter jeg og lurer på hvorfor så mange her hjemme ofte prioriterer sykler med langt mere kubikk. Det er det svært ofte ikke behov for. Kjøreopplevelsen blir ofte vel så god på en lett og smidig sykkel som denne. Denne sykkelen er hverken den råeste sports-sykkelen, eller den mest ekstreme tursykkelen du får tak i, men etter min mening noe av den aller beste kombinasjonen av disse du får tak i. Sett opp mot hva du får for pengene tror jeg den kan hamle opp med de fleste. Det er neppe tilfeldig at Tracker 700 lanseres høyt på en topp. Det forundrer meg ikke om Tracker 700 vil befinne seg høyt på salgstoppen her hjemme i 2017.
Tracer 700 sikter mot toppen i sitt segment. Den kombinerer sport og touring på en ypperlig måte.
Vi kjører E-18, og tar av mot Bygdøy. På turen har jeg fått testet de ulike moduser, og fornuftig nok funnet ut at «RAIN» nok er det som passer best på dagens føre. Prøveturen er stort sett mislykket på grunn av alt vannet. Vi stopper allikevel for å gjøre noen bilder i en sving. Kjetil skal ta bildene, og stiller seg opp i veikanten. Jeg tar en test i lav hastighet, og det går ganske greit. Jeg dirigerer Kjetil på plass i bedre foto-posisjon, før jeg lar Eva ta i litt mer. Vi får til et ganske greit nedlegg, helt på grensen av hva det føret tillater. Så kommer den store overraskelsen. Jeg er ferdig med svingen, og begynner å rette opp. Som vanlig møter jeg med gassen for å kompensere for at hjulene igjen nærmer seg loddrett posisjon mot asfalten. Eva har imidlertid et så enormt dreiemoment at bakhjulet drar seg løst i det jeg tøtsjer gassen. Opps der ligger jeg og seiler bortover asfalten med Eva delvis under og foran meg. Det hele har gått så fort at jeg ikke fatter hva som har skjedd før det er for sent. Eva har vært nådeløs ovenfor min lille feil. Siden jeg var ferdig med svingen er heldigvis ikke retningen noe problem, og vi holder oss på veien, selv om ferden går over i motsatt kjørefelt.
