Kategoriarkiv: Tester

Finslipt råskap

Jeg tester KTM 1090 Adventure

Vi reiser til Spania og prøver nye KTM 1090 Adventur. Vi får møte en potent sykkel, spekket med masse ny elektronikk. Denne vil bli en skikkelig utfordrer i klassen. Effekt på 125 hk og en vekt på 205 kg er best i klassen, sammenlignet med konkurrentene. Dette er en leken råtass på svingete asfaltveier.

Tekst:  Kyrre Hagen.

Foto:  KTM

Den er lekker og slank 1090 Adventure
Den er lekker og slank 1090 Adventure

Det er nå 20 år siden KTM lanserte sin første eventyrsykkel; KTM 690 Adventure. Sykkelen var inspirert av fabrikkens Dakar racer med høye fjæringer. Dette er gener alle KTM´s adventure-sykler har bygget på videre, skal vi tro produsenten. Allerede samtidig med at KTM slapp den første adventure-sykkel, var selskapet i gang med å utvikle sin første V-twin. I 2003 slapp de KTM 950 Adventure med denne motoren; LC8 . Sykkelen var i en klasse for seg selv. Nærmeste konkurrenter var BMW´s GS modeller. KTMén var imidlertid overlegen på ruskete veier. At denne store sykkelen hadde mye Dakar-gener var det ingen tvil om og sykkel fikk da også raskt sin tilhengerskare. Sykkelen ble oppgradert til 990 i 2006 og var lenge KTM´s største alternativ, helt fram til 2013 da råsterke 1190 ble lansert. At 990 forsvant skapte på mange måter et vakuum i modellutvalget og i 2015 ble 1050én lansert. Målet var å treffe et segment under den råsterke 1190én. Med en sykkel på 95 hk hadde 2017-01-16 KTM Adventure Spain-46KTM hadde skapt en svært prisgunstig sykkel i adventure-segmentet. Til tross for et litt beskjedent effektuttak, opplevdes sykkelen som svært sterk over hele registeret. Modellen fikk 2 år på veien før KTM oppgradert den til 1090. Omtrent på samme måte som de tidligere oppgraderte 950 til 990. Dermed har hele serien til den østeriske produsenten 90 i sluttsifrene. Det er da også greit med en endring av navnet da alle oppgraderingene i praksis gjør dette til en helt ny motorsykkel.

1090 kommer som 2 modeller. 1090 Adventure R; som er den mest grus inspirerte og modellen vi tester; 1090 Adventure er den mest asfalt-pregete av de to. Mye er nytt men 1090 ser ved første øyekast ut som en oppgradert 1050. Det er imidlertid utenpå. De viktigeste oppgraderingene er øket effekt med 30 hk, sammen med en vektreduksjon på hele 7 kilo. Dette gir betydelig mere trøkk. I tillegg har sykkelen blitt utstyrt med alt det nyeste av avansert elektronikk. ABS i flere kombinasjoner og motorstyringer i ulike moduser. Som vanlig har KTM lagt lista høyt og utstyrt sykkelen med kvalitetskomponenter som dempere fra White Power og firekalipters bremser og bremseskiver fra Brembo. Årets utgave er et hav unna fabrikkens første adventure utgave fra 1997. Det levnes ingen tvil om at dette er en fullverdig reise-enduro og at den lever opp til KTM´slagord; Redy to Race.

Ready to race
Ready to race

Utseende:

1090 en har helt klart hentet utseende fra 1190 adventure. Det er ikke vanskelig å se søskenlikheten på disse syklene. 1190 kom i 2013 og hadde et moderne utseende, som ikke står noe tilbake for dagens 2017 modeller. 1050 en var lik og nå ser altså 1090en ut som samme sykkel. Naturligvis med nye dekaler. En lekker og slank sykkel, som oser av eventyr om du spør meg. Dette er en reise eunduro som vil være med på det aller meste. Den ser og virker atskillig lettere enn de største i klassen. Om du ikke bare skal se ut som om du skal ut på grusveier, men virkelig gjør alvor av dette, betyr vekt en hel del. Ser du nøye etter vil du også oppdage en rekke elegante detaljer på 1090én, som for eksempel svingarmen bak. En lekker konstruksjon i ut-frest aluminium.

Motor:

Hjerte i den nye modellen er motoren. Fremdeles bærer denne modellbetegnelsen LC8. Selv om motorvolumet er uendret er effekten øket en hel del. Det er nå er det tatt ut 125 hk av motoren mot 95 i forrige modell. Begge sylindrene er utstyrt med 2 tennplugger av ulik størrelse. Dette sikrer bedre forbrenning, mere effekt, lavere utslipp og bedre økonomi. En del av vektreduksjonen på sykkelen er gjort i motoren som er utstyrt med svært lette komponenter. Blant annet er stemplene redusert med 50 gram hver, noe som også gir seg utslag i responsvilligheten. 2017-01-14 KTM adventure Spain-117Den reagerer svært raskt. Drivkilden i 1090én har like mye innovativ teknologi som KTM´s 1290 super adventure modeller. Sykkelen har fire kjøremoduser; Sport, Street, Rain og Offroad. Sport er selvsagt den mest aggressive og responsen er svært god. Steet har en mere komfortabel respons, mens Rain sikrer jevnest mulig kraftoverføring til underlaget, for å beholde grepet på våte veier. Offroad modus sier seg selv. Under vår lille prøve kjøring ble det dessverre ikke så mye grus denne gangen. Med traction-kontrollen i street, slår lynraskt inn ved pådrag. Offroad modus, tillater lange sladder ut av svingene før elektronikken slår inn og styrer for deg. Dessverre må du betale ekstra for å få aktivert elektronikken i offroad modusene. Hadde sykkelen stått i garasjen min hadde helt klart denne elektronikken vært aktivert. I tillegg hadde sykkelen hatt mye grøvre mønster i dekkene.

Koblingen er av typen «POWER ASSIST SLIPPER CLUTCH». Motoren finnes også i nedstrypte versjon. En med 95 hk for den som vil spare forsikring premier og en 48 hk (35 kW) versjon for førere med A2 førerkort. Med serviceintervall på 15000 km er sykkelen, i følge KTM, svært økonomisk å eie.

Avansert elektronikk:

Sykkelen har alt det siste av avansert elektronikk. ABSén kan stilles i flere nivåer. I tillegg til normal funksjon kan den innstilles i variabel funksjon som hindrer at bakhjulet løfter seg ved hard innbremsing. Offroad modus (tilleggsutstyr); der ABSén virker på forhjulet, mens bakhjulet er frigjort og gir føreren mulighet til å blokkere bakhjulet. I tillegg kan ABS funksjonen slås helt av.

2017-01-14 KTM adventure Spain-166
Den nye KTMén kjennes slank og leken. Vekt effektforholdet er klassens beste. Med sidevesker og ekstra-lys står ikke denne eventyreren tilbake for noe.

Traction kontrollen er utviklet i nært samarbeid med Bosch og korrigerer i løpet av millisekunder hvis bakhjulet har den minste tendens til å spinne. Du kan også sette traction-kontrollen i «Offroad modus» som tillater bakhjulet dobbel hastighet av forhjulet før det korrigeres. Du har dessuten mulighet til å slå systemet helt av.

Prøvekjøring:

KTM 1090 ADVENTURE MY2017_90 right
1090èn har et lekkert design, og mange fine detaljer. Legg merke til den elegante svingarmen i frest aluminium.

Vi er i Spania midt på vinteren for å prøve den nye modellen. To modeller skal prøvekjøres denne dagen 1290 Adventure S og 1090 Adventure. Jeg har gledet meg til å kjenne forskjellen på disse syklene. -Vil 1090én falle helt igjennom sammenlignet med det store beistet. Vi setter av sted mot fjellene tidlig om morgenen og har ikke kommet langt på utsiden av Barcelona før «ICE WARNING» kommer opp i displayet. Veiene er tørre, men et tynt salt lag gjør at det glitrer i asfalten. Ved første øyekast ser det ut som rim. Det er det heldigvis ikke. Det er ikke høye vindskjermen på den nye 1090én, men jeg syns skjermen allikevel er effektiv og kaster kald luft unna overkroppen. KTM 1090 ADVENTURE_Action 02Skjermen kan stilles i ulike høyder, men du må stoppe sykkelen for å kunne gjøre dette. Dette kunne vært løst på en bedre måte spør du meg. Som på 1290én for eksempel. Her kan denne justeres ved hjelp av hjul på siden av skjermen. Du kan få kjøpt større vindskjerm som ekstrautstyr. Jeg sitter oppreist og godt på den nye sykkelen. Utover dagen stiger temperaturen og humøret, det er slettes ikke så verst å være på motorsykkeltur i Spania allikevel. Den responsvillige motoren på 125hk, har blitt kjørt på regn modus i morgentimene, nå er det på tide å teste ut Street og Sport. Sykkelen reagerer atskillig raskere og kjennes svært så leken ut. Motoren buldrer med en herlig lyd under meg. Den store V-tvin motoren har overraskende lite vibrasjoner, ikke mer enn en V-twin skal ha, etter min mening. Vekt effekt forholdet er klassens beste. Dreiemomentet i sykkelen er også svært godt, med 109Nm ved 6500 omdreininger. Modellen vi kjører er den asfalt orienterte varianten Adventure. Adventure R er atskillig mere grusorientert. Vår utgave er utstyrt med støpte felger, 19 toms foran og 17 tom bak. Selv om setehøyden er 85cm kjennes ikke dette spesielt høyt ut da sete har smal utforming i fremkant. Da jeg er en høy fører kunne jeg tenkt meg en mulighet for å stille sete enda høyere. Det finnes dessverre ikke og savnes.

Endelig moen fine åpne svinger og litt varme i asfalten
Endelig moen fine åpne svinger og litt varme i asfalten. 1090én er en racer. Den er sterk, smidig, velbalansert og leken. Ut av svingene innbyr den til å dra på gassen.

Det blir en fotostopp langs veien på et flott og svingete åpent parti. Sola varmer asfalten. Endelig er det muligheter til å dra på litt skikkelig uten å være redd for feste. Det kjennes utrolig bra ut på 1090én. Chassiset kjennes utrolig velbalansert og forutsigbart ut. Her er det bar å leke seg gjennom svingene. Demperene fungerer ypperlig. Politiet er ikke like glade for leken vår og forsøker å sette en stopper for fine fotoshoots. Stoppet blir mye lengere en planlagt for å si det sånn.

Vi tester både 1290 Adventure S og 1090 Adventure denne dagen og jeg må si jeg blir overrasket når vi utpå dagen kommer til de mest svingete partiene. 1090én er en racer. Den oppfører seg svært lekent og innbyr til å dra på gassen. Faktisk syns jeg denne er enda morsommere å kjøre en 1290én. Dette skyldes vekt og effekt forholdet. 1290én er brutal, når du først drar på. Denne er mye mere forutsigbar og innbyr til å vri rulla i bunn ut av svingene. Får du behov for å bremse har du effekt i massevis. Bremsene har godt bitt og er lette å dosere. 205 kg er ikke mere enn 10 kg mindre enn 1290én. Den oppleves imidlertid som mye lettere, denne sykkelen kjennes lett og 1090én er mye smidigere.

2017-01-16 KTM Adventure Spain-71
Instrumenteringen er lett og lese og gir god informasjon. Indikator på at du må gire, kommer stadig opp i det vi jager svinger i den spanske fjellheimen.

Instrumenteringen er den tradisjonelle typen. Menyene er logiske og kommer opp i eget display. De er lette å navigere, ved hjelp av de fire knappene på venstre håndtak. Den runde turtelleren er av analog type og dominerer instrumenteringen. På høyre side av instrumenteringen finner du display med ulik informasjon som hastighet, temperatur, klokke, drivstoff og mere.

Innovative sidekofferter.

Sidekofferter som er stabiliserende i fart
Sidekofferter som er stabiliserende i fart

Sykkelen er utstyrt med helt nye sidekofferter. Designet har vi ikke sett helt maken til før. Her avslører KTM at det også ligger mye utviklingsarbeid bak. Veskene er konstruert for å stabilisere sykkelen i fart. Veskene kjennes på en måte litt løse. De fungerer som motvekter og er stabiliserende i fart. KTM avslører at de har testet veskene i høye hastigheter og at de har fungert ypperlig. De elegante veskene er produsert i hardplast med et aluminiums deksel på siden for å gi det hele et eventyrpreg. Veskene åpnes fra siden og har innebygde nett, som hindrer bagasjen i å falle ut. Høyre veske er tilpasset rundt lyddemperen. Dette stjeler imidlertid mere plass en jeg kan huske å ha sett på noe annen sykkel. Skal du ut på virkelig lange eventyr kan du velge tradisjonelle aluminiums bokser i stedet, fra KTM´s ekstrautstyrsliste.

Tøffe potter fra Akrapocic
Tøffe potter fra Akrapocic

Tilgjengelig utstyr, eller Powerparts som KTM benevner det

Listen med tilgjengelig ekstrautstyr på 1090én er lang, vi kan liste opp; Led ekstra-lys, ulike veskesett, diverse deksler i fint ut-frest aluminium. Diverse beskyttelses deksler som bunnplate og handbeskyttere. Større vindskjerm, varmehåndtak, veltebøyler og velteklosser. Andre eksosanlegg, alarm, ergonomiske seter, med varme både foran og bak. Osv, osv. På nettsidene til KTM er det bare å velge å vrake i tilleggsutstyr.

Denne lykten har vi blitt kjent med tilbake til 2013
Denne lykten har vi blitt kjent med tilbake til 2013

Ulike pakker tilleggsutstyr:

Touringpakke inneholder komplette sidevesker, toppboks og tankveske. Denne koster kr. 17.638,-

Comfortpakke inneholder Ergometrisk varme sete både foran og bak, varmehåndtak, stativ for GPS. Denne pakken koster kr. 7.456,-

Lyd og styling pakke. Denne pakken inneholder i hovedsak carbon-komponenter og slip-on potte fra Akrapovic. Koster kr. 14.368,-

Offroad pakke med aktivert elektronikk for offroad moduser: Kr. 2.987,-

1090én er en racer. Den er sterk, smidig, velbalansert og leken. Ut av svingene innbyr den til å dra på gassen.

Testførerens mening om KTM 1090 Adventure

1090 Adventure fyller absolutt et hull i Adventure segmentet. Dette er på en måte en rå oppgradering av 1050 Adventure S. En oppgradering så stor at sykkelen ikke er til å kjenne igjen og i praksis en helt ny motorsykkel. Hele 30 hk mere og 7 kg mindre gjør denne maskinen til en ypperlig turkamerat. Sterk, smidig, velbalansert og leken. Den veier 205 kg, men kjennes lettere. På svingete veier innbyr den til fullt gasspådrag ut av svingene. Som om ikke dette var nok har KTM proppet sykkelen med elektronikk. Blant annet ABS og traction-kontroll med offroad modus. «POWER ASSIST SLIPPER CLUTCH» og gode mappinger. Dette gjør kjøreturen til en nytelse. Det er bare å velge innstillinger. Jeg skulle imidlertid ønske meg enklere justering av vindskjerm, og muligheter til å justere opp sete. Mange er opptatt av å ha den aller største Adventure sykkelen. Mange av disse kunne imidlertid hatt det enda mere morsomt på en lettere sykkel som KTM 1090 Adventure. Effekt vekt forholdet er veldig bra og sykkelen oppleves som svært lett og sportslig. Jeg kan bare si at jeg digger den. Hadde den stått i garasjen min hadde den hatt grovt mønster i dekkene og offroad-elektronikken aktivert.

KTM 1090 ADVENTURE MY2017_ri rear
Ready to race. 1090 bygges som vanlig på lekkert design og kvalitetskomponenter.

Tekniske data:

Motor

Type: 2-sylindret firetakts V-twin V 75° vannavkjølt.

Kubikk: 1050 cm.

Effekt: 125 hk, 92 Kw. Ved 8500 omdr.

Girkasse : 6-trinn.

Kjøling: vannavkjølt.

Shasiss

Dempere foran: 43mm. WP-USD semi-aktive dempere. Demping 185mm.

Dempere bak: WP monodemper. Demping 190 mm.

Forbrems: 2 stk. 320 mm. bremseskiver. Firestemplede Brembo kaliptere. ABS

Bremser bak: 1 stk. 267 mm. skivebremse. ABS

Overføring: Kjede X-Ring 5/8 x 5/16″

Styrevinkel: 64 °.

Akselavstand: 1560 ± 15 mm.

Dekk foran 110 /80 R 19

Dekk bak 150 /70 R 17

Bakkeklaring: 220 mm.

Setehøyde: 850 mm.

Tank-kapasitet: 23 l. (3,5 liter reserve)

Tørrvekt: 205 kg.

Pris: 179.126,-

 

Mc-avisa nr. 4. 2017

 

 

 

 

Test Bullet 500

Test av; Royal Endfield Bullet 500

For å få testet Bulletén skikkelig, dro vi til India og krysset Himalaya på den. Her kan du lese historien og en test over steinrøyser og stepper. Gjennom vannpassasjer, rullestein og gjørmehav. Overlever Bulletén virkelig alt dette?

Tekst og foto Kyrre Hagen

20160908-img_2467
Bullet 500 i sine rette omgivelser høyt oppe i Himalaya

Historie:

Ikke mange motorsykkelmerker har så lang historie å se tilbake på som Royal Endfield. Den første så dagens lys allerede i 1901 og Endfield Motorcycle Company ble stiftet i 1908. Som flere andre britiske motorsykkelprodusenter hadde merket sitt utspring i produksjon av våpen – Endfield lagde deler til Endfield rifler. BSA hadde samme bakgrunn, forkortelsen for British Small Arms. Royal Endfield ble på samme måte som en rekke andre engelske merker, fullstendig utkonkurrert av de japanske på slutten av sekstiårene. I 1955 hadde imidlertid fabrikken startet et samarbeid med Madras Motor i India om montering av 350 Bullet. Dette fordi inderne trengte motorsykler til å patruljere landets grenser. Bullet ble valgt som den mest passende sykkelen. Endfield India ble dannet og verktøy ble sendt fra England slik at India kunne produsere komponenter. Allerede i 1962 ble alle delene til syklene produsert i India. Når det engelske merket gikk til skifteretten i 1970, eksisterte altså allerede det Indiske merket. Fabrikken produserte etterhvert også 500 Bullet. Fremdeles fremstår syklene på samme måte som på femtitallet. Fabrikken har senere forsøkt seg på noen nye modeller for å nå flere markedssegmenter. Den siste på stammen heter Himalaya. I dag selges syklene i mer enn 50 land. Det ikke så menge vet er at merket er blant verdens mest solgte. De selger blant annet flere sykler en selveste Harley Davidson på verdensbasis. over 300000 i 2016.

_dsc2692
Enkel instrumentering og alle brytere der du er vant til å finne dem. Speilene ga god oversikt bakover

Vi får utlevert testeksemplaret vårt i Shimla. Den tidligere britiske sommerhovedstaden i India. Opp hit rømte britene fra sommervarmen i New Dehli. Syklene står linet opp utenfor hotellet, vi er hele 19 testpiloter fra Norge og 1 fra Sverige. Mennesker i alle høyder og vektklasser, med særdeles forskjellig og ulik kjøreerfaring. Den er veldig høy å sitte på sier Mona. Hun glemmer at det ikke er høyden på sykkelen som er problemet, men beinlengden hennes.

_dsc2711
Bullet 500 har et stort baggasjebrett, men hvorfor går den siste biten av det nedover?

Design:

Syklene kunne like gjerne vært produsert i 1955, men disse er helt nye. Ikke så rart, når det meste av designet er som opprinnelig fra den gangen. Tanken er elegant i sort, med håndmalte dekorstriper og et flott vingeemblem på sidene.  Når vi ser nærmere etter oppdager vi blant annet skivebremser og selvstarter. Instrumenteringen er enkel og består av 2 runde instrumenter. Et speedometer med det aller enkleste av varsellamper og ett lite amperemeter som angir om sykkelen lader. Ganske kjekt. For øvrig er det elektriske anlegget ganske enkelt og består kun av en sikring. Frontlykten er en stor klassisk rund lykt. De fremste delene består av runde forkrommede ringer, med en elegant brem i overkant. Det er dessuten to små parklys i toppen av lykta.

_dsc0596
80kmt er akkurat passe hestighet å putre rundt i på en Bullet 500

Styret er passe bredt og har to solide forkrommede speil som vibrerer sånn passe i ulike turtall. Undertegnede opplevde utrolignok aldri at speilene løsnet. Bryterne finner du der du er vandt til å finne dem. Sete er en kvasi blanding av en tradisjonell sak og en mere custom variant med en smalere del bak. Bak på sykkelen finner du et solid bagasjebrett med klemme. På venstre side bak finner du et beslag som gjør at en dame med skjørt kan sitte sidelengs på baksete uten fare for å få skjørtet inn i de flotte blanke eikehulene. Veldig praktisk og kjekt. Ut over dette har sykkelen tydelige blinklys i forkrommet plastikk og sorte solide stålskjermer over hjulene både foran og bak som beskytter bra. Eksosanlegget består av elegante forkrommede rør på sykkelens høyre side. Helhetsinntrykket er solid og klassisk.

_dsc2703
Mye krom, og nyttige detaljer som beskyttelsesplate under. Legg merke til beskyttelsen for ikke å få skjørtet inn i eikene.

Vi tar Endfieldén ut i trafikken og putrer av sted. Lyden fra motoren er helt herlig fra denne en-dunkeren. Det gir ro i sjelen når du rusler avsted. Akselerasjonen er ikke avskrekkende. Det aller viktigste på sykkelen i trafikken i India er hornet. Dette skal du bruke i forkant av hver sving. Om ingen tuter tilbake, er det bare å kjøre. Livsviktig informasjon innhentes lynraskt på denne måten. Du må imidlertid ta høyde for at det allikevel kan stå en hellig ku midt i svingen. Motoren har mere enn de 7 hestene som er helt nødvendig for å få en motorsykkel fremover. Dette i følge Arne Paulsen en gammel motorsykkellegende. Her har vi hele 26,1 hester tilgjengelig. Alle disse hestene er imidlertid ikke alltid tilstede. Og kansje ikke akkurat når du trenger dem som mest.  I tillegg har motoren et herlig moment, som ofte kompenserer for den beskjedne effekten.

_dsc0753b
Se opp for hellige kuer i India.

Toppfart

I Spity Vally tester jeg toppfarten og leser av formidable 112kmh på måleren. Undertegnede testet også toppfarten ned fra Khardung La (verdens høyeste vei), men da gikk det så fort at jeg ikke turte å slippe blikket fra veien. Jeg hadde politiet i hælene, en pensjonert norsk en så dann. Må ha vært over 300kmt. Syklene stilles opp side om side på den Tibetanske høyslette og  vi startet et race innover denne. Det ble en utrolig fartsfylt å spennende opplevelse. Sandfeller og grøfter dukker opp som troll av eske. Den minste lille uoppmerksomhet ville fått katastrofale følger. Ingen turte å lese av hastigheten her heller. så testen var helt bortkastet. Sykkelen skal vist nok gjøre mellom 120 og 130 under ideelle forhold. Våre tester var i 3800 – 5000 meters høyde, noe som påvirket motoren en hel del. Turteller finnes ikke, men den savnes heller ikke. Når turtallet blir høyt blir det ubehagelig og trangen til å gire kommer helt av seg selv, et slags automatgir altså, som du selv står for. Prinsippet «keep it simple» er gjennomført på maskinen, en turteller ville vært fullstendig overflødig. Riktig hastighet på en Bullet 500 er nok opp til 80kmt avhengig av veistandard.

_dsc2492
Vi tester toppfarten på den Tibetanske høyslette. Sandfeller og grøfter gjør dette til en spennende test.

Aktiv kjøring

Vi finner noen svingete partier og tester Bulletén. Nedleggsvinkelen er ikke all verden og fothvilerne er det første som tar nedi. Disse består av ei jernstang som det er tredd noen tykke gummihylser inn på. Etterhvert som du kjører jobber disse gummihylsene seg utover og nedleggsvinkelen blir enda dårligere. Gummien må stadig sparkes tilbake. Slik justering er ingen problem å gjøre i fart. Gummien slites raskt av og snart kan du suse gjennom svingen så gnistregnet står: – artig. Dekkene som syklene er utstyrt med er beinharde. Disse er nok ment å vare hele sykkelens levetid. Du skal derfor ikke stole alt for mye på feste i dekkene. Motoren kommer heldigvis også her inn og regulerer en hel del. Det er nærmest komplett umulig å grisekjøre for mye på disse syklene. Vårt råd igjen: Hold deg under 80kmt. Du kan ha det mye morsomt allikevel.

På vei mot vårt første fjellpasss Kunzum
På vei mot vårt første fjellpasss Kunzum. Stående kjøring ble en del av hverdagen under testen

 

_dsc1268
Vi tester Endfieldén på verdens farligste vei

Stående kjøring

Sittende stilling på sykkelen er ganske grei. Det er verre når vi kommer til stående kjøring. Det virker som konstruktøren har brukt et vater og plassert fothvilerne i lodd under styre. Det er nesten komplett umulig å stå og kjøre. Jo høyere du er jo verre er det. Det finnes imidlertid noen løsninger: Alt. 1. sett høyere fot på beskyttelsesdekselet på eksospotten. På denne måten får du flyttet tyngdepunktet bitte litt bakover. Akkurat nok til at du balanserer litt bedre. Alt.2. Sett ett av benene på passasjerfothvileren. Dette gjør at du kan flytte tyngdepunktet mye lengere bak. I tillegg kan du bytte på hvem bein du har foran eller bak. Du må imidlertid velge om det er viktig å gire eller viktig å bruke bakbrems. Denne metoden ble utviklet av undertegnede og brukt av mange underveis.

_dsc1833
Sigmund Aunan tar seg lekende lett gjennom en vannpassasje

Terrengkjøring og vannpassasjer:

Anders Dihle i flott stil ute i terrenget. Her en metode med å stå på begge fothvilerene bak
Anders Dihle i flott stil ute i terrenget. Her en metode med å stå på begge fothvilerene bak

Motoren har en sylinder. Inni denne er et stempel med lang slaglengde og et stort svinghjul. Dette gjør at du kan slippe den ned i svært lavt turtall, uten at den stopper.  Dette er en stor fordel i terrenget. Vi tester sykkelen over noen vannpassasjer. Det går helt ypperlig, men Nelly og et par andre av testpilotene velger å hoppe av i fart og bade? De har nok veldig lyst på en liten dukkert. Etterhvert som vi kjører gjennom flere bekker kan det virke som om badelysten avtar, for det blir stadig færre og færre som bader. Kanskje ikke så rart i badevann som knapt nok holder 3 grader. Vi kjører på en del grusveier. Når du har gjort dette lenge nok avtar effekten på sykkelen en god del. Da blir alt mye mere plundrete. Også vannpassasjene. Jeg prøver meg på en vannpassasje når sykkelen knapt har 7 hester igjen. Det er en utfordring om du treffer noen litt større steiner i vannet.

Mona en av sjefs-testerne i kjent stil gjennom en av vannpassasjene
Mona Sveia en av sjefs-testerne i kjent stil gjennom en av vannpassasjene

Bremselengder:

Mona tester bremselengden i det hun møter en buss i en sving. Resultatet er at bremselengden (eller reaksjonen) ikke blir kort nok. Hun velger i stedet å kaste sykkelen i bakken; tøff dame. Resultatet er en avreven fothviler, skeiv veltebøyle og noen skrammer. Ikke mere en vi fikser i veikanten på en Royal Endfield. En annen av testpilotene velger å kutte en høyresving på høyre side, for så å teste bremselengden mot en pickup som kommer møtende. (OBS. det er venstrekjøring i India).

Tankveska til vår sjefsmekaniker er søkklasta
Viktig å ha med verktøy på slike tester. Tankveska til vår sjefsmekaniker er søkklasta

I slike tilfeller blir bremsene alt for dårlig og testpiloten må i hu og hast kaste sykkelen i bakken. Han reduserer farten ved å klore seg fast til asfalten med negler og tenner. Det går med et skrik. Bremselengden holder akkurat inn mot fronten av pickupen. Sykkelen er det ikke stort igjen av. Ut over dette fungerer bremsene absolutt tilfredsstillende i moderate hastigheter. På grus er de ypperlig. Det er nesten som å ha ABS; det er så og si umulig å låse dem. Det virker imidlertid som om sykkelen har en egen vilje i forhold til å stoppe opp foran vimsende hellige kuer. Ingen av testpilotene er noen gang i nærheten av å treffe en av disse. Kjør sjelden over 80 er igjen vårt råd, husk at du skal kunne stoppe.

2016-08-31-13-00-59
Bremsetest mot pickup. Testpiloten måtte bruke negler og tenner for å få stoppe
_dsc2161
Vi la inn litt gjørmekjøring i testen. Det gikk lekende lett og var veldig morsomt. Barnemat for Endfielden

Gjørmekjøring.

Royal Endfield er ypperlig til gjørmekjøring. Det går så lett at det hele til slutt blir ganske kjedelig. Per og Anne Margrethe blir til slutt lei og hopper av for å bade litt i søla. Kansje de er ute etter en gratis spa-behandling. Bulletén klorer seg fast i søla og krabber oppover. Det rare er at der det ser aller mest gjørmete ut er det i grunn best å kjøre. Her er gjørma bløt og i bunnen er det fast underlag (som regel). Sykkelen består i aller høyeste grad vår gjørmekjøring.

_dsc1081
Lokalbefolkningen lager en hinderbane, slik at vi skal få testet syklene skikkelig

Kjøring i steinrøyser

Vi testa syklene i steinrøyser og i rullestein. De fungerte helt ypperlig. Det gjelder bare å ta god nok fart og å holde blikket langt frem. Mona, Marianne, Per og flere tester det å se rett ned foran sykkelen i lav fart. Det endte med mye trynings. Mona fikk flere dager i følgebilen som straff, da hun kastet seg ut i ei steinrøys på skuldra. Igjen; tøff dame. Venner som Paracet, Voltaren og Ibux gjorde at hun heldigvis kunne kjøre igjen etter et par dager.

Luftfilter rengjøres ved å blåse ut støvet med eksosen
Luftfilter rengjøres ved å blåse ut støvet med eksosen. John Finsrud demonstrere metoden.

Luftfilter

Vi testet syklene i stor høyde. For å få til dette kjørte vi like godt opp verdens høyeste vei til 5602 meters høyde. Sykkelens forgasser måtte stadig justeres for å kompensere for den tynne lufta. I tillegg var mye av veiene grus. Dette resulterte i at luftfilteret stadig måtte renses og noen ganger tas helt ut. På vei opp verdens nest høyeste pass Tangiang La, ville ikke sykkelen min opp. Løsningen var enkel: Jeg skrudde ut luftfilteret og hadde tilnærmet full effekt igjen. Ulempen er at motorens levetid reduseres en hel del dersom du gjør dette mye. Luftfilteret kan imidlertid renses på en enkel måte ved at du tar dette ut, starter motoren og ruser denne mens du holder luftfilteret bak potta. På denne måten kan du blåse sand og støv ut av luftfilteret med eksosen. Enkelt og genialt.

_dsc2258
Det norske (og svenske) testlaget gjorde en strålende jobb

 

_dsc1717Konklusjon

Royal Endfield er en perfekt motorsykkel (i India). Her får du reparert den på et hvert gatehjørne, den går nemlig stadig i stykker på slike veier. Det er en trivelig sykkel å kjøre. En sylinder gir kubikksjarm til tusen. Til tross for at sykkelen har sine begrensninger blir du etter kort tid svært glad i den. Noen av testpilotene vurderte til og med å ta med en hjem. Sykkelen er en femti-taller med oppgraderinger som skivebrems foran, selvstarter og blinklys. Den tåler røff behandling og har en motor som gjør at den kan slippes langt ned i turtall uten å kveles. Dette er en stor fordel i «terrengkjøring» ala India. Å bytte ut sykkelen her hjemme med en Bullet? – Neppe. Men i tillegg til? – Det hadde vært svært så trivelig. Vi ble alle svært så glade i dette sjarmtrollet. Den besto alle testene vi utsatte den for med glans.

Dharmender og resten av mekanikerne. Dharmender er nr 2 fra venstre
Vi hadde med godt med mekanikere på testen. Her er Dharmender  (sjefsmekanikeren, nr. 2 fra vensre) og resten av mekanikerne.

 

Motor

Type Ensylindret firetakt. Dobbel plugg, luftkjølt.
Slagvolum 499cc
Borining og lengde 84mm x 90mm
Kompressjon 8.5:1
Effekt 26.1 hk ved 5100 omdr.
Dreimoment 40.9 Nm ved 3800 omdr.
Tenningssystem Coil
Kløtsj Våt, fler-plate
Girkasse 5 gir
Smøresystem Våt sump
Engine Start Electric/Kick

Ramme og fjæring

Type Rør-ramme med motor som bærende element
Fjæring i front Teleskop, 130mm færingslengde
Fjæring bak Dobbel gassdemper med 80mm fjæringsvei

Dimensjoner

Aselavstand 1370 mm
Klaring under motor 135 mm
Lengde 2140 mm
Bredde 810 mm (uten speil)
Høyde 1110 mm (uten speil)
Setehøyde
Tørrvekt 193 Kg
Tankvolum 13.5 Liter

bremser og dekk

Framdekk. 90/90 – 19
Bakdekk. 120/80 – 18
Bremser foran 280mm Disc, 2-Piston caliper
Bremser bak 153mm Drum, Single Lead Internal Expanding

 

 

Mc-avisa nr. 3 – 2017