Alle innlegg av Kyrre Hagen

Toro Adventure

Toro Adventure, den enkle veien til eventyret

Tekst og foto: Kyrre Hagen

12. Vi kjører herlige asfaltveier mot Ronda.

Et eventyr trenger ikke være langt unna.  Det trenger heller ikke kreve masse planlegging.  Har du rett og slett bare lyst til å komme bort noen dager, kan Lyndon Foster og Toro Adventure tilby et eventyr i helt andre og eksotiske omgivelser, i Spanske, Portugisiske eller Marokkanske eventyrlandskap.  Vi dro til Spania for å teste opplegget og ble ikke skuffet.  

Lyndon Foster er en skikkelig spøkeful, og guider oss 3 dager på GSéne

Du skal være bra gal  for å reise til Spania og kjøre motorsykkel i slutten av juli!  Vi er da også de siste gjestene som tas imot av Toro Adventure før de stenger virksomheten noen uker i den verste varmen.  Hjemme har det vært 33 grader, men det er ikke mindre varmt når nærmere 40 grader slår mot oss i Malaga.

Lyndon kjører støvfritt og fint i front. Vi tygger støvet bak han

Vi plukkes opp av den smørblide engelskmannen Lyndon Foster og setter kursen vestover mot den lille byen Alhaurin, en drøy halvtimes kjøretur vestover.  Vi forlater kysten og kjører inn i et mere kupert landskap.  Med meg på turen har jeg Reiulf Helgedal, som har benyttet seg av turene til ToroTrail i en årrekke.  Torotrail er også en geskjeft Lyndon Foster står bak.  Dette er åttende gang Reiulf er her nede.  Han og kameratgjengen hans bestiller ny tur hvert år.  Men da er det røffere terreng og stikjøring som står på agendaen. Til dette benyttes lettere endurosykler.  Denne artikkelen skal imidlertid dreie seg om den nye satsningen til Lyndon Foster, nemlig turer på store adventure sykler.

Tre ulike turopplegg: 

Guidede turer: 

Toro Adventure kan tilby alt fra den ultimate Marokkoekspedisjon til Erg Chebby ørkenen, til kortere turopplegg med “on og offroad” i fjellene i Spania.  Toro Adventure forsøker å holde seg unna de store byene, men velger heller mindre urørte byer og områder der du får se mere av hva landet har å by på.  Kort sagt mere hva en eventyrer søker.

Selvguidede turer «Stressbusters»:

Turer som dette, har vi sett flere steder i verden og vi tror dette er et voksende marked.  Du blir hentet på flyplassen og fraktet til Toro Adventures hovedbase, hvor du får utlevert alt du trenger.  Syklene står ferdig rigget med kofferter og kjøreruter lastet inn på GPSén.  Alle overnattinger langs turen er bestilt på forhånd.  Hoteller er plukket ut etter mange års guiding i områdene.  Rutene er utformet for at du skal få det beste av veier, natur og hotell.  Enklere blir det ikke.  Sett deg på flyet, kle deg om og trykk start på GPSén og GSén.  Det er bare å legge i vei inn i eventyret.

Pure Bike Hire; utleie av sykler:

Toro Adventure tilbyr også kun utleie av sykler og eventuelt det utstyret du ønsker.  Hos de fleste utleiere vi har vært borti, må du skrive under på at du holder deg på asfaltveier.  I tillegg er det skyhøye egenandeler.

Hos Toro Adventure er hele meningen at du skal ut på grusveier og eventyr.  Syklene er utstyrt for dette, både med hensyn til koffertsett, veltebøyler og annet.  Lyndon sier at det er forventet at en sykkel må legges ned i ny og ne.  Dette er i følge han en del av risikoen og ikke noe de krever erstatninger og egenandeler for.

13. Villaen til Toro Adventure har alle fasiliteter. Etter en varm dag på syklene passer det bra med en dukkert i bassenget.

Erfaring fra en Normann

Vi stiller noen spørsmål til Reiulf Helgedal, som har vært her en årrekke:

Hvor lenge har du benyttet deg av opplegget fra ToroTrail

Utsikten er flott her oppe på Sierra del Jaral. Vi skuer utover mot Zahara-el Gastor fra 1100 meters høyde.

Jeg har besøkt ToroTrail på guttetur årlig med 3 dagers enduro kjøring i 7 år. Neste tur er selvfølgelig booket for oktober.

Hvordan har du/dere vært fornøyd med arrangementene? 

Vi har vært meget fornøyd med ToroTrail De sørger for hele opplegget for turen i Spania, fra ankomst Malaga flyplass med henting der, overnatting hos ToroTrail, guidede enduro-turer på dagene og felles middager i nærmeste landsby på kveldene sammen med guidene.  Vi bestiller flybillett kun med håndbagasje, resten ordner ToroTrail.  

Har turene vært lærerike? 

Jeg har blitt en mye bedre motorsykkellist etter å ha kjørt med ToroTrail på grus. Hadde lite erfaring med gruskjøring første turen, men Torotrail er flinke til å tilpasse teknisk nivå til førerne, samt å hele tiden komme med tips og tilbakemeldinger, for å bli en teknisk bedre fører.

Hva har vært det beste med turoppleggene? 

Definitivt å komme ned med en vennegjeng til et opplegg som er ferdig spikret.  Sosialt, til tider utfordrende både teknisk og fysisk, lange middager med god mat og drikke.  Trenger bare ta med godt humør, sokker, t-skjorte og undertøy, resten ordner ToroTrail

Er det positive/ negative sider du vil fremheve? 

Har vel bare positive opplevelser fra turene våre, spesielt det sosiale.  Spania kan dog være varmt, så det er viktig å drikke mye. 

Kommer du til å benytte deg av det nye turopplegget til Toro Adventure? 

Vi tygger støv bak Lyndon

Ja, Toro Adventure er et nytt opplegg jeg og kona mi skal prøve ut.  Litt annen type kjøring enn ren enduro på fantastisk lettkjørte BMW’er Spania er så mye mer enn barer og strender.  Naturen, veiene, maten og menneskene er fantastiske.

Ut på tur: 

Fire eldre herrer sitter på fortauet og følger med på trafikken, mens dagen gjøres unna. Lyndon blir fort kompis.

Det er morgen i Alhaurin.  Vi rusler ned på kjøkkenet og forsyner oss med kaffe i den store villaen, som er hovedkvarteret til Lyndon Foster og hans aktiviteter.  Etter frokost tar vi de tre BMW GS1200 Rallyene i nærmere øyesyn.  Syklene er nesten nye og står oppstilt med grove kombinasjonsdekk.  (Heidenau Scout 60).  Før vi legger av sted, må vi imidlertid kles opp.  Vi får utlevert alt det vi trenger av kjøreutstyr; solide støvler, dresser, hansker og hjelm.  Toro Adventure har rikelig med størrelser og snart er vi klare for tur.  Vi skal få en smakebit av hva selskapet tilbyr, så dette blir en guidet tur, et tre dagers opplegg i de Spanske fjellene.

Første kjøredag.

Gatene i Setenil Dela Bodegas er dype, og bygget inn under fjellet. Her når ikke mange solstrålene ned.

Temperaturen er ganske behagelig nå på morgenen og været er overskyet.  Vi følger Lyndon inn på svingete asfaltveier og passerer små landsbyer bestående av hvitmalte hus.  Langs fortauet sitter fire eldre karer med stråhatter og stokk, akkurat slik du forventer å se dem i en doven Spansk landsby.  Vi passerer åkrer som er gulsvidde etter måneder med tørke.  I bakgatene ser du at husene har fjøs og geiteflokker står i gata, ivrige etter å bli melket.  Ferden fortsetter på svingete veier langs fjellsider og olivenlunder.

Setenil Dela Bodegas er en spesiell liten landsby i de Spanske fjellene. Husene er bygget inn under klippene, og ser ut som de holder disse oppe.
Spansk skinke og ost er nydelig

Etterhvert kommer vi til Setenil Dela Bodegas.  En spansk landsby består av små hvitmalte hus med fargerike dører og trange gater. Byen er spesiell, da husene er bygget inn under fjellformasjoner, det ser ut som de holder fjellet oppe.  Bare hvitmalte fasader stikker fram.  Gatene er så «dype» og trange, at de mange steder er fullstendig glemt av solens stråler.  Nettopp her på en fortausrestaurant, får vi servert en herlig spansk lunsj.  -Snakk om omgivelser!

Asfaltveiene er perfekte. Vi tar alt ut av bokserene

Vi fortsetter turen og kommer etter hvert inn på noen utrolig trange og svingete asfaltveier.  Det bærer høyt opp på Sierra del Jaral. Her oppe på 1100 meters høyde, kan vi se ned på det turkise vannet i reservoaret Zahara-el Gastor, som vi senere bader i.  Dagen består av heftig asfaltkjøring, vi gir flatt jern og tar ut alt det bokserene orker.

Andre kjøredag.

Flotte grusveier opp i en fjellside, på vei mot Ardales. Det er akkurat sånn du ønsker å oppleve eventyret.

Dag to blir en kombinasjonsdag med grus og asfaltkjøring.  Vi tas raskt med ned i et uttørket elveleie, som vi følger, før det bærer av sted på asfalt opp mot fjellene.  Vi rekker en kaffekopp i El Burgo,  før det bærer ut på grusveier igjen.  Disse følger vi høyt oppover i fjellsidene.  Det er knusktørt her, men panoramautsikten er fantastisk.  Støvskya ligger bak oss, der vi tilbakelegger mange mil på grusen.  Du lager trøbbel for han bak deg om du gasser for mye, men av og til er det umulig å la være.

Restaurant El Mirador ligger med fantastisk utsikt utover innsjøen Ardales

Vi kommer frem til Restaurant El Mirador, som ligger med fantastisk utsikt utover innsjøen Ardales.  Vi to, som har ligget bak Lyndon, er helt nedstøva.  Jeg må le når jeg ser meg i speilet.  En typisk spansk lunsj inntas, med kjørestøvla av.  Stakkars de på nabobordene…  Vi skuer utover innsjøen, der folk bader om kapp i et pisselunkent vann, som knapt kjøler deg ned.  Området består av tre vakre sjøer og vi bader i en av dem, før vi kjører svingete asfaltveier tilbake.   

Denne dagen består omtrent like mye av grusveier som asfaltveier. Landskapene er varierte og vakre.  Dagen er brukt opp og Lyndon tar oss med på nok en hyggelig restaurant med nydelig mat på kvelden.

Tredje kjøredag.

Tre spreke nederlanske damer stiller villig opp som fotomodeller, høyt oppe på Sierra de Alpujata.

Siste dag i tredagers opplegget denne gangen er den mest krevende kjøre-messig. Vi holder oss nesten utelukkende på grusveier store deler av dagen.  Første stopp blir ved Jesus-statuen høyt oppe på Sierra de Alpujata.  Skulpturen skuer utover byen Pizarra.  Opp hit kommer tre nederlanske kvinner; mor og to døtre.  Lyndon spøker og ler og snart har vi tre spreke fotomodeller på syklene våre.  Døtrene er vel som alle andre jenter på denne alderen og elsker foto-shoten.

El Torcal er som Fred Flintstones rike.  Dette er et av de mest imponerende og vakre kalksteinsområdene i Europa.

Turen vår fortsetter store deler av dagen på grus; gjennom øde fjell-landskap og gjennom dyrkede områder, som skriker etter vann.  Vi kjører opp til det vernede området El Torcal.  Dette området er kjent for sine spesielle kalksteinsformasjoner.  Det er som å være i Fred Flintstones rike.  Dette er et av de mest imponerende og vakre kalksteinsområdene i Europa.

Lyndon klarer ikke dy seg. Crazy L

Tre dager kjøring er oppbrukt og vi saler fornøyde av GSéne.  Kjøringen har vært underholdende og har gradvis tatt seg opp fra enkelt, til litt mere krevende.  For krevende blir det nok allikevel neppe.  Lyndon virker utrolig flink til å tilpasse turene til ferdighetene til førerne.  At disse områdene har mye å by på, er det liten tvil om.  Å bruke en uke her nede er ikke noe problem.  Du vil kunne få variasjon nok i massevis.

Hva koster herligheten? 

For et tilsvarende opplegg som vi hadde, inkludert sykler, guide, overnatting og frokost, må du regne ca. 900 euro. Bare sykkel-leie må du regne koster 150 euro pr. dag. Dette er rimelig, tatt i betraktning at syklene er utstyrt med grusdekk og at du får lov til å ta disse ut på skikkelig dårlige veier.  I tillegg har du en dyktig instruktør og «stifinner» med deg.  Gå inn på www.toroadventure for å finne turer og priser.

Når kan du dra på tur? 

Første stopp blir ved Jesus-statuen høyt oppe på Sierra de Alpujata.  Skulpturen skuer utover byen Pizarra.

Siste del av juli og august er det stengt. Det samme gjelder noen uker rundt jul.  Uten om dette kan du kjøre på tur med Lyndon når det skulle passe deg.  Sørg bare for å booke i tide.  Om du sammenligner turene til Lyndon med turene skandinaviske selskap gjennomfører, er vår påstand at du her kan dra på tur når det passer deg og få et like bra opplegg.

Seriøst!

Toro Adventure fremstår for oss som er et seriøst firma.  Syklene er forholdsvis nye og i førsteklasses stand.  Selskapet eier selv syklene.  Her er det ikke innleide sykler av ulik kvalitet etter behov, slik mange andre firmaer opererer med.  Det er heller ikke noen tvil om at Lyndon er en ekte entusiast, som ønsker å yte det lille ekstra til sine kunder.  Siden han er britisk, er det lett å kommunisere.  Lyndon er dessuten meget omgjengelig og hans gode smittende humør gjør dagen til det lille ekstra.

 

Intervju med mannen bak Toro Adventure  Lyndon Foster.

Hva er formålet og tanken bak Toro Adventure?

Vi ønsker å være en markedsleder, og levere adventure turer med høy kvalitet, samtidig som vi har det gøy. ToroAdventure ble lansert i fjor for å bygge videre på vår kunnskap i eventyrmarkedet.

Hvem er kundene til Toro Adventure?

Alle som kjører sykkel og har lyst på et eventyr. Våre kunder er stort sett fra 40 – 65 år. 

Hvor går turene?

Vi kjører turer rundt i Spania, Portugal og Marokko … andre områder vil bli tilbudt om noen har ønsker om spesielle eventyr … Russland og Mongolia er to destinasjoner vi vurderer …

Hva inneholder de guidede turene og hva er inkludert? 

På og offroad guidede turer i Spania inkluderes; hvite byer, panoramaveier og noen av de beste og mest svingete veiene i verden.  * Cowboy Tour * besøker Tabernas ørkenområdet * Offroad introduksjonstur … Offroad kjøretur … Ultimate Marokko turer .. både på asfalt eller kombinert med Offroad …

Hvem er Lyndon Foster?

Hvem er jeg; LOL..  Jeg er en motorsykkeletusiast i midten av femtiåra.  En eventyrer og bakhjulsguru med kallenavn  Crazy L.  Spiller gitar i rockeband.  Elsker sarkasme.   Jeg forlot tilværelsen som finansmann for 15 år siden for å gjøre noe 2ekte»…   Da lansert jeg ToroTrail www.torotrail.com.  Har hatt over 4000 kunder og kjørt nær 5 millioner km med stier…  95% av kundene kommer tilbake…

Hvorfor dra på tur med Toro Adventure? 

Her er det bare å velge….
Lekre farger
Joda; jeg blei mett

TA drives av motorsykkelentusiaster for motorsykkelentusiaster.  Vi liker å holde fokus på Adventure  våre turer.  Vi unngår mange av de store byene og turiststedene for å holde på den ekte eventyrfølelsen.  Vi bruker bare det beste utstyret og har gode guider.  Vi ønsker å være profesjonelle og ha stor eventyrfaktor.  På vå base i sør Spania er vi omgitt av noen av de beste veiene og stiene på planeten.    Dette er også et ideelt startpunkt for eventyr i Marokko og Portugal.

Fra venstre; Kyrre Hagen, Reiulf Helgedal og Lyndon Foster

Testføreren mener:  

Endeløse solsikke-åkere innbyr til fotoshots. Undertegnede er modell.

Toro Adventure mener alvor i sin adventure-satsning.  Utstyret er bra og veiene vi kjørte var fantastiske.  Dagene var varierte og med en stigning i høydepunkter og vanskelighetsgrad.  Det å kunne reise med bare vanlig håndbagasje og få utlevert alt du trenger, gjør alt utrolig enkelt.  Det er alltid morsomt å møte ekte motorsykkel entusiaster.  Lyndon Foster er i aller høyeste grad en ekte motorsykkelentusiast.  Dette merker du ganske raskt.  Han har omsorg for sine kunder og ønsker at du skal få det beste ut av oppholdet.  Han er morsom og har ofte en sarkastisk kommentar, men i tillegg er han en svært god motorsyklist, som har masse å lære bort.  Med sin bakgrunn på endurosykler, er det selvsagt for Lyndon at mye av turene legges opp på grus.  Han har mye kjøreteknikk å lære bort, dersom det skulle være av interesse, eller behov.  Vi tror svært menge vil kunne bli endra bedre motorsyklister, etter turer med Toro Adventure.

Ønsker du et skikkelig eventyr, med erfarne og dyktige guider, vil vi ikke nøle med å gi Toro Adventure våre beste anbefalinger. Toro Adventer eier i dag syv stk. BMW GS 1200 Rally, så gruppene blir aldri store.  Ønsker du et eget turopplegg, med egne ønsker, tilpasses dette.

At Toro gir deg et skikkelig eventyr signaliserer dette maleriet på verkstedet.

Kort sakt: Et skikkelig eventyr, godt planlagt og med alt utstyr tilgjengelig for deg, til en fornuftig pris. Enklere og bedre blir det ikke.

ToroTrail.

På vår siste dag får vi en smakebit av hva ToroTrail tilbyr. Det blir elveleier, stier og masse grusveier.

Vi fikk en ekstra dag i Spania med ToroTrail, en annen geskjeft Lyndon jobber med. Her var det stikjøring og Yamaha WR450F som gjelder.  Dette kan du lese mere om i neste nummer.

 

 

Flekkefjordbanen og Tronåsen

Tekst og foto: Kyrre Hagen

Du skal ikke være skvetten når du setter kursen opp en av Europas bratteste veier.  Syklene settes i gir og vi tar fatt på korketrekkerne opp Tronåsen.  Veien starter bratt, men det blir verre.  Snart er stigningen en på tre.  Det vil si nærmere 30 grader og hårnåler i tillegg.  Flere av deltakerne er rimelig bleike om nebbet.  Noen har utpreget høydeskrekk og får suicidale tanker.  

På systua i Flekkefjord får jeg hjelp Inger Anne Foss, når glidelåsen i jakka sier takk for seg. Hun skifter denne rett før fellesturen.

Vi er med Asker MC-Club på tur.  Den snart 40 år gamle klubben arrangerer tur for medlemmene, med dresintur på Flekkefjordbanen, og mc-tur over Tronåsen som tema.

Per Terje Steen i godt driv opp kleivene i Jøssingfjorden vestover.

Turen ned til Flekkefjord og Egenes camping, som er vår base for denne turen, kan gjøres på ulike slag.  Det organiseres ingen felles tur til Flekkefjord.  Folk ordner seg selv i Asker MC-Club.  Noen gjør kort prosess og kjører E-18, det raskeste og mest tidsbesparende alternativet.  Selv nyter vi turen over Siljan, Gjerstad og Vegårdshei til Grimstad.  Planen om å kjøre riksvei 461 om Laudal og Konsmo, setter værgudene en effektiv stopper for, vi ankommer i stedet Flekkefjord via E-18 våte som katter.

Nordsjøveien

Her i husene under Helleren har det vært bosetting fra steinalderen. Folk var mindre før i tiden.

Det er «Himmelsprett helg», med inneklemt fredag, så vi har noen deilige dager tilgjengelig.  Denne fredagen byr på strålende solskinn og det er klart for fellestur, med undertegnede som guide.  Vi følger riksvei 44 som snor seg fantastisk gjennom landskapet.  De som ikke har kjørt denne strekningen, som også kalles Nordsjøveien, har noe til gode.  Naturen og klippene denne veien snor seg over og rundt, er så vill at det knapt nok finnes maken i Norge.  Innerst i Jøssingfjord er veien bokstavelig talt hugget inn i de steilbratte fjellsidene på 200 til 250 meter.

Husene ligger beskyttet for vind og vær under helleren. De er oppført uten taktekking. Det trenger de heller ikke.
Ei bokhylle på et av husenes vegger fanger oppmerksomheten til medlemmene i Asker MC-Club. Snart er alle ivrig opptatt med sitt.

Det mest iøynefallende i Jøssingfjorden er bedriften Titania med sin produksjon og sitt havneanlegg, men det ligger også masse historie i området.  Når du kommer østfra må du følge med under fjellet som skrår utover, innerst i fjorden.  Her under Helleren ligger to små hus.  Her har det trolig vært bosetning tilbake til steinalderen.  Husene står beskyttet for regn og er oppført uten taktekking.  Fra parkeringsplassen er det knappe 200 meter å gå bort til husene, som står åpne for besøkende.  I 1940 var Jøssingfjorden også åsted for angrep på den norske nøytraliteten.  Det Britiske krigsskipet Cossack bordet det tyske tankskipet Altmark, for å sette britiske krigsfanger fri.  Historien kan leses på utsiktspunktet høyt over Helleren.

Stemningsbilde fra brygga i Sogndalstrand

Veien går videre og alle i Asker MC-Club har ett bredt smil bak visiret på disse veiene. Landskapet er bratt og vilt, veiene er smale og svingete, der de slynger seg i alle retninger.  Vi kjører ut til den gamle trehusbebyggelsen i Sokndalstrand. Husene som er fra 17 og 1800 tallet er fredet.   Stedet er et av de mest besøkte reisemål i Rogaland og vel verd ett besøk.  Vi inntar lunsj på terrassen til Sogndalstrand kulturhotell i det nydeligste været du kan tenke deg.

Båtmotorene her er ikke av nyeste slag, men forteller om tider som har vært.

Etter lunsj, følger vi Fylkesvei 1 opp til Moi. Dette er en smal og svingete vei gjennom vakkert kulturlandskap.  Bondegårder med jorder omkranset av steingjerder, skogkledde heier, trange daler, elver og langs små vann.

Magnus Hesle nyter fiskesuppa på Sogndalstrand kulturhotell
Edvart Fjære i god driv oppover svingene i Tronåsen

Den farligste strekningen under Rally Monte Carlo i 1931; Tronåsen.

Tronåsen er en fredet vei på strekningen mellom Moi og Flekkefjord.  Den ligger mellom elva og stedet Sira og Tronvik. Veien er en del av gamle Vestlandske Hovedveg og har åtte skarpe svinger fra Tronvik opp til fylkesgrensen på toppen og tre skarpe svinger ned mot Vest-Agdersiden. Veien har stigning 1:3 på Rogalandsiden, og 1:4 på Agdersiden.  Til sammenligning har Stalheimskleivene en stigning på 1:5.  Oppstigningen var i sin tid en av landets bratteste.  Mange biler måtte rygge opp, siden motoren ble for svak og reversen hadde lavere utveksling.  Det er et stykke mellom møteplassene, så de som kom nedforbakke risikerte også å måtte rygge en sving eller to.  I 1931 ble strekningen regnet for å være en av de farligste strekningene under Rally Monte Carlo.

Fra toppen titter vi nedover veien på Agdersiden. Her er det nesten like bratt. Foto Simon Dimmock
Per Ådne Olsen er ved turens siste mål, den gamle kjedebroa fra 1844, Bakke Bru.

Vi setter syklene i gir, og tar fatt på korketrekkerne.  Flere av medlemmene i Asker MC-Club er rimelig bleike om nebbet.  Noen har sågar utpreget høydeskrekk og får nærmest suicidale tanker på vei oppover.  Veien som er på ca. 2,5 meters bredde, starter bratt, men det blir fort enda brattere.  Snart er stigningen 1:3.  Det vil si nærmere 30 grader og hårnåler i tillegg.  Du skal ikke være svetten her på en av Europas bratteste veier.  Lykken er desto større når vi kommer til toppen, men den er kortvarig.  På veien nedover er veien nemlig også bratt.  1:4 betyr en helning på 22,5 grader.  Ved Bakke bru, en gammel kjedebro fra 1844, er det hele over og flere av medlemmene er både stolte og letta over at det gikk bra.

Bål hører med på mc-tur. Her koser vi oss i vannkanten på Egenes camping
Undertegnede og Edvart Fjære lader opp til dresin tur på Flekkefjordbanen.

Flekkefjordbanen

Nede på stasjonen tidlig en morgen er tohjulingene byttet ut med tandemdresin «med støttehjul». Antall hestekrefter or også kraftig redusert, men vi er klare for avgang.

Hovedmålet med turen vår er å gjøre noe hyggelig sammen, og på lørdagen drar vi ned til Flekkefjord stasjon for å sykle den gamle skinnegangen inn til Sira.  Det er et par NSB ansatte i Asker MC-Club som har kommet opp med ideen.  Det er heldigvis liten sjanse for møtende tog på denne banen som hadde siste ordinære avgang i 1990.

Det er ingen tvil om hvor vi er! Asker MC-Club sykler Flekkefjordbanen.

Vi får instruksjoner om sikkerhet, avstand til foransyklende og hastighet.  Kort tid etter legger vi ut på den gamle banen fra 1904.  Vi har fått beskjed om å ha med oss godt med klær.  Dette forstår vi godt etter å ha syklet gjennom første tunell.  -Det er kaldt.  Vi oppdager også fort hensikten med lyktene vi har fått utdelt.  Inne i tunellene er det bekmørkt.

Som motorsyklist er vi godt vant til å være på hjul, men denne gangen krever det ikke det samme av oss.  Hundrevis av hestekrefter, er byttet ut med to menneskekrefter i stigningene inn mot Sira.  Holder du for stor fart risikerer du avsporing, noe flere av medlemmene i Asker MC-Club erfarer.  -Råkjørere.

På Sirnes stasjon tas vi i mot av selveste stasjonsmesteren Paal Sirnes i flott uniform. Han forteller oss engasjert om Flekkefjordbanens historie.

Navigering er svært så enkelt og GPS blir fullstendig unødvendig.  Du er nærmest nødt til å finne frem enten du vil eller ikke.  Ting går bokstavelig talt på skinner, og ut av tunellene passerer vi Grisefjorden, Lola og Lundevatnet på vei opp til Sirnes.  Et flott landskap som viser seg fra sin beste side i et praktfullt maivær.  Det gjelder å være synkrone ved dresinsykling.  Etter en stund oppdager jeg at makkeren min bremser for å holde farten nede, mens jeg sykler det jeg kan for å forsøke å henge på de foran.

Assistenten til Paal Sirnes lyder navnet «Sjefen». Sjekke han opp på Youtube.

Vi ankommer Sirnes stasjon og møtes av selveste stasjonsmesteren Paal Sirnes i flott uniform. Sammen med «Sjefen» serverer han smaksprøver av det lokale ølet «Bakke Brew», som produseres på det lokale mikrobryggeriet i Sira.  Det blir med smaksprøver, for selv om det nærmest er umulig å få til vinglete kjøring, kan det fort ende opp med avsporing.

En av initiativtakerne Per Ådne Olsen, i full fart på Flekkefjordbanen. På baksetet sitter samboer Heidi Renolen.

Etter å ha snudd dresinen bærer det nedover igjen.  På tilbaketuren merker vi at vi har syklet oppover, så her kan vi nyte utsikten mellom tunellene med minimale anstrengelser.  Vel tilbake på Flekkefjord stasjon er samtlige fornøyde.

En godt bevart hemmelighet

Det er finale i Melodi Gran Prix denne lørdagen vi er i Flekkefjord og det er ingen i Asker MC-Club som benker seg foran tv-apparatet i den ene leiligheten for å se på melodifinalen.  Det er heller ingen medlemmer i Asker MC-Club som koser seg med god drikke og nystekte kyllingvinger utover kvelden mens finalelåtene spilles.  Nei det er absolutt ingen som er interessert i slikt i Asker MC-Club….?

Hjemturen

Skal du østover fra Flekkefjord er mulighetene mange.  Denne gangen følger vi Fv 760 over Lidraget.  Veien ble asfaltert for noen få år siden, er en opplevelse for oss som liker snirklete veier gjennom opprinnelig landskap.  Videre går vår ferd via Byremo, Evje, Treungen, Gautefall, Bø, Notodden og hjem.  Er du gruskjører som meg, finnes mange strekninger å legge inn, med løsere underlag.

Takk for turen, og spesielt takk til Pia Bågoslawsky Blom og Per Ådne Olsen, som la opp turen.

 

Fakta:

Tronåsen:

Veien over Tronåsen er en del av gamle Vestlandske Hovedveg og har åtte skarpe svinger fra Tronvik opp til fylkesgrensen på toppen og tre skarpe svinger ned mot Vest-Agdersiden. Stigning er 1:3 på Rogalandsiden, og 1:4 på Agdersiden.  Veien sto ferdig i 1844, etter 53 års arbeid.  Den er åpen for personbiler og minibusser om sommeren fra ca. 1. mai – 30. september.  Det er forbudt med campingvogn, tilhengere og lignende.  Veien er enveiskjørt fra Tronvik til Sira.  Er du øl-kulturell kan du kjøpe øl fra det lokale mikrobryggeriet «Bakke Brew» i Sira.

Flekkefjordbanen:

I 1894 ble det vedtatt å bygge Egersund – Flekkefjordbanen. Utbyggingen startet i 1897 og banen ble åpnet i 1904 som en smalsporet jernbane.  Det tok syv år å bygge banen og byggingen krevde syv liv.

I en periode var det tre-skinnespor på strekningen fra Flekkefjord til Tronvika.  Da kunne man kjøre smalsporete og normalsporete tog på banen.  I 1944 ble banen bygget om til normalspor og knyttet opp til Sørlandsbanen ved Sira stasjon.  Samtidig ble strekningen Sirnes til Tronviken nedlagt.  Denne strekningen ble senere tatt i bruk som vei, og det er her dagens E39 går.  Siste ordinære tog gikk 31.12.1990.  I dag benyttes banen kun til dresin-sykling.

Avgangstider

Oppmøte hver dag kl. 12:00 og kl. 16:00

Billettpriser

  1. mai – 15. juni, og 1. september – 30. september: Kr. 500,- pr. sykkel med plass til 2 voksne og 2 barn. 16. juni – 31. august: Kr. 600,- pr. sykkel.

Med i prisen følger lån av sykkelhjelm, lykt og refleksvest. Du må beregne litt i overkant av 3 timer tur/retur. Sykler du kl. 12, må du av åpenbare årsaker være tilbake ved start startet i god tid før kl. 16 når neste gruppe starter. Dette er nemlig ingen dobbeltsporet strekning.

GOD TUR.