Alle innlegg av Kyrre Hagen

Til Kreta på glatte veier.

18 – 25 august 2012.

Etter uker med regn, regn og atter regn, var ikke den planlagte vestlandsturen i august like forlokkende. Vi savnet sol. Kan vi ikke bare ta en mc-tur i syden foreslo jeg. Forslaget ble godt mottatt, og vi begynte å lete etter alternativer.

2012-08-22 12.59.06.jpg
Dette bildet sier vel det meste

Halvparten av turene som kom opp på restplasser, gikk til Hellas, og mange av disse til Kreta. Vi lykkes til slutt å få pakketur til Chania for kr 1.300,- pr person. Turen var uspesifisert, men planen var uansett ikke så mange overnattinger på dette hotellet. Vi skulle jo på mc-tur, ta overnatting der det passet.
Vel fremme på Kreta gikk bussen i retning Kissamos, som ligger på den vestlige delen av øya. Vi ble innlosjert på ett OK hotell ett par km utenfor byen Kastelli. Hotellet lå ca 500 meter fra stranden, og hadde eget svømmebasseng, med andre ord helt greit.

Første dagene ble brukt til bading og kos, men mitt hovedfokus var å få leid sykler, og jeg fikk ikke ro på meg før dette var i orden. Vi hadde sjekket priser på nettet, men dette var svært varierende, og med masse gebyrer. Vi tok derfor sjansen på å få leid sykler når vi kom ned. Hotelldirektøren hjalp til, og etter litt frem og tilbake hadde vi fått tak i en Suzuki Frewind 650 til Annette, og en Africa Twin til meg. Syklene skulle leveres neste kveld, vi leide dem for 3 dager, totalt 258 euro for begge syklene, ca halv pris i forhold til prisene vi hadde fått på nettet. Syklene ble levert med låsbare toppkofferter, og låser. Prisen inkluderte dessuten levering og henting på hotellet. Dette var utrolig lettvint. Firmaet het LION. Vi kunne konstantere at de ikke var nye, men i tålig god stand. På Annettes sykkel måtte vi stramme kjedet. Det så forresten ut som kjedesmøring var ett ukjent begrep her nede.

IMGP2248.JPG  IMGP2258.JPG
Klare for avreise                                   Vi nyter utsikten

Neste morgen pakket vi syklene og dro på oppdagelsesreise helt vest på øya. Vi kjørte opp på noen utrolige smale fjellveier. Veiene snodde seg oppover i utrolige svinger. I nesten alle brå svinger står små hus på stolper, med bilder og blomster, som minne om de som har forulykket i trafikken her. Landskapet var tørt, men åssidene var dekket av oliventrær. Kreta kjennetegnes av en frodig natur som stadig er i forandring. Mye av floraen som finnes på Kreta er helt unik. Det er ca. 240 planter og trær som man ikke finner andre steder i verden enn på Kreta. Frukt og grønnsaker produseres året rundt, og kretisk olivenolje er kjent over hele verden for svært høye kvalitet og god smak.

IMGP2249.JPG
Den fantastiske Elafonisi stranden

Vi kom etter hvert frem til den kjente Elafonisi stranda. Dette stedet blir omtalt som det tropiske Kreta, Kretas Maldivene osv. Her er det en flott laguneaktig sandstrand med glassklart vann og pen sand. Vi byttet ut syklene med strandstoler for noen timer, og nøt det klare vannet og den deilige varmen, mens vi spiste lunsj. Etter ett par timer var det på tide å kjøre videre igjen.

2012-08-22 13.21.12.jpg  IMGP2280.JPG
Koselige stopp langs veien

Vi kjørte opp i fjellene igjen, og ned til byen Paleochora på sydkysten. Etter kaffestopp kjørte vi ut av byen igjen. Vi skulle ta til høyre i ett kryss, for så å følge veien mot venstre. Jeg kjørte først, men da jeg skulle legge sykkelen mot venstre var det ikke noe feste i asfalten, og jeg gikk i asfalten med 250 kg Africa Twin oppå ankelen. Farten var ikke stor, men jeg kjente umiddelbart at ankelen hadde fått juling. Vi fikk sykkelen opp igjen, og dro tilbake til kafeen vi hadde stoppet på, for å få hjelp. Det fikk vi til de grader. En svært hjelpsom dame skaffet oss is og smertestillende. Og etter noen timer i ro fortsatte vi turen, vel vitende om at asfalten kunne bli utrolig glatt i varmen. På grunn av uhellet var det like godt å dra tilbake til hotellrommet vi hadde. Vi kom jo allikevel ikke dit vi først hadde planlagt, men fortsatte i stedet dagen etter.

IMGP2260.JPG  IMG_0552.JPG
Når ulykken var ute fikk vi god hjelp

Vi kjørte østover gjennom og forbi Chania. Det var svært varmt i byen. Så kjørte vi igjen opp i høyden, og fikk litt luft. Langs veien stoppet vi på ett lokalt bakeri. Her kjøpte vi ”lichnarkia”, som er søte små paier fylt med mizitraost, blandet med egg og honning. Turen gikk ned noen fantastiske veier til en liten kystby som het Hora Stakion. Her spiste vi lunsj, mens vi kunne se fergetrafikken som gikk langs sydsiden av Kreta, og ut til øya Gavdos. Vi tok oss også tid til noen timer på stranden ved Frangokastello, en gammel festning/ slott på stranden. Slottet ble bygget av venetianerne i 1371-1374 som en garnison til orden i den opprørske Sfakia regionen, for å avskrekke pirater, og for å beskytte venetianske adelen. Lokalbefolkningen har foraktelig kalt slottet Frangokastello, som betyr slottet til Franks (dvs. katolske utlendinger).

frangokastello.jpg  IMGP2290.JPG
Fragokastello                                 Her bestemmer jeg

På ettermiddagen ankommer vi en nydelig by som heter Plakias. Det er glatt, og vi er slitne. Annette trenger å hvile nå, det samme gjør ankelen min. Vi finner ett supert hotell, med en flott leilighet med balkong ut mot havet. Det blir en kjørepils i restauranten før vi deler en deilig kald hvitvin på terrassen, mens sola forsvinner bak fjellene i vest. Det er ett yrende liv i byen, og vi inntar herlig gresk mat på en uterestaurant etter mørkets frembrudd. En super kveld tar slutt på Kretas sydside.

IMGP2301.JPG  IMGP2298.JPG
Kan man ha bedre utsikt enn denne etter en lang kjøredag

Plakias er så fint at vi bestemmer oss for noen timer bading før vi drar videre dagen etterpå. Vannet er krystallklart. Sanden er glovarm. Sitter du med beina i vann, har du snart besøk av små fisker som spiser tørr hud av føttene dine. Vi kjører opp i fjellene igjen. Gjennom landsbyer med små hvitkalkede hus og blå vinduskarmer. Vi passerer høns og geiter. Ei bikkje står bundet i veikanten, tilsynelatende forlatt. Enkelte partier er så tørre at man ikke kan forstå at noe kan vokse her. Like etter kjører vi inn i områder som er frodige, der løvet fra trærne henger langt ut i veien. Vi stopper i byen Armeni, ett lite sted opp i fjellene, og spør en lokal jente hvilke av stedets to tavernaer som serverer den beste maten. Vi går dit vi blir anbefalt, og angrer ikke. Stedets innehaver sier at vi skal få den beste maten vi noen gang har fått. Han serverer oss ”meze”, mange fat med små retter. Nok ett herlig måltid.

IMGP2288.JPG  2012-08-21 14.44.40.jpg
Stopp på øyas sydside

Etter litt kjøring på småveier må vi sette kursen tilbake til Kissamos. Syklene skal hentes i kveldingen. Vi fant fort ut at Kreta er stor nok til flere besøk, og at vi ikke behøvde utforske hele øya denne gangen. Mange flotte steder, og varme, gjør at kjøringen fungerte best med korte etapper. Vi hadde med oss hjelmer, hansker, kjørejakker løse knebeskyttere (for cross) og ryggskinne. Nesten alle her nede kjørte kun med hjelm. Jeg er glad for at ikke vi gjorde som alle disse, veiene er glatte, og turen i bakken hadde gått atskillig verre uten kjøreutstyret.

Vi kan trygt anbefale mc-opplevelser på Kreta. På dagene uten sykkel ble det strand liv og båttur i nydelige omgivelser. Kos deg på svingete veier, men ta det med ro, der det ser glatt ut, er det nemlig glatt.

Annette og Kyrre

DSCN1263.JPG

Kort om øya:
Kreta er den størst av de greske øyer og har vært en turistdestinasjon for nordeuropeere i en mannsalder. De aller fleste reiser herfra med gode minner og et ønske om en snarlig retur. Vi anbefaler at du tar deg tid til å oppdage mer enn Kretas strender, for denne øya er full av mystikk og legender i tillegg til å ha en storslagen natur. Her er dramatisk fjellandskap og variert planteliv. Kreta skal være Zevs fødested og sagnene om Ikaros, Minotauren og kong Minos stammer herfra, og et besøk i ruinbyen Knossos, hvor Minos hersket, er obligatorisk.
Kreta er også den sydligste av de greske øyene og den har et mildt klima året rundt, selv om det kanskje ikke frister med havbading på vinterhalvåret. Snø på fjelltoppene er ikke uvanlig. Luftfuktigheten kan være høy, avhengig av hvor nær kysten du befinner deg.

Kreta tar imot en fjerdedel av alle turister som besøker Hellas og de fleste turistene holder seg på Kretas nordkyst. Selv om det kan være litt vel mange turister til tider, har innbyggerne på Kreta vært flinke til å ta vare på sitt særpreg, og er svært gjestfrie. Hvis du reiser opp i fjellene eller sørkysten, kan du dessuten fortsatt finne områder og strender som omtrent ikke har tilreisende.

Uansett om du ønsker sol og bad, dans og fest, gå i fjellet eller utforske gresk kultur og historie, finner du det du er ute etter på Kreta. Alt fra barnefamilier til eventyrlystne ungdommer og eldre som søker ro og fred har alle forutsetninger for å kose seg på denne vakre Middelhavsperlen.

Del 5 – Delesykkelen

Sveriges verste delesykkel

Sidevognsprosjektet ruller videre, og man oppdager etterhvert at noen ting må skiftes, og at man vil få behov for å reparere litt mer etter hvert. Sykkelen er jo tross alt gammel. Siden jeg skal kjøre på vinteren hadde det jo også vært kjekt med ett ekstra hjulsett. På min gamle XL måtte jeg ut med kr 3.000,- for ett gammelt felgsett. Dette måtte i tillegg repareres, sandblåses, pulverlakkeres og utstyres med nye dekk. Sum summarum ble dette noen av Norges dyreste hjul.

2012-08-05 21.33.30.jpg

Skal man kjøpe en delesykkel er det viktig å skaffe seg denne på ett tidlig stadie, før man har begynt å skaffe seg delene enkeltvis. Jeg begynte derfor å lete på finn, og utvidet med www.blocket.se etter hvert.

Den dukket opp. -Delesykkel 89 modell XT 600 i Sverige for SEK 5.800,-. Jeg forsøkte med e-post uten å lykkes. Så forsøkte jeg å ringe med samme resultat. SMS ble løsningen, og jeg prutet til SEK 5.000,- Vi avtalte henting søndags ettermiddag. Allerede nå burde jeg ha ant ugler i mosen. Helgen kom, og snill nabo lånte meg tilhenger. Jeg stilte inn min GPS og dro av sted, ved gått mot.

Etter gjentatte forsøk fikk jeg til og med svensken i tale på telefonen. Fremme ved adressen ventet en stor stålport med svær hengelås. Svensken dukket opp, og låste meg inn. Jeg kom til en diger gårdsplass, med store gamle uthus på alle kanter. En innheining med noen digre Rottweilere, og en fastbundet hund, blanding mellom Pitbull og Amstaff, sto på gårdsplassen. Det så ikke ut som Svensken representerte oss 99 % ere, heller 1 % folket. Han var snauskalle, og halsen røpte store tattoeringer. En svær Harley sto på gårdsplassen. Første tanke som slo meg var;
– Kommer jeg levende ut herfra igjen, og i tilfelle med hva? Ranet, uten bil, telefon og lommebok?

2012-08-05 21.33.46.jpg  Toll.jpg

Etter å ha hilst på Svensken trillet han ut en sykkel, som heller var ett trist syn. Denne sykkelen var ikke verd SEK 5.000,-. Ikke gikk den i gir, tanken bulkete og mye mer galt. Men felgene og forgaffelen var fin. Sikkert mange andre deler som også er brukbare tenkte jeg. Mens vi forhandlet pris kom det ut den ene ungen etter den andre. – Jeg har 8 barn fortalte Svensken, med en bleieunge på armen. Her på gården hadde svensken kost seg med motorsykler, og formert seg til den store gullmedalje. Uthus på uthus med uendelig plass til rot og skrot.

Svensken lette febrilsk etter papirer på sykkelen, og fikk hele tiden kjeft på telefonen av kjerringa. Han snerret tilbake. Tilslutt var vi enige om SEK 4000,- for elendigheta. Jeg tenkte at blir vi ikke enige her, er det ingen selvfølge at jeg kommer meg herfra.  Heldigvis så papirene på sykkelen ok ut. Med både del 1 og 2 av vognkortet, som også stemte med ramme-nummer. Sykkelen sto imidlertid ikke i Svenskens navn, men på en ”kollega”.  –Jag har 10 motorsyklar, 4 lastebilar, og bilar til sals, sa Svensken. Heldigvis slapp jeg å kjøpe mer.

En time etter ankomst slapp jeg HEL ut av Svenskens gårdsplass. 4.000 svenske riksdaler fattigere, og med den mest miserable XT jeg noen gang har sett, bakpå hengeren. Kontrakt på kjøpet, med diverse forklaringer på at sykkelen var uten heftelser, og kjøpt av rette eier, lå i forsetet sammen med vognkortet.

Du kan ta med deg varer for NOK 6.000,- inn i Norge uten å betale moms, delesykkelen er således lovlig innført. Jeg regnet imidlertid med en god forsinkeles i tollen før alt var godkjent, og valgte derfor gamle Svinesundsbroen for retur til pottitlandet. Ingen våkne tollere var å se.

Toll2.jpg

Nå er vraket i bua, og hugging av sykkelen i full gang. Sidevognshjulet er under restaurering, eksospotta sveisa. Sidevognsforgaffelen er under bearbeiding. Så da er vi bare lykkelige igjen. Når Ole Martin vender tilbake fra sin utenlandsturne med sidevognscrosseren, (Sviestad og Finland), går prosjektet videre, sin skjeve gang. Han tok forresten 7 plass på ”Dansbandscrossen”, så han var ganske fornøyd sist jeg snakket med han. Du skal komme til mål også sa Bulle.